#2 – 2016

#2 – 2016

Rosens røtter

– Jeg tenkte at jeg var i utakt med andre, og at jeg aldri igjen ville klare å lage film, sier Sara Johnsen, kinoaktuell med Rosemari i september.

Dahlsbakkens metode

Etter fjorårets langfilmdebut med Å vende tilbake er 26-årige Henrik Martin Dahlsbakken aktuell med hele to spillefilmer på kino – krimdramaet Sensommer og ekstremsportthrilleren Cave – i tillegg til en kortfilm i Grimstad.

 Adapsjonseffekten

Forlagsbransjen har lenge vært en viktig leverandør av norsk film- og tv-drama. Hva tenker produsenter og forlag om dette samspillet?

Hvorfor filme en bok?

Pyromanen og Gilberts grusomme hevn er to av årets spillefilmer som springer ut av en bok. Hvordan jobber manusforfatteren for å oversette historien til skjermen?

 Berggren

Det tilbys stadig flere skrivekurs og studier i skriving. Vil disse studiene gjøre deg til en forfatter eller skaffe deg jobb? Neppe.

 Kubistiske karakterer

– Mitt ønske var en liten perspektivendring, den lille vridningen, sier Aasne Vaa Greibrokk, kinoaktuell med debuten Alt det vakre, der åtte skuespillere gestalter to karakterer.

Fortekstenes magi
Tv-serierevolusjonen har tatt fortekstene til nye kunstneriske høyder – også i Norge. Vi har snakket med fortekstmakerne bak seriene Okkupert, Frikjent og Mammon.

Kampen om konsulentordningen

Produsent Aage Aaberge etterlyser en evaluering av konsulentsystemet og en diskusjon om konsulentenes mandat. Yngve Sæther og Maria Ekerhovd ønsker også en gjennomgang, men frykter en snik-markedstilpasning.

Det vanskelige regikonseptet

Et regikonsept skal bidra til å skjerpe regissøren forhold til eget filmprosjekt, og samtidig formidle visjonen til støttegivere og samarbeidspartnere. Så hvorfor er det så vanskelig å snakke om det?

Når settet brenner ned

– Jeg lagde et kryss med døråpninger i Pyromanen, til stua, kjøkkenet og gangen. Det ble en måte å vise frem det sosiale designet i familien, forteller Kristine Wilhelmsen som mener at produksjonsdesign handler om å komme seg inn i hodet på regissøren.

Den kreative lyden

Rushprint har tatt turen innom tre av hovedstadens lydstudioer og snakket med lyddesignerne der om filmer og tv-serier de arbeider med.

Lyden av dokumentarfilm

Lenge var det tabu å bruke fiksjonsfilmens virkemidler i en dokumentar, ikke minst i lydarbeidet. For Svenn Jakobsen ble møtet med den danske dokumentarbølgen et vendepunkt i så måte.

Hva gjør filmopptakene med fotografen?

Kristin Johnsons selvbiografiske Cameraperson er en refleksjon over fotografens rolle og plass i verden, der hun stiller helt sentrale spørsmål, mener dokumentarist Beate Arnestad.

 – Vårt mandat er å være lokalpatrioter

– De første investorene som gikk inn i Fuzz hadde nok ikke regnet med å se de pengene igjen, forteller Lars Marøy som leder Norges mest suksessfulle filmfond som nylig fylte 10 år.

Jakten på den perfekte location

Locationbruken er perfekt når seeren ikke legger så mye merke til det, mener to av våre mest erfarne location scouts, Per Henry Borch og Brynjulv Wasa.

Den norske snømannen

Tor Arne Øvrebø har engasjert 400 norske filmarbeidere, 923 leverandører og 2000 statister i tidenes største filmproduksjon på norsk jord. Det er på tide å gjøre opp status.

Å finne et vondt og vakkert utsnitt

– Publikum trenger ikke å bli fortalt at seksuelle overgrep er fælt. Intensjonen var å ta denne relasjonen på alvor, uten å dømme, forteller Marius Myrmel om novellefilmen Frysninger.

Om å våge å forbli i det undrende

Å uttrykke ambivalens er noe av det vanskeligste å gjøre på film. Itonje Søimer Guttormsen forteller om utfordringen i novellefilmen Retrett med å skape en hovedrolle som omgivelsene ikke forstår seg på.

Hemmelig legende

– I vårt samfunn er det nærmest en styrke å mangle empati, hevder Jørn Utkilen. Hans nyeste film handler om skranglepop-artisten Arvid Sletta.

Arbeidet med filmarven trappes opp

Nasjonalbiblioteket og Eirik Frisvold Hanssen varsler økt utgivelsestakt for kjente og ukjente spillefilmklassikere.

Bak Disneys kulisser

– Å holde på publikums oppmerksomhet krever en verden som virker autentisk, sier Mary Walsh, leder for Disneys animasjonsbibliotek. Hun avslører at tapetene i Frost-palasset er inspirert av et eldresenter i Trondheim.

Virtual Reality – er det alvor nå?

Steven Spielberg brukte årets Cannes-festival til å advare mot Virtual Reality og kalte teknologien farlig for filmfortellingen. Betyr det at VR er blitt en seriøs utfordrer til filmen? Elin Festøy tar oss gjennom de siste nybrottene fra Tribeca og Cannes.

#2 – 2016

#2 – 2016

Rosens røtter

– Jeg tenkte at jeg var i utakt med andre, og at jeg aldri igjen ville klare å lage film, sier Sara Johnsen, kinoaktuell med Rosemari i september.

Dahlsbakkens metode

Etter fjorårets langfilmdebut med Å vende tilbake er 26-årige Henrik Martin Dahlsbakken aktuell med hele to spillefilmer på kino – krimdramaet Sensommer og ekstremsportthrilleren Cave – i tillegg til en kortfilm i Grimstad.

 Adapsjonseffekten

Forlagsbransjen har lenge vært en viktig leverandør av norsk film- og tv-drama. Hva tenker produsenter og forlag om dette samspillet?

Hvorfor filme en bok?

Pyromanen og Gilberts grusomme hevn er to av årets spillefilmer som springer ut av en bok. Hvordan jobber manusforfatteren for å oversette historien til skjermen?

 Berggren

Det tilbys stadig flere skrivekurs og studier i skriving. Vil disse studiene gjøre deg til en forfatter eller skaffe deg jobb? Neppe.

 Kubistiske karakterer

– Mitt ønske var en liten perspektivendring, den lille vridningen, sier Aasne Vaa Greibrokk, kinoaktuell med debuten Alt det vakre, der åtte skuespillere gestalter to karakterer.

Fortekstenes magi
Tv-serierevolusjonen har tatt fortekstene til nye kunstneriske høyder – også i Norge. Vi har snakket med fortekstmakerne bak seriene Okkupert, Frikjent og Mammon.

Kampen om konsulentordningen

Produsent Aage Aaberge etterlyser en evaluering av konsulentsystemet og en diskusjon om konsulentenes mandat. Yngve Sæther og Maria Ekerhovd ønsker også en gjennomgang, men frykter en snik-markedstilpasning.

Det vanskelige regikonseptet

Et regikonsept skal bidra til å skjerpe regissøren forhold til eget filmprosjekt, og samtidig formidle visjonen til støttegivere og samarbeidspartnere. Så hvorfor er det så vanskelig å snakke om det?

Når settet brenner ned

– Jeg lagde et kryss med døråpninger i Pyromanen, til stua, kjøkkenet og gangen. Det ble en måte å vise frem det sosiale designet i familien, forteller Kristine Wilhelmsen som mener at produksjonsdesign handler om å komme seg inn i hodet på regissøren.

Den kreative lyden

Rushprint har tatt turen innom tre av hovedstadens lydstudioer og snakket med lyddesignerne der om filmer og tv-serier de arbeider med.

Lyden av dokumentarfilm

Lenge var det tabu å bruke fiksjonsfilmens virkemidler i en dokumentar, ikke minst i lydarbeidet. For Svenn Jakobsen ble møtet med den danske dokumentarbølgen et vendepunkt i så måte.

Hva gjør filmopptakene med fotografen?

Kristin Johnsons selvbiografiske Cameraperson er en refleksjon over fotografens rolle og plass i verden, der hun stiller helt sentrale spørsmål, mener dokumentarist Beate Arnestad.

 – Vårt mandat er å være lokalpatrioter

– De første investorene som gikk inn i Fuzz hadde nok ikke regnet med å se de pengene igjen, forteller Lars Marøy som leder Norges mest suksessfulle filmfond som nylig fylte 10 år.

Jakten på den perfekte location

Locationbruken er perfekt når seeren ikke legger så mye merke til det, mener to av våre mest erfarne location scouts, Per Henry Borch og Brynjulv Wasa.

Den norske snømannen

Tor Arne Øvrebø har engasjert 400 norske filmarbeidere, 923 leverandører og 2000 statister i tidenes største filmproduksjon på norsk jord. Det er på tide å gjøre opp status.

Å finne et vondt og vakkert utsnitt

– Publikum trenger ikke å bli fortalt at seksuelle overgrep er fælt. Intensjonen var å ta denne relasjonen på alvor, uten å dømme, forteller Marius Myrmel om novellefilmen Frysninger.

Om å våge å forbli i det undrende

Å uttrykke ambivalens er noe av det vanskeligste å gjøre på film. Itonje Søimer Guttormsen forteller om utfordringen i novellefilmen Retrett med å skape en hovedrolle som omgivelsene ikke forstår seg på.

Hemmelig legende

– I vårt samfunn er det nærmest en styrke å mangle empati, hevder Jørn Utkilen. Hans nyeste film handler om skranglepop-artisten Arvid Sletta.

Arbeidet med filmarven trappes opp

Nasjonalbiblioteket og Eirik Frisvold Hanssen varsler økt utgivelsestakt for kjente og ukjente spillefilmklassikere.

Bak Disneys kulisser

– Å holde på publikums oppmerksomhet krever en verden som virker autentisk, sier Mary Walsh, leder for Disneys animasjonsbibliotek. Hun avslører at tapetene i Frost-palasset er inspirert av et eldresenter i Trondheim.

Virtual Reality – er det alvor nå?

Steven Spielberg brukte årets Cannes-festival til å advare mot Virtual Reality og kalte teknologien farlig for filmfortellingen. Betyr det at VR er blitt en seriøs utfordrer til filmen? Elin Festøy tar oss gjennom de siste nybrottene fra Tribeca og Cannes.

MENY