Vi er nå bare uker unna å sette norsk film og TV flere tiår tilbake. Virke anslår at skaden på kort sikt er 150 millioner. De langsiktige konsekvensene er langt større. Kjære Abid Raja, vis oss ditt lederskap nå og la også neste generasjon få oppleve den filmmagien du opplevde som barn, skriver Frederick Howard.
Det mener Jostein Brå Oksavik, Ingvil Giske og Gunhild Enger i Viken filmsenters styre. Når midlene til de regionale sentrene ikke følger proporsjonalt med virkeligheten i bransjen og filmkulturen, begrenses mulighetene for nye stemmer og underrepresenterte perspektiver, fremhever de.
De pandemi-rammede internasjonale filmfestivalene vil neppe tilgodese årets norske produksjon når de gjenoppstår neste år. Vi trenger derfor en bred kulturell mobilisering gjennom en ny digital database som kan anvendes av blant annet norske utenriksstasjoner, mener Jan Erik Holst.
Om det ikke kommer hjelp umiddelbart, vil vi se en rekke konkurser blant norske produsenter, skriver Gary Cranner, gruppeleder for spillefilm og TV-drama i Virke Produsentforeningen. Myndighetene må handle raskt og resolutt, det kan fort ta flere tiår før norsk film er tilbake til der den var for ti dager siden.
Det nye digitale nasjonale lånekortet som ble lansert denne uken, kan bli et lite gjennombrudd for norsk film på strømming, mener Kjetil Lismoen. Men da bør bibliotekene få en enda mer framskutt rolle gjennom blant annet sin nye tjeneste Filmoteket.
NFI’s bestilte mangfoldsrapport er mangelfull og uten forpliktelser. Men den er en begynnelse på et arbeid som NFI og bransjen ikke lenger kan ignorere.
Om man lar én samfunnsgruppe dominere som historiefortellere, blir vi som nasjon fattigere på perspektiver. Å la flere slippe til er ikke det samme som å kontrollere kunstnerne eller å skape klisjefylt kunst. Her blander Krutzkoff Jacobsen epler, pærer og bananer, mener Igor Devold.
Jeg tror det dummeste vi kan gjøre nå, om vi ønsker en ny vår for norsk film, er å lage et offentlig tellesystem for rettferdighet, mener Lars Daniel Krutzkoff Jacobsen i en kommentar til Ali Parandians innlegg.
Filmkonsulentene må skille tydelig mellom rollen som veileder og dommer, mener forfatterne av Menon-rapporten. Da vil man unngå å svekke tilliten til tilskuddsordningene. Her gjør de rede for hva de oppfatter som to hovedproblemer med de nåværende ordningene.
Det er oppmuntrende å få støtte fra filmskaperne bak «Alle utlendinger har lukka gardiner» til å fremme mangfold, skriver Ali Parandian. Men det er synd at kompetansen til filmarbeidere med minoritetsbakgrunn ikke blir utnyttet i filmen.
Hvert enkelt lands valg av sin Oscarkandidat har alltid vært et politisk valg, også her i Norge. Nå tar kritikere til orde for å avvikle ordningen i sin nåværende form og la filmkunsten komme i forgrunnen.
Virke Produsentforeningen er kritisk til Medieklagenemndas tolkning av forskriftene om produksjonstilskudd i kjølvannet av Beforeigners-saken. «Medieklagenemnda går langt i å definere en filmfaglig virkelighet som produsentene ikke kjenner seg igjen i.»
Rent prinsipielt er det ingen gode grunner til at strømmeproduksjoner ikke skal kunne kvalifisere til støtte fra NFI, mener Christian With. Her gjør han som advokat for Rubicon rede for noen av konsekvensene av avgjørelsen i Medieklagenemnda, der NFI ikke fikk medhold til å trekke tilbake tilskuddet til «BeForeigners».
«Det er mye artigere å bestemme», svarte Kulturministeren da hun ble spurt under åpningskonferansen i Tromsø om hun ikke ville mer med filmpolitikken før hun kom i regjering. Leif Holst Jensen, som deltok på konferansen, gjør seg noen refleksjoner.
Den ferske Menon-rapporten, som er bestilt av Kulturdepartementet, foreslår blant annet å regulere etterhåndstøtten og vri insentivordningen mot norske serier med internasjonalt potensial. Axel Helgeland gir deg her en kritisk gjennomgang av rapporten og hva den kan bety for den norske bransjen.
Det går fort i svingene innen produksjon av norske dramaserier. Men også seerne og media bidrar til en atmosfære av hastverk og fråtsing, skriver Kjetil Lismoen.
