Denne februar/mars-utgaven av Rushprint er på gaten i uke 9.
Her kan du lese følgende saker:
–Nyskapningen hemmes
Den økonomiske krisen rammer TV-kanalenes satsning på eksterne produksjoner og nyskapningen i norsk TV.
Fra Alnabru til Berlin
–Man trenger ikke velge mellom latter og alvor, mener Hans Petter Moland om En ganske snill mann, som vant publikumsprisen i Berlin med sitt skakkjørte og elskelige rollegalleri.
Winding Refns nye ansikt
-Jeg har aldri brydd meg om vikingfilmer, forteller Nikolas Winding Refn om Valhalla Rising, der han sammen med Roy Jacobsen har skapt filmhistoriens mest ukonvensjonelle vikingepos.
Å bryte taushetsseglet
– Jeg var ikke forberedt på at det skulle bli så mye motstand. Men jo mer jeg gravde, jo mer skjønte jeg at dette er ganske nær fortid, forteller Benedicte M. Orvung om Strengt Hemmelig.
Alene og truet
– Det er ekkelt når man står der alene, forteller Guro Saniola Bjerk om truslene som fulgte etter Fjellfinnhua. Hun etterlyser et uavhengig etisk råd som kan beskytte dokumentaristers rettigheter.
–Vi forventer juling
– Jeg vil si at filmen har en viss fandenivoldskhet over seg, og det bør den ha, forteller regissør Terje Rangnes om En helt vanlig dag på jobben.
Norsk exploitation – finnes det?
Den nye norske filmen Hora er kanskje Norges første rendyrkede exploitationfilm. Men det finnes mange tilløp i norsk filmhistorie – fra Dæmonen i 1911 til 1970-tallets skildring av fri sex.
Portrettet: Stein-Roger Bull
– Jeg har liten tro på konsulentordningen, forteller Stein-Roger Bull. Men han tror på norsk film, en nordisk kulturkanal og en oppfølger til Mot Moskva.
-Vi må tenke nytt
– Vi må alle tenke nytt for ikke å miste muligheter i et marked i rask endring, mener Stine Helgeland, ny lanseringsdirektør i Norsk filminstitutt.
– Vi må ikke sove i timen
Lanseringsarbeidet med norsk film er i støpeskjeen. Vi spurte noen norske bransjeaktører om hvor de mener skoen trykker i det norske lanseringsarbeidet.
Hvem vil ha norsk film?
Er det eksotiske filmer med nasjonale stereotyper utenlandske distributører ønsker fra Norge? Vi har spurt et knippe internasjonale festivalledere og distributører.
Kunstnerne kommer!
I Storbritannia inntar billedkunstnere registolen med stor suksess i filmer som Hunger og Nowhere Man. Men her hjemme ser vi lite til samme tendensen.
Östlunds metode
-I stedet for å benytte den tradisjonelle produksjonsmodellen, må man la selve filmens idé styre prosessen, mener Ruben Östlund som har tatt den svenske filmen noen skritt videre med sin siste film, Play.
I Fellinis manesje
Det er ikke bare i kinoaktuelle Nine at Federico Fellinis storverk 8 ½ er en sentral referanse. Filmens tema er ikke bare en hver filmskapers våte drøm, men skulle også foregripe vår tids bekjennelseskultur.
Den norske filmdebatten
Når filmdebatten reises, handler den alltid om at norsk film plutselig igjen har blitt så dårlig. Kan filmskaperne og kritikerne noensinne møtes på en meningsfull debattarena?
Stanislavskijs metode
Stanislavskij-basert metodikk har hatt enorm innflytelse på den unge delen av norske skuespillere. I vår nye serie om skuespillerkunst forteller regissør og pedagog Tyra Tønnesen om sin erfaring med metoden.
Mye action på lite tid
– På de fire filmene jeg har laget har opptakstiden blitt kortere for hver gang. Det er en farlig tendens, mener regissør Lars Berg, som er aktuell med Asfaltenglene.
Storstilt sørnorsk mobilisering
Yohan er en av de dyreste barnefilmene i norsk filmhistorie. Uten sørnorske investorer og storstilt lokal mobilisering ville filmen aldri blitt noe av.
Berggren
Det er med tv-serier som med sex, egentlig. Det hjelper lite å lese om det i lengden.
Directors Cut
”Mannlige helter blir spennende fordi de utsettes for fristelser og skuddsår. Vis meg en moderne kvinnerolle som har skyld i sin egen ulykke”.
Close-Up
Den avsindige kinosuksessen til James Camerons Avatar viser ettertrykkelig at Filmen lever, i stadig flere dimensjoner.
Fagfunksjonen
Som 14-åring knakk han tre fingre da en selvlaget bombe gikk av i hånden hans. I høst jobbet han som pyrotekniker på Kommandør Treholt og Ninjatroppen.
Mellom himmel og Hollywood
Det er noe grunnleggende absurd med det å skulle vurdere hvilken regissør som er best, med mindre alle de nominerte har regissert det samme manuset.
Månedens talent: Andreas J. Riiser
I arbeidet med manus til sin første spillefilm bruker Andreas J. Riiser workshops med skuespillere og fullt team til å jobbe frem karakterene og historien.