B-filmens «gudfar» er gått bort.

B-filmens «gudfar» er gått bort.

«Indiefilmens gudfar». «King of the B’s». Roger Corman, som er gått bort i en alder av 98, hadde mange kallenavn som vitner om stor innflytelse.

Foto: fra en av Cormans mer utpregede B-film-produksjoner.

Den legendariske «B-filmkongen» Roger Corman, som siden 1960-tallet var en pionér innen amerikansk indie- og lavbudsjettfilm, er gått bort i en alder av 98. Hans innflytelse på amerikansk film, og dermed også internasjonal film, har vært betydelig.

Ved å vise at en annen produksjonsmodell enn den man predikerte i Hollywood var mulig, åpnet han opp for en ny generasjon filmskapere på 1960- og 70-tallet som skulle revolusjonere amerikansk film. Hos ham gikk den nye generasjonen sin skole: Coppola, Scorsese, Demme, Bogdanovich, DeNiro, Burstyn, Nicholson – for å nevne noen. De fikk alle sin sjanse hos Corman og ble formet av erfaringen.

Corman var ingen raffinert filmkunstner, eller «auteur», men en altmuligmann med teft og en enestående evne til å vende begrensninger til egen fordel. Han var en stor inspirator og mentor for den nye «rock’n roll-generasjonen» på 1960/70-tallet som sto i opposisjon til Hollywood. Og han tjente etter eget sigende penger på alle filmene sine.

Cormans indie-imperium, som i hovedsak besto av selskapene New World Pictures og Concorde/New Horizons, var like aktivt som et mellomstort studio, skriver Variety. Han spesialiserte seg i fartsfylte sjangerfilmer med lavt budsjett – skrekk, action, science fiction, til og med litt familiehygge.

I løpet av nesten et halvt århundre tok han over B-filmmarkedet, som stort sett hadde forsvunnet i kjølvannet av tv, og holdt det i live nesten på egenhånd. Helt fram til nittitallet produserte han såkalte B-filmer for 5 millioner dollar og under og rullet dem ut for video- og tv-utgivelse, forteller Variety.

Corman skulle også bli sentral for distribusjon av europeisk arthousefilm som på 1960 og 70-tallet utgjorde en stor andel av det amerikanske arthousemarkedet. Han distribuerte blant annet Bergman og Fellinis filmer. Men hans samarbeid med filmstudioene ble ofte en frustrerende opplevelse for den initiativrike produsenten.

Han var misfornøyd med sin satsing på «store» filmer for Columbia Pictures da ledere der la seg opp i budsjettene hans. Han ble uavhengig igjen og produserte The Wild Angels (1974), en motorsykkelfilm med Peter Fonda som kostet 360 000 dollar og tjente inn 25 millioner dollar. En typisk Corman-manøver.

I 1998 mottok han den første produsentprisen som Cannesfestivalen har delt ut. I 2006 mottok han David O. Selznick-prisen fra Producers Guild of America. Samme år var filmen hans Fall of the House of Usher blant de 25 filmene som ble valgt ut til National Film Registry, en samling av betydelige filmer som skal bevares av Library of Congress.

Da Corman ble tildelt en Oscar ved AMPAS’ første Governors Awards-seremoni i november 2009, hyllet Ron Howard ham for å ha ansatt kvinner i sentrale stillinger og kreative jobber, samt for å ha gitt dem vesentlige roller, og Walter Moseley mente at Corman representerte «en av få åpne dører» uavhengig av alder, etnisitet og kjønn.

B-filmens «gudfar» er gått bort.

B-filmens «gudfar» er gått bort.

«Indiefilmens gudfar». «King of the B’s». Roger Corman, som er gått bort i en alder av 98, hadde mange kallenavn som vitner om stor innflytelse.

Foto: fra en av Cormans mer utpregede B-film-produksjoner.

Den legendariske «B-filmkongen» Roger Corman, som siden 1960-tallet var en pionér innen amerikansk indie- og lavbudsjettfilm, er gått bort i en alder av 98. Hans innflytelse på amerikansk film, og dermed også internasjonal film, har vært betydelig.

Ved å vise at en annen produksjonsmodell enn den man predikerte i Hollywood var mulig, åpnet han opp for en ny generasjon filmskapere på 1960- og 70-tallet som skulle revolusjonere amerikansk film. Hos ham gikk den nye generasjonen sin skole: Coppola, Scorsese, Demme, Bogdanovich, DeNiro, Burstyn, Nicholson – for å nevne noen. De fikk alle sin sjanse hos Corman og ble formet av erfaringen.

Corman var ingen raffinert filmkunstner, eller «auteur», men en altmuligmann med teft og en enestående evne til å vende begrensninger til egen fordel. Han var en stor inspirator og mentor for den nye «rock’n roll-generasjonen» på 1960/70-tallet som sto i opposisjon til Hollywood. Og han tjente etter eget sigende penger på alle filmene sine.

Cormans indie-imperium, som i hovedsak besto av selskapene New World Pictures og Concorde/New Horizons, var like aktivt som et mellomstort studio, skriver Variety. Han spesialiserte seg i fartsfylte sjangerfilmer med lavt budsjett – skrekk, action, science fiction, til og med litt familiehygge.

I løpet av nesten et halvt århundre tok han over B-filmmarkedet, som stort sett hadde forsvunnet i kjølvannet av tv, og holdt det i live nesten på egenhånd. Helt fram til nittitallet produserte han såkalte B-filmer for 5 millioner dollar og under og rullet dem ut for video- og tv-utgivelse, forteller Variety.

Corman skulle også bli sentral for distribusjon av europeisk arthousefilm som på 1960 og 70-tallet utgjorde en stor andel av det amerikanske arthousemarkedet. Han distribuerte blant annet Bergman og Fellinis filmer. Men hans samarbeid med filmstudioene ble ofte en frustrerende opplevelse for den initiativrike produsenten.

Han var misfornøyd med sin satsing på «store» filmer for Columbia Pictures da ledere der la seg opp i budsjettene hans. Han ble uavhengig igjen og produserte The Wild Angels (1974), en motorsykkelfilm med Peter Fonda som kostet 360 000 dollar og tjente inn 25 millioner dollar. En typisk Corman-manøver.

I 1998 mottok han den første produsentprisen som Cannesfestivalen har delt ut. I 2006 mottok han David O. Selznick-prisen fra Producers Guild of America. Samme år var filmen hans Fall of the House of Usher blant de 25 filmene som ble valgt ut til National Film Registry, en samling av betydelige filmer som skal bevares av Library of Congress.

Da Corman ble tildelt en Oscar ved AMPAS’ første Governors Awards-seremoni i november 2009, hyllet Ron Howard ham for å ha ansatt kvinner i sentrale stillinger og kreative jobber, samt for å ha gitt dem vesentlige roller, og Walter Moseley mente at Corman representerte «en av få åpne dører» uavhengig av alder, etnisitet og kjønn.

MENY