– Vi har verdens beste tilskuddsordning

– Vi har verdens beste tilskuddsordning

Etterhåndsstøtten står sentralt for verdens beste tilskuddsordning, mener Finn Gjerdrum. ”Men om vi skal øke mangfoldet av filmer, må vi forenkle støttesystemet radikalt. I dag utvikles prosjektene for å tilpasses en ordning, snarere enn å finne sitt naturlige format.”

Det krever mot å tenke nytt

Det krever mot å tenke nytt

Norsk filminstitutt har en konservativ forståelse av talentutvikling, der kunstneren oppfattes som et individuelt geni som er mer interessant enn verket. For å komme oss videre må vi tenke nytt, skriver produsent-studentene ved Den norske filmskolen i sitt svar til Lars Løge og Elin Erichsen.

Hele filmstøtten må kontinuerlig debatteres! 

Hele filmstøtten må kontinuerlig debatteres! 

Ja, vi må våge å ta debatten om tilskuddsordningene, skriver Frederick Howard i sitt svar til Norske filmregissører. Men signalene fra Norsk filminstitutt om at etterhåndsstøtten er blitt et problem, mener jeg er direkte feil.

Vi må ta etterhåndsstøtten opp til debatt

Vi må ta etterhåndsstøtten opp til debatt

Frederick Howard er redd for å ta etterhåndsstøtten opp til ny vurdering, og mener den fungerer perfekt. Men vi i Norske filmregissører mener det er på tide å debattere ordningen, og stiller spørsmålet: Bør ikke etterhåndsstøtten også stimulere filmskapere og produsenter til å ta andre valg og lage andre type filmer?

En oppvisning i avmakt

En oppvisning i avmakt

Norsk filminstitutts venner inviterte til en debatt om NFIs tilstand. Men uten representanter fra verken NFI eller Kulturdepartementet til stede, ble det kanskje først og fremst enda en konstatering av bransjens avmakt.

– Jeg savner pissoaret til Marcel Duchamp i norsk film (+)

– Jeg savner pissoaret til Marcel Duchamp i norsk film (+)

Sett fra utlandet har vi en fantastisk støtteordning, og burde egentlig ha stor frihet og vide rammer til å utvikle filmkunst. Så hvorfor er vi ikke flinke nok til å ta vare på og utvikle talenter som har valgt andre veier? Jan Toreg ser tilbake på en filmkultur som har forbausende få avvikere.

Denne saken krever abonnement. Du kan tegne års- eller månedsabonnement som gir deg tilgang på en lang rekke nyheter og fordypende artikler på rushprint.no hver eneste uke.
 

Hvis du har abonnert på magasinet, skal du ha fått tilsendt informasjon om hvordan du kan overføre ditt abonnement til digitalt format.
 

Har du ikke fått dette, ta kontakt med oss på e-post: abonnement@rushprint.no
 

LOGG INN RUSHPRINT ABONNEMENT
Det finnes ingen klar strategi

Det finnes ingen klar strategi

Det er ikke overraskende at Den norske filmskolens produsent-studenter etterspør mål og mening med talentutviklingen i norsk film, mener Kjetil Lismoen. NFI og bransjens talentordninger framstår som altfor tilfeldige.

Hvor er strategien for talentutvikling i norsk filmbransje?

Hvor er strategien for talentutvikling i norsk filmbransje?

Vi ser frem til å starte en karriere i norsk film, skriver produsentstudentene fra Den norske filmskolens kull 11. Men hvilke broer finnes det egentlig for oss nyutdannede inn i bransjen? Mens Danmark og Sverige satser tungt på talentordninger og lavbudsjettsfilm, virker Norge å prioritere sikkerhet foran alt annet. Finnes det egentlig en strategi for talentutvikling i norsk film?

Vi bør styrke etterhåndsstøtten, ikke svekke den

Vi bør styrke etterhåndsstøtten, ikke svekke den

Etterhåndsstøtten er en ordning som krever lite byråkrati, lar folket være smaksdommer og harmonerer med den regjerende kulturpolitikken. Så hvorfor vil Norsk filminstitutt ta den opp til ny vurdering, spør Frederick P. N. Howard i Storm Films.

Nøkkelen til den norske dramasuksessen

Nøkkelen til den norske dramasuksessen

De små konkurrentene innen serieproduksjon i Norge har vunnet publikum sammen. Noe av årsaken finner vi i samarbeidsmodellen «Co-opetition», mener Leif Holst Jensen: Istedenfor å krangle om et stykke av en liten kake, går man sammen for å lage store kaker man deler etterpå.

Dramamedaljenes bakside

Dramamedaljenes bakside

Det er voldsomt mye oppløftende i norsk tv-dramabransje akkurat nå. Det ene spennende prosjektet etter det andre – gullalder, endelig. Men utfordringene er ikke blitt noe mindre, dessverre. Alle medaljer har jo en bakside. Vi er på vei inn i en ny og krevende tid for bransjen, konstaterer Arne Berggren.

– NFI må tilbake til sin filmkulturelle plass i samfunnet

– NFI må tilbake til sin filmkulturelle plass i samfunnet

I dag vet knapt noen i filmbransjen hvem som er leder eller medlemmer i Norsk filminstitutt styre, skriver tidligere direktør Jan Erik Holst, som mener Kulturdepartementet effektivt har fratatt bransjen medbestemmelse over hvem som sitter der.

MENY