For sterkt for det tradisjonelle dokumentarformatet

For sterkt for det tradisjonelle dokumentarformatet

Pilotepisoden «Ekteskapet usensurert» ble for virkelig for tv-kanalene. Serieskaperne Hildegunn Wærness og Elin Sander lagde en novellefilm av den isteden – med premiere denne uken på YouTube. – Vi savnet komplekse, sårbare og feilbarlige kvinner. Her sier de ting som ikke ville vært mulig i en tradisjonell dokumentar.

– Perfekte bilder er flate og uinteressante.

– Perfekte bilder er flate og uinteressante.

Birgitte Sigmundstad og Per Maning har på hver sin måte beveget seg i grenselandet mellom dokumentar og kunstfeltet. Nylig ble de tildelt hederlig omtale og pris under Nordic Docs. Vi tok en prat med dem om «Og andre historier» og «Kunsten å plystre».

– Jeg synes det er interessant hvordan noen historier blir glemt (+)

– Jeg synes det er interessant hvordan noen historier blir glemt (+)

- Man kastet ut tyskerjentene og deres barn, samtidig som man tok imot andre tyske barn, forteller Linn Helene Løken som vant den norske dokumentarprisen på BIFF for «Sommerbarna» - historien om tyske barn som ble sendt til Norge for å unnslippe ruinene fra krigen.

Denne saken krever abonnement. Du kan tegne års- eller månedsabonnement som gir deg tilgang på en lang rekke nyheter og fordypende artikler på rushprint.no hver eneste uke.
 

Hvis du har abonnert på magasinet, skal du ha fått tilsendt informasjon om hvordan du kan overføre ditt abonnement til digitalt format.
 

Har du ikke fått dette, ta kontakt med oss på e-post: [email protected]
 

LOGG INN RUSHPRINT ABONNEMENT
«Bare menneskeheten har problemer med mangfold»

«Bare menneskeheten har problemer med mangfold»

Media, tv og film er den største identitetsportalen for representasjon. Vi må være ekstremt oppmerksomme på budskapene vi gir til folk, spesielt til barna, mener Naomi Sesay, mangfolds- og inkluderingsekspert, som nylig holdt foredrag for den norske filmbransjen.

«Jeg sliter fortsatt med å forstå Marwan»

«Jeg sliter fortsatt med å forstå Marwan»

– Tidligere i karrieren ble jeg veldig allergisk mot roller der de ville ha en brun person, forteller Nader Khademi som har hovedrollen i «Jordbrukerne», NRKs «radikaliseringskomedie». Han er mer etterspurt enn noen gang, men Det sporadiske filmkollektivet vil han ikke gi slipp på. – Det er det som minner meg på hvorfor jeg holder på med dette.

Har James Bond lokket det store publikummet tilbake?

Har James Bond lokket det store publikummet tilbake?

Med James Bonds suksess har kinoen gjenvunnet noe av sin posisjon fra før pandemien. Men det voksne kinopublikummet trenger fortsatt mer tid på å finne tilbake til gamle besøksvaner, mener bransjeaktører Rushprint har snakket med under Bergen Internasjonale filmfestival.

NRKs behovsmelding vekker bekymring (+)

NRKs behovsmelding vekker bekymring (+)

NRKs behovsmelding til den eksterne bransjen vekker bekymring hos de som mener å se en enda sterkere dreining mot helgeunderholdning, produsert av de største Oslo-selskapene. Men få i bransjen våger å kritisere NRK åpent. - Mer enn noen gang trenger vi en allmennkringkaster som ikke bare driver med humor og underholdning, mener Leiv Igor Devold.

Denne saken krever abonnement. Du kan tegne års- eller månedsabonnement som gir deg tilgang på en lang rekke nyheter og fordypende artikler på rushprint.no hver eneste uke.
 

Hvis du har abonnert på magasinet, skal du ha fått tilsendt informasjon om hvordan du kan overføre ditt abonnement til digitalt format.
 

Har du ikke fått dette, ta kontakt med oss på e-post: [email protected]
 

LOGG INN RUSHPRINT ABONNEMENT
Om å skildre friksjon i systemene

Om å skildre friksjon i systemene

Tre nye norske prisbelønte kortdokumentarer – Skolen ved havet, Fortellinger fra dusjen og Manifest – handler om elever og studenters utsatthet ved sine utdanningsinstitusjoner. Vi tok en prat med regissørene Solveig Melkeraaen, Teresia Fant og Ane Hjort Guttu om filmene som alle er tatt ut til det norske dokumentarprogrammet på BIFF.

«Jeg ville ha tid og ro i scenene» (+)

«Jeg ville ha tid og ro i scenene» (+)

I "Vær her" skildrer Ragnhild Nøst Bergem hvordan sykdommen demens rammer. Men filmen sier også noe med verdien av fellesskap og omsorg. Her forteller regissøren om hvordan tematikken fant henne gjennom langvarig jobb på sykehjem og inspirasjon fra stillsfotografi.

Denne saken krever abonnement. Du kan tegne års- eller månedsabonnement som gir deg tilgang på en lang rekke nyheter og fordypende artikler på rushprint.no hver eneste uke.
 

Hvis du har abonnert på magasinet, skal du ha fått tilsendt informasjon om hvordan du kan overføre ditt abonnement til digitalt format.
 

Har du ikke fått dette, ta kontakt med oss på e-post: [email protected]
 

LOGG INN RUSHPRINT ABONNEMENT
Hvilket parti har den beste filmpolitikken?

Hvilket parti har den beste filmpolitikken?

Hvilke av partiene har den beste og mest ambisiøse filmpolitikken? Hva har den sittende regjeringen oppnådd i løpet av sin periode? Foran Stortingsvalget på mandag lar vi bransjelobbyistene Åse Kringstad, Monica Boracco og Elisabeth Sjaastad dele sine vurderinger.

– Jeg tror ikke det blir noe mer av Golden Globes (+)

– Jeg tror ikke det blir noe mer av Golden Globes (+)

Golden Globes synger på siste verset etter anklager om korrupsjon og rasisme. Midt i stormens senter finner vi den norske journalisten Kjersti Flaa. Det var da hun saksøkte Hollywood Foreign Press Association at snøballen begynte å rulle. Så fulgte trusler og hatbrev. - Dette er et korrupt system som kan sammenliknes med FIFA.

Denne saken krever abonnement. Du kan tegne års- eller månedsabonnement som gir deg tilgang på en lang rekke nyheter og fordypende artikler på rushprint.no hver eneste uke.
 

Hvis du har abonnert på magasinet, skal du ha fått tilsendt informasjon om hvordan du kan overføre ditt abonnement til digitalt format.
 

Har du ikke fått dette, ta kontakt med oss på e-post: [email protected]
 

LOGG INN RUSHPRINT ABONNEMENT
«Vi vil skape muligheter til å se film på ulike måter.»

«Vi vil skape muligheter til å se film på ulike måter.»

Skal vi skape et mangfold må det ikke bare ulike filmer til, men også ulike måter å nå et publikum på, mener Lene Berg og Mariken Halle. De er to av initiativtakerne til distribusjonsnettverket Jack som denne uken slapp klimadokumentaren «Enhver har rett til».

Kunsten å lage animert spillefilm under en pandemi (+)

Kunsten å lage animert spillefilm under en pandemi (+)

Den mest ambisiøse norske animasjonsfilmen på svært lenge er nå litt over halvveis. Titina-produsentene Lise Fearnley og Tonje Skar Reiersen vil ikke anbefale å produsere internasjonal animert storfilm under en pandemi. Men de nærmer seg målet om premiere i 2022, til tross for et helvetesår med pendling, karantener og utsettelser. Her tar de en pust i bakken sammen med Rushprint.

Denne saken krever abonnement. Du kan tegne års- eller månedsabonnement som gir deg tilgang på en lang rekke nyheter og fordypende artikler på rushprint.no hver eneste uke.
 

Hvis du har abonnert på magasinet, skal du ha fått tilsendt informasjon om hvordan du kan overføre ditt abonnement til digitalt format.
 

Har du ikke fått dette, ta kontakt med oss på e-post: [email protected]
 

LOGG INN RUSHPRINT ABONNEMENT
– Vi står alle på skuldrene til våre mødre og bestemødre

– Vi står alle på skuldrene til våre mødre og bestemødre

– Filmen er laget for kino, ikke for digitale skjermer, forteller Mona Fastvold om sine mørke, vakre bilder i «The World to Come» – der to kvinner faller for hverandre i 1856 som det var den naturligste ting i verden. På fredag har filmen norsk kinopremiere.

«Seyran identifiserte seg med Bano»

«Seyran identifiserte seg med Bano»

For å portrettere Europas mest beskyttede kvinne, imamen Seyran Ates, måtte Nefise Özkal Lorentzen manøvrere seg blant skeptiske sikkerhetsvakter og utholde avhør hos kinesisk politi. Det sterkeste øyeblikket inntraff likevel da hun førte Ates sammen med foreldrene til Bano Abobakar Rashid som ble tatt av terroren på Utøya.

– Nå hersker det mer optimisme.

– Nå hersker det mer optimisme.

– I fjor opplevde vi at produsentene var usikre på framtiden. Nå hersker det mer optimisme. Vi må selektere sterkere fordi mengden med film er større enn i fjor, forteller Gyda Myklebust, leder av New Nordic Films, som nok en gang satser på en digital og fysisk variant av bransjefestivalen.

MENY