Norsk filminstitutt bør tilbakeføre konsulentordningen til dens opprinnelige idé og begrunnelse, skriver Jan Erik Holst, som også mener at NFI bør ta større ansvar for Anja Breiens ”Hustruer IV”.
Misforstått konsulentordning
Vi trenger et støttesystem for en ny tid
I disse dager forbereder Kulturdepartementet en full gjennomgang av NFIs støtteordninger. Tør de å ta innover seg muligheten for at filmen har fått en annen rolle i samfunnet siden forrige gang, spør Marius Øfsti, som holder på å skrive bok om filmens plass i det digitale markedet.
Jakten på NFIs merkesteiner
Vi bør kunne stille høyere krav til presisjon når vi snakker om filmisk kvalitet enn det vi finner i NFIs merkesteiner for kunstnerisk kvalitet, mener Jostein Brå Oksavik. «Relevans» og «profesjonalitet» bør ikke løftes inn blant kriteriene for hva kunst er eller gjør.
Hva koster ytringsfrihet – og hvem er villig til å betale?
I en tid der allmennkringkasteroppdraget forvitrer og nye plattformer ikke kan gi samme beskyttelse, er norske dokumentarister sårbare, mener KriStine Ann Skaret. Her ser hun nærmere på debatten rundt «Ways of Seeing», og trekker paralleller til «The Magnitsky Act» og hva det koster å kritisere økonomiske interesser.
Spillefilmens krise
Deler av kinopublikummet har forlatt den norske kinofilmen til fordel for strømming. Om den vesle norske kvalitetsfilmen på kino skal overleve, må den spisses enda mer. Den omtrentlige norske tilnærmingen holder ikke lenger.
– La oss få en egen Amanda for den 8. kunstformen
Interaktive produksjoner eller dataspill har nådd nivået hvor det må kunne defineres som kunst. I en digital verden, der filmbransjen fortsatt sitter fast i et økonomisk føydalsamfunn, har filmbransjen alt å tjene på å omfavne spillbransjen, mener filmprodusent Frederick Howard som her tar til orde for en Amanda for spill.
Hvem har sagt det ikke er lov å være stor og god?
Lars Gudmestads forsøk på å projisere en motsetning mellom stor og god «blant enkelte» i norsk film, er kanskje stort, men ikke særlig godt gjort, skriver filmanmelder Terje Eidsvåg i sitt svar på Gudmestads kritikk.
Er dårlig kvalitet ensbetydende med store filmer?
Det kan virke som det hersker en gammeldags og jålete elitistisk holdning blant enkelte filmanmeldere og NFI-ansatte som skaper et motsetningsforhold mellom små og store filmer, skriver Lars Gudmestad. Det er poengløst og skadelig.
Hvem er redd for ytringsfriheten?
HUMAN dokumentarfilmfestival må berømmes for å sette spørsmålet om kunstnerisk ytringsfrihet på dagsorden etter de økonomiske og rettslige truslene mot teaterstykket ”Ways of seeing”. Dette er en kamp for ytringsfriheten som i høyeste grad også angår norske filmskapere, mener Jostein Brå Oksavik.
Hvem bør få den viktigste jobben i norsk film?
Til høsten går åremålet til direktøren for Norsk filminstitutt ut. En ny ansettelse er noe bransjen bør engasjere seg sterkere i, mener Finn Gjerdrum. Mer enn noen gang trenger vi en dynamisk leder av instituttet.
Den magiske brøken
Bak Norsk filminstitutts nye tall om kjønnsbalansen skjuler det seg en utvikling over tid som går for sakte, mener Monica Boracco, forbundsleder i Dramatikerforbundet. Tallene for premierefilmene på kino har ikke bedret seg for kvinner i nøkkelposisjoner dersom vi ser på NFI´s tall for årene 2011-2018.
– Det handler om prinsipper, ikke penger
NRK som produsent kan ikke godta prinsippet om at en fagforening skal bestemme forvaltningen av eierskapet. Dette er et prinsipp som dreier seg om noe helt annet enn penger, mener dramasjef Ivar Køhn om den pågående konflikten med Norsk filmforbund.
Med norsk film som premissleverandør
«Tusen ganger god natt» og «Cold pursuit» har vært norsk-initierte prosjekter som utvikler og utfordrer norske talenter, både på manus, regi og vesentlige fagfunksjoner, skriver Finn Gjerdrum som svar til Sigmund Elias Holm. Det gjorde ikke Mission Impossible 6.
– Norsk film trenger mer, ikke mindre, internasjonalt samarbeid
Istedenfor å bekymre seg over hvorvidt det er stas med Tom Cruise på Preikestolen, bør produsent Finn Gjerdrum heller bekymre seg over hvordan norsk filmpolitikk nå for alvor sakker akterut, mener Sigmund Elias Holm i Vestnorsk filmkommisjon.
– Insentivordningen bør prioritere det norskproduserte
Insentivordningen bør prioritere internasjonale filmer og serier som er utviklet i Norge, mener produsent Finn Gjerdrum. På den måten oppfyller støtteordningen formålene for både den overordnede filmpolitikken og for insentivordningen spesielt.
Når kommer dramakrakket?
2018 har vært et formidabelt år for norsk tv-drama. Nå er vi best i verden, sier vi. Dramaavdelingene skyter opp som paddehatter, og alle vil ha tv-drama. Så hva kan gå galt? Kommer det et dramakrakk, og hvordan vil det oppleves for bransjen?
