«Kaksen på Øverland» representerte sammen med «Fante-Anne» en lovende start på nyorienteringen i norsk film på 1920-tallet. Så hvorfor havnet filmen ufortjent i skyggen av ‘Fante-Anne’? Morten Barth forteller her historien om hvordan en film nesten ble skrevet ut av norsk filmhistorie blant annet fordi den kom på kant med det kommunale kinosystemet.
Det er mye man ikke trenger å vite eller tenke noe særlig over for fortsatt å kunne nyte Olsenbandenfilmene, som denne uken vises i sin helhet under Oslo Pix. Her er noe av det.
«Lumière! Eventyret begynner», som vises på Cinemateket de neste ukene, kaller på både undring og nostalgi, mener Morten Barth. ”Filmene er presise og talende bildekomposisjoner som mesterlig fanger inn sin tid – de viser oss hvor rik filmen var fra første øyeblikk, og peker mot noen av de fruktbare veiene den skulle ta”.
Har man opplevd den analoge filmens magi både på et filmsett, i et klipperom og i en gammeldags kino, er "Cinema Paradiso" en stadig større og rikere opplevelse etter som årene går. Morten Barth tar et gjensyn med den kinoaktuelle klassikeren som er en hyllest til kinoen som arena for både det virkelige livet og fiksjonen.
For 30 år siden kunne vi se sammenbruddet etter menneskeskapte klimaendringer i den norske filmen «Sweetwater». Det er en storslagen visjon av en film som mange valgte å riste av seg snarest mulig. Idag er den tragisk glemt, men mer aktuell enn noen gang, mener Morten Barth.
En mangelvare i norsk filmhistorie er memoarlitteratur fra de som har skapt historien. Med boka «Filmen og livet» gir filmregissøren Oddvar Bull Tuhus derfor et velkomment nytt perspektiv på norsk film fra 1960-tallet og fram til i dag.
«Krigerens hjerte» var annerledes fordi den ikke portretterte kjente krigshelter eller skjellsettende begivenheter i vår krigshistorie, men viste de uløselige dilemmaene vanlige folk kjempet med og tapte mot under krigens vilkårlige og nådeløse gang. I sommer fylte filmen 25 år.
Nils Gaups debutfilm Veiviseren (1987) er båret fram av samisk mytestoff og er selv omgitt av myter om tilblivelsen. Morten Barth ser tilbake på en norsk filmklassiker som slo inn flere dører i norsk film da den kom, og som i år fyller 30 år.
Henning Carlsens film «Sult» er filmen der alt klaffet, sa regissøren selv. Så har den da også blitt stående som en klassiker i både norsk, dansk og svensk filmhistorie. «Sult» var nemlig også den aller første skandinaviske co-produksjonen i spillefilmformat. Nylig rundet filmen 50 år.
– Så mange i min generasjon var med på produksjonen i en eller annen funksjon, og vi lærte mye, ikke minst fordi Sult også utfordret vårt filmsyn, forteller Anja Breien om klassikeren som nylig rundet 50 år.
Det går en strøm av flyktninger og asylsøkere gjennom Europa – og europeisk film. Morten Barth tar oss på en reise gjennom noen av filmhistoriens mange fortellinger om de store folkevandringene.
Etter over 40 års oljeeventyr som har endret Norge fundamentalt, er det laget få filmer og tv-serier som nærmer seg denne omveltningen. Hvorfor har kritiske filmblikk på olje-Norge vært så få, spør Morten Barth og tar oss med gjennom oljealderens filmografi.
Generasjoner av norske filmskapere har sett Norges krigshistorie, hver på sin måte. Noen av filmene ble klassikere – andre prosjekter ble aldri noe av. Her er noen av filmene vi aldri fikk se.
Arne Skouens «Det brenner i natt!» er en av norsk films mest intense psykologiske portretter. 60 år etter deltakelsen i hovedprogrammet i Cannes er det som om historien selv vil holde liv i filmen, skriver Morten Barth.
Henri Langlois ville nylig ha fylt 100 år. Han huskes mest for å ha vekket vår bevissthet om verdens filmarv, kanskje særlig den franske. Hva forteller hans liv og virke om dagens begredelige tilstand for filmarven, ikke minst her til lands?
Det er vanskelig å se at vi kan få fullgod tilgang på filmarven uten et systematisk arbeid, delegert til én instans med klare mål, skriver Morten Barth. Hvor klokt er det delte formidlingsansvaret, mellom Norsk filminstitutt og Nasjonalbiblioteket, over ti år etter at verneplanen påpekte det som en svakhet?
