Pilotepisoden «Ekteskapet usensurert» ble for virkelig for tv-kanalene. Serieskaperne Hildegunn Wærness og Elin Sander lagde en novellefilm av den isteden – med premiere denne uken på YouTube. – Vi savnet komplekse, sårbare og feilbarlige kvinner. Her sier de ting som ikke ville vært mulig i en tradisjonell dokumentar.
Birgitte Sigmundstad og Per Maning har på hver sin måte beveget seg i grenselandet mellom dokumentar og kunstfeltet. Nylig ble de tildelt hederlig omtale og pris under Nordic Docs. Vi tok en prat med dem om «Og andre historier» og «Kunsten å plystre».
- Man kastet ut tyskerjentene og deres barn, samtidig som man tok imot andre tyske barn, forteller Linn Helene Løken som vant den norske dokumentarprisen på BIFF for «Sommerbarna» - historien om tyske barn som ble sendt til Norge for å unnslippe ruinene fra krigen.
Media, tv og film er den største identitetsportalen for representasjon. Vi må være ekstremt oppmerksomme på budskapene vi gir til folk, spesielt til barna, mener Naomi Sesay, mangfolds- og inkluderingsekspert, som nylig holdt foredrag for den norske filmbransjen.
– Tidligere i karrieren ble jeg veldig allergisk mot roller der de ville ha en brun person, forteller Nader Khademi som har hovedrollen i «Jordbrukerne», NRKs «radikaliseringskomedie». Han er mer etterspurt enn noen gang, men Det sporadiske filmkollektivet vil han ikke gi slipp på. – Det er det som minner meg på hvorfor jeg holder på med dette.
Med James Bonds suksess har kinoen gjenvunnet noe av sin posisjon fra før pandemien. Men det voksne kinopublikummet trenger fortsatt mer tid på å finne tilbake til gamle besøksvaner, mener bransjeaktører Rushprint har snakket med under Bergen Internasjonale filmfestival.
NRKs behovsmelding til den eksterne bransjen vekker bekymring hos de som mener å se en enda sterkere dreining mot helgeunderholdning, produsert av de største Oslo-selskapene. Men få i bransjen våger å kritisere NRK åpent. - Mer enn noen gang trenger vi en allmennkringkaster som ikke bare driver med humor og underholdning, mener Leiv Igor Devold.
Tre nye norske prisbelønte kortdokumentarer – Skolen ved havet, Fortellinger fra dusjen og Manifest – handler om elever og studenters utsatthet ved sine utdanningsinstitusjoner. Vi tok en prat med regissørene Solveig Melkeraaen, Teresia Fant og Ane Hjort Guttu om filmene som alle er tatt ut til det norske dokumentarprogrammet på BIFF.
I "Vær her" skildrer Ragnhild Nøst Bergem hvordan sykdommen demens rammer. Men filmen sier også noe med verdien av fellesskap og omsorg. Her forteller regissøren om hvordan tematikken fant henne gjennom langvarig jobb på sykehjem og inspirasjon fra stillsfotografi.
Hvilke av partiene har den beste og mest ambisiøse filmpolitikken? Hva har den sittende regjeringen oppnådd i løpet av sin periode? Foran Stortingsvalget på mandag lar vi bransjelobbyistene Åse Kringstad, Monica Boracco og Elisabeth Sjaastad dele sine vurderinger.
Golden Globes synger på siste verset etter anklager om korrupsjon og rasisme. Midt i stormens senter finner vi den norske journalisten Kjersti Flaa. Det var da hun saksøkte Hollywood Foreign Press Association at snøballen begynte å rulle. Så fulgte trusler og hatbrev. - Dette er et korrupt system som kan sammenliknes med FIFA.
Skal vi skape et mangfold må det ikke bare ulike filmer til, men også ulike måter å nå et publikum på, mener Lene Berg og Mariken Halle. De er to av initiativtakerne til distribusjonsnettverket Jack som denne uken slapp klimadokumentaren «Enhver har rett til».
Den mest ambisiøse norske animasjonsfilmen på svært lenge er nå litt over halvveis. Titina-produsentene Lise Fearnley og Tonje Skar Reiersen vil ikke anbefale å produsere internasjonal animert storfilm under en pandemi. Men de nærmer seg målet om premiere i 2022, til tross for et helvetesår med pendling, karantener og utsettelser. Her tar de en pust i bakken sammen med Rushprint.
– Filmen er laget for kino, ikke for digitale skjermer, forteller Mona Fastvold om sine mørke, vakre bilder i «The World to Come» – der to kvinner faller for hverandre i 1856 som det var den naturligste ting i verden. På fredag har filmen norsk kinopremiere.
For å portrettere Europas mest beskyttede kvinne, imamen Seyran Ates, måtte Nefise Özkal Lorentzen manøvrere seg blant skeptiske sikkerhetsvakter og utholde avhør hos kinesisk politi. Det sterkeste øyeblikket inntraff likevel da hun førte Ates sammen med foreldrene til Bano Abobakar Rashid som ble tatt av terroren på Utøya.
– I fjor opplevde vi at produsentene var usikre på framtiden. Nå hersker det mer optimisme. Vi må selektere sterkere fordi mengden med film er større enn i fjor, forteller Gyda Myklebust, leder av New Nordic Films, som nok en gang satser på en digital og fysisk variant av bransjefestivalen.
