Oddvar Bull Tuhus – fra vampyr til sosialdemokrat (+)

Oddvar Bull Tuhus – fra vampyr til sosialdemokrat (+)

En mangelvare i norsk filmhistorie er memoarlitteratur fra de som har skapt historien. Med boka «Filmen og livet» gir filmregissøren Oddvar Bull Tuhus derfor et velkomment nytt perspektiv på norsk film fra 1960-tallet og fram til i dag.

Denne saken krever abonnement. Du kan tegne års- eller månedsabonnement som gir deg tilgang på en lang rekke nyheter og fordypende artikler på rushprint.no hver eneste uke.
 

Hvis du har abonnert på magasinet, skal du ha fått tilsendt informasjon om hvordan du kan overføre ditt abonnement til digitalt format.
 

Har du ikke fått dette, ta kontakt med oss på e-post: abonnement@rushprint.no
 

LOGG INN RUSHPRINT ABONNEMENT
Høstens største filmmirakel

Høstens største filmmirakel

I høst viser et filmrestaureringsprosjekt oss en mirakuløs fødsel – filmen selv. Det er brødrene Lumières tidligste produksjon som nå gjenoppstår i ypperste bildekvalitet i filmen «Lumière! Eventyret begynner» som får norsk kinopremiere denne uken.

«Krigerens hjerte» – en annerledes norsk krigsfilm

«Krigerens hjerte» – en annerledes norsk krigsfilm

«Krigerens hjerte» var annerledes fordi den ikke portretterte kjente krigshelter eller skjellsettende begivenheter i vår krigshistorie, men viste de uløselige dilemmaene vanlige folk kjempet med og tapte mot under krigens vilkårlige og nådeløse gang. I sommer fylte filmen 25 år.

Klassikeren som viste vei

Klassikeren som viste vei

Nils Gaups debutfilm Veiviseren (1987) er båret fram av samisk mytestoff og er selv omgitt av myter om tilblivelsen. Morten Barth ser tilbake på en norsk filmklassiker som slo inn flere dører i norsk film da den kom, og som i år fyller 30 år.

En moderne klassiker har rundet 50

En moderne klassiker har rundet 50

Henning Carlsens film «Sult» er filmen der alt klaffet, sa regissøren selv. Så har den da også blitt stående som en klassiker i både norsk, dansk og svensk filmhistorie. «Sult» var nemlig også den aller første skandinaviske co-produksjonen i spillefilmformat. Nylig rundet filmen 50 år.

Da Per Oscarsson lagde skandale på Continental

Da Per Oscarsson lagde skandale på Continental

– Så mange i min generasjon var med på produksjonen i en eller annen funksjon, og vi lærte mye, ikke minst fordi Sult også utfordret vårt filmsyn, forteller Anja Breien om klassikeren som nylig rundet 50 år.

Fra arkivet: På sporet av en glemt klassiker

Fra arkivet: På sporet av en glemt klassiker

‘Kaksen på Øverland’ representerte sammen med ‘Fante-Anne’ en lovende start på nyorienteringen i norsk film på 1920-tallet. Så hvorfor havnet filmen ufortjent i skyggen av ‘Fante-Anne’? Morten Barth forteller her historien om hvordan en film nesten ble skrevet ut av norsk filmhistorie blant annet fordi den kom på kant med det kommunale kinosystemet.

Fra arkivet: Vår olje og vår makt

Fra arkivet: Vår olje og vår makt

Etter over 40 års oljeeventyr som har endret Norge fundamentalt, er det laget få filmer og tv-serier som nærmer seg denne omveltningen. Hvorfor har kritiske filmblikk på olje-Norge vært så få, spør Morten Barth og tar oss med gjennom oljealderens filmografi.

Krigsfilmene vi aldri fikk se

Krigsfilmene vi aldri fikk se

Generasjoner av norske filmskapere har sett Norges krigshistorie, hver på sin måte. Noen av filmene ble klassikere – andre prosjekter ble aldri noe av. Her er noen av filmene vi aldri fikk se.  

Det brenner ennå

Det brenner ennå

Arne Skouens «Det brenner i natt!» er en av norsk films mest intense psykologiske portretter. 60 år etter deltakelsen i hovedprogrammet i Cannes er det som om historien selv vil holde liv i filmen, skriver Morten Barth.

Mens vi venter på Langlois

Mens vi venter på Langlois

Henri Langlois ville nylig ha fylt 100 år. Han huskes mest for å ha vekket vår bevissthet om verdens filmarv, kanskje særlig den franske. Hva forteller hans liv og virke om dagens begredelige tilstand for filmarven, ikke minst her til lands?

Den norske filmarvestriden

Den norske filmarvestriden

Det er vanskelig å se at vi kan få fullgod tilgang på filmarven uten et systematisk arbeid, delegert til én instans med klare mål, skriver Morten Barth. Hvor klokt er det delte formidlingsansvaret, mellom Norsk filminstitutt og Nasjonalbiblioteket, over ti år etter at verneplanen påpekte det som en svakhet?

Norsk politisk sensur og selvsensur – del II

Norsk politisk sensur og selvsensur – del II

For hundre år siden ble filmsensuren innført for å beskytte oss mot skildringer av sex, vold, blasfemi og alminnelig forrående handlinger. I den andre av to artikler, ser Morten Barth tilbake på den lovpålagte sensuren som også førte med seg to andre former – politisk sensur og selvsensur.

Norsk politisk sensur og selvsensur – del I

Norsk politisk sensur og selvsensur – del I

For hundre år siden ble filmsensuren innført for å beskytte oss mot skildringer av sex, vold, blasfemi og alminnelig forrående handlinger. I den første av to artikler, ser Morten Barth tilbake på den lovpålagte sensuren som også førte med seg to andre former – politisk sensur og selvsensur.

Oslokinoen – i fellesskapet og kapitalens ånd

Oslokinoen – i fellesskapet og kapitalens ånd

På overflaten har det gått nesten umerkelig, som mange historiske begivenheter: Oslos kinoer har gått fra å være vårt felleseie, til privat utenlandsk eierskap. Morten Barth ser tilbake på en unik epoke i både norsk og internasjonal filmhistorie.

MENY