Hva har en norsk produsents deltakelse på en filmfestival i det okkuperte Vest-Sahara med norsk filmbransjes frierferd i Kina å gjøre? Og bør israelske og russiske filmskapere – for ikke å si Christopher Nolan og «The Odyssey» – boikottes om de mottar tilskudd fra en okkupant?
Ritrovato-festivalen feiret i sommer 40 år under en hetebølge. Festivalens arbeid for å bevare og kuratere – og ikke minst: å hente fram glemte skatter fra arkivene – får Rushprints redaktør til å reflektere over mangelen på en helhetlig norsk politikk for bevaring.
Hvis Lars Daniel Krutzkoff Jacobsens forslag om 50 lavbudsjettfilmer hadde hentet enda mer inspirasjon fra den franske nybølgen, hadde det hatt større potensial for å faktisk få frem nye, innovative stemmer i norsk film, mener Yonas Nakland og Erik Wensaas.
Lars Daniel Krutzkoff Jacobsen har sett debattene om tilskuddsordningene komme og gå, uten at de fører til endring. Her lanserer han et radikalt grep han mener kan lede til noe konkret: 50 lavbudsjettfilmer på fem år.
NFI blir utsatt for kritikk uansett hva de gjør. Derfor ville Thomas Robsahm snu på det for en gangs skyld. Her er ni bragder NFI bør få skryt for.
Ekstreme lønns- og bonuspakker i ledende amerikanske film- og medieselskaper framstår som grotesk dekadanse i krisetider, og de får konsekvenser for både bransje og publikum her hjemme. Hva slags ansvar har Norsk pensjonsfond utland, som har betydelige aksjeposter i disse selskapene, overfor denne grådighetskulturen?
Konsulentordningen i NFI føles ofte som et lotteri, der loddene blir flere, og sjansene derav mindre for hver runde. Slik havarerer ikke bare prosjekter, men også karrierer, mener regissør Ole Giæver. Her slutter han seg til Robsahm og Ekerhovds innlegg og gjenforteller en av sine runder i konsulentordningens intrikate labyrinter.
I en situasjon med knappe midler ser det ut til at NFI i stadig mindre grad klarer å prioritere de mest åpenbare talentene og prosjektene, mener produsentene Maria Ekerhovd og Thomas Robsahm. Her foreslår de omfattende endringer av konsulentordningen for at NFI kan prioritere riktigere og bidra til større fleksibilitet.
En del norske realityserier er ikke til å holde ut. Vi blir servert bilder fra ti-tyve år gamle robotkameraer med dårlig optikk, låst i en evig, ovenfra-og-ned-vinkel. Jeg skulle ønske vi snart kunne se en endring her, skriver regissør Robin Wold Sletthagen.
Gullpalmevinneren «Fjord» er omtalt som enda en film om norsk barnevern på ville veier. Men i realiteten tar den opp noen av de viktigste spørsmålene for vårt demokrati. Om den lykkes med det, er noe vi kommer til å diskutere heftig etter premieren til høsten.
Stortinget skal snart vedta vår nye åndsverkslov. Denne lovens kjerne bør være enkel, mener Frederick Howard: Den som vil bruke andres verk kommersielt, må ha tillatelse.
Krisen i filmindustrien er for lengst blitt den nye normalen. Ikke rart «The White Lotus» har valgt Cannesfestivalen som location for en ny sesong om miserable lykkejegere.
Frp er partiet som ivrer mest for en mer dynamisk insentivordning samtidig som det vil kutte drastisk i tilskuddspotten og slakte Nrk. Hva går filmpolitikken til landets største parti akkurat nå egentlig ut på?
Forslaget om å slå sammen filmfotografene og produksjonsdesignerne til én felles pott er Fordelingsutvalgets (FDU) innstilling – ikke et endelig vedtak, understreker Yngve Slettholm. Han er leder for FDU og kommer her med tilsvar til Foreningen Norske Filmfotografer.
Vi er enig med Norske filmfotografer om at omfordeling bør skje ved at alle rettighetshavere bidrar, ikke ved at én gruppe betaler alene. Men innlegget inneholder en rekke faglige påstander vi ikke kan la stå uimotsagt, skriver Norske produksjonsdesignere i dette innlegget.
NFFs organisasjon for rettighetsforvaltning foreslår endringer i fordelingen som vil få dramatiske konsekvenser for filmfotografene, skriver Ole Andreas Grøntvedt på vegne av Foreningen norske filmfotografer. Dette kan bety en reduksjon i opphavsrettsmidler på nærmere 40% til fotografene, mens produksjonsdesigneren får 150% økning.
