Oslo Economics foretar oppsiktsvekkende feilvurderinger i sin rapport om insentivordningen, mener De regionale filmkommisjonene, Den nasjonale filmkommisjonen og Norsk Filmforbund. «Referansegrunnlaget til evalueringen er spinkelt og ikke representativt for landet eller bransjen som helhet.»
Selv om «Atlantic Crossing» og «Frontkjempere» tar seg kritikkverdige friheter, må ikke norske filmskapere slutte å utfordre historikerne, mener Kjetil Lismoen. Mer enn noen gang trenger vi filmer og serier som går inn i de tomrommene historien og historikerne har etterlatt seg.
Kunstnerisk ytringsfrihet er en verdi som også henger høyt blant samiske filmkunstnere. Men ikke for enhver pris. Grensen går ved kulturell appropriasjon, mener Patricia Fjellgren og Oskar Östergren i Samisk filmarbeiderforbund.
Det dårligste argumentet for å fjerne konsulentordningen er at filmene i ordningen har et publikumspotensial, mener NFI-konsulent Asle Vatn som svar på Gary Cranners bekymringsmelding. Den største utfordringen nå er talentflukten fra spillefilmen, mener han. «Mange av dem som de siste par tiårene har vært våre sterkeste registemmer er rett og slett borte fra søkermassen.»
Selvfølgelig skal Elle Márjá Eira definere hvem hun selv er som filmskaper, skriver Lars Daniel Krutzkoff Jacobsen i sitt svar på hennes innlegg. Ingen andre bør ha den definisjonsmakten. Men det finnes vel heller ingen norm for hva som er riktig samisk kunst?
Kunstnerisk frihet er for alle. Men hvorfor skal nordmenn uten samisk tilhørighet absolutt fortelle den samiske historien? Urfolksfilmskapere mistet definisjonsmakten til å fortelle egne historier, og nå vil vi ha den tilbake, skriver filmskaper og musiker Elle Márjá Eira som svar på innlegget fra Lars Daniel Krutzkoff Jacobsen.
Skal helst bare samer få lage film fra Sameland? Og skal noen godkjenne hva som er «riktig» samisk kultur, spør Lars Daniel Krutzkoff Jacobsen, filmskaper og filmkonsulent i Norsk Filminstitutt
Når samtlige nordiske land kjemper med følgene av pandemien, er det hodeløst å nulle ut finansieringen av Nordisk Panorama. Kanskje er tiden inne til å la Nordisk Film & TV Fond få hovedansvaret?
Hvorfor møter vi ekte byer i dramaserier, men fiktive småsteder? Og hvorfor er «Rådebank» så uvanlig som skildring av et virkelig småsted? Gry Rustad loser oss gjennom småstedenes serieunivers, deres idyll og farer.
Norske film- og serieskapere får mangelfull kreditering og ikke noe eierskap til det de leverer til strømmekanalene. Innser bransjen og kulturmyndighetene alvoret, før det er for sent?
Den nasjonale filmkommisjonens krav om at lederen må sitte i Bergen, er blitt et problem, mener Per Henry Borch. En rekke søkere har trukket seg, vesentlig på grunn av kravet om at daglig leder må operere fra Bergen.
Fascinasjonen overfor krigens detaljer og sanselige overflate av hendelser og krigsøyeblikk skaper en slags fascinerende fascisme i «Frontkjempere», mener Gunnar Iversen. Hva slags historie og historieforståelse er det denne serien konstruerer?
Enten man ser amerikanske, franske eller norske serier tilhører rollegalleriet stort sett middelklassen. Hvor er seriene om de som vasker kontorene og hjemmene til hovedrollene i «Exit»? Vi må til «Superstore» for å finne en sosialt bitende arbeidsplasskomedie, mener Gry Rustad.
Vi er noen filmfolk som gjerne ville hedret filmfotograf-nestor Odd Geir Sæther med en utstilling i Filmmuseet. Problemet er at vi fortsatt ikke har noe operativt filmmuseum. Det synes godt gjemt bak Nasjonalmuseets lukkede strategi, skriver Jan Erik Holst, Trygve Hagen og Odd G. Iversen.
Det er ikke strømmetjenestene som samler oss, men NRKs underholdningsavdeling. Behovet for fellesskap har vært større enn noen gang under pandemien.
«Egenmelding inkludering» åpner opp en mulighet for Oslo/Viken-regionen, ikke en “urimelig avvisning”, skriver Norsk filminstitutts direktør Kjersti Mo i sitt svar på kritikken fra Oslos kulturbyråd Omar Samy Gamal.
