Rushes

«Cold War» triumferte under European Film Awards

Magnus Thomassen ny direktør i Mediefondet Zefyr

50 norske filmer kjøpes inn til Filmbib

SF Studios kjøper Paradox

Tanya N. Badendyck blir dramaansvarlig for Viaplay

Siste innlegg

Mellom skapelsesprosessen og opplevelsen

2018 – året da kinofilmen slo tilbake og humoren ble ufarlig

– Jeg er litt lei bøtteknottene i norsk film

Wisting og visjonen – hvordan holde på kvaliteten i en monumental dramaserie (+)

– HBO Nordic skal både oppfylle og bryte med seernes forventninger(+)

Gjensyn med Cinema Paradiso (+)

Har man opplevd den analoge filmens magi både på et filmsett, i et klipperom og i en gammeldags kino, er "Cinema Paradiso" en stadig større og rikere opplevelse etter som årene går. Morten Barth tar et gjensyn med den kinoaktuelle klassikeren som er en hyllest til kinoen som arena for både det virkelige livet og fiksjonen.

Denne saken krever abonnement. Du kan tegne års- eller månedsabonnement som gir deg tilgang på en lang rekke nyheter og fordypende artikler på rushprint.no hver eneste uke.

Hvis du har abonnert på magasinet, skal du ha fått tilsendt informasjon om hvordan du kan overføre ditt abonnement til digitalt format.

Har du ikke fått dette, ta kontakt med oss på e-post: abonnement@rushprint.no

LOGG INN RUSHPRINT ABONNEMENT

Fra arkivet: Sweetwater – 30 år etter

For 30 år siden kunne vi se sammenbruddet etter menneskeskapte klimaendringer i den norske filmen «Sweetwater». Det er en storslagen visjon av en film som mange valgte å riste av seg snarest mulig. Idag er den tragisk glemt, men mer aktuell enn noen gang, mener Morten Barth.

Oddvar Bull Tuhus – fra vampyr til sosialdemokrat (+)

En mangelvare i norsk filmhistorie er memoarlitteratur fra de som har skapt historien. Med boka «Filmen og livet» gir filmregissøren Oddvar Bull Tuhus derfor et velkomment nytt perspektiv på norsk film fra 1960-tallet og fram til i dag.

Denne saken krever abonnement. Du kan tegne års- eller månedsabonnement som gir deg tilgang på en lang rekke nyheter og fordypende artikler på rushprint.no hver eneste uke.

Hvis du har abonnert på magasinet, skal du ha fått tilsendt informasjon om hvordan du kan overføre ditt abonnement til digitalt format.

Har du ikke fått dette, ta kontakt med oss på e-post: abonnement@rushprint.no

LOGG INN RUSHPRINT ABONNEMENT

Høstens største filmmirakel

I høst viser et filmrestaureringsprosjekt oss en mirakuløs fødsel – filmen selv. Det er brødrene Lumières tidligste produksjon som nå gjenoppstår i ypperste bildekvalitet i filmen «Lumière! Eventyret begynner» som får norsk kinopremiere denne uken.

«Krigerens hjerte» – en annerledes norsk krigsfilm

«Krigerens hjerte» var annerledes fordi den ikke portretterte kjente krigshelter eller skjellsettende begivenheter i vår krigshistorie, men viste de uløselige dilemmaene vanlige folk kjempet med og tapte mot under krigens vilkårlige og nådeløse gang. I sommer fylte filmen 25 år.

Klassikeren som viste vei

Nils Gaups debutfilm Veiviseren (1987) er båret fram av samisk mytestoff og er selv omgitt av myter om tilblivelsen. Morten Barth ser tilbake på en norsk filmklassiker som slo inn flere dører i norsk film da den kom, og som i år fyller 30 år.

En moderne klassiker har rundet 50

Henning Carlsens film «Sult» er filmen der alt klaffet, sa regissøren selv. Så har den da også blitt stående som en klassiker i både norsk, dansk og svensk filmhistorie. «Sult» var nemlig også den aller første skandinaviske co-produksjonen i spillefilmformat. Nylig rundet filmen 50 år.

Da Per Oscarsson lagde skandale på Continental

– Så mange i min generasjon var med på produksjonen i en eller annen funksjon, og vi lærte mye, ikke minst fordi Sult også utfordret vårt filmsyn, forteller Anja Breien om klassikeren som nylig rundet 50 år.

Fra arkivet: På sporet av en glemt klassiker

‘Kaksen på Øverland’ representerte sammen med ‘Fante-Anne’ en lovende start på nyorienteringen i norsk film på 1920-tallet. Så hvorfor havnet filmen ufortjent i skyggen av ‘Fante-Anne’? Morten Barth forteller her historien om hvordan en film nesten ble skrevet ut av norsk filmhistorie blant annet fordi den kom på kant med det kommunale kinosystemet.

Hva ville filmen vært uten de store folkevandringene?

Det går en strøm av flyktninger og asylsøkere gjennom Europa – og europeisk film. Morten Barth tar oss på en reise gjennom noen av filmhistoriens mange fortellinger om de store folkevandringene.

Fra arkivet: Vår olje og vår makt

Etter over 40 års oljeeventyr som har endret Norge fundamentalt, er det laget få filmer og tv-serier som nærmer seg denne omveltningen. Hvorfor har kritiske filmblikk på olje-Norge vært så få, spør Morten Barth og tar oss med gjennom oljealderens filmografi.

Krigsfilmene vi aldri fikk se

Generasjoner av norske filmskapere har sett Norges krigshistorie, hver på sin måte. Noen av filmene ble klassikere – andre prosjekter ble aldri noe av. Her er noen av filmene vi aldri fikk se.

Det brenner ennå

Arne Skouens «Det brenner i natt!» er en av norsk films mest intense psykologiske portretter. 60 år etter deltakelsen i hovedprogrammet i Cannes er det som om historien selv vil holde liv i filmen, skriver Morten Barth.

Mens vi venter på Langlois

Henri Langlois ville nylig ha fylt 100 år. Han huskes mest for å ha vekket vår bevissthet om verdens filmarv, kanskje særlig den franske. Hva forteller hans liv og virke om dagens begredelige tilstand for filmarven, ikke minst her til lands?

Den norske filmarvestriden

Det er vanskelig å se at vi kan få fullgod tilgang på filmarven uten et systematisk arbeid, delegert til én instans med klare mål, skriver Morten Barth. Hvor klokt er det delte formidlingsansvaret, mellom Norsk filminstitutt og Nasjonalbiblioteket, over ti år etter at verneplanen påpekte det som en svakhet?

Norsk politisk sensur og selvsensur – del II

For hundre år siden ble filmsensuren innført for å beskytte oss mot skildringer av sex, vold, blasfemi og alminnelig forrående handlinger. I den andre av to artikler, ser Morten Barth tilbake på den lovpålagte sensuren som også førte med seg to andre former – politisk sensur og selvsensur.