Vi trenger et sterkt NRK som tar vare på mangfoldet mer enn noensinne. Derfor kom den vakre setningen i statsbudsjettet om NRKs rolle som bestilt for dokumentarbransjen, mener produsent Thorvald Nilsen. Vi gjengir her appellen han holdt under Bergen Internasjonale filmfestival.
Det er en sammenheng mellom disse tre størrelsene. Men er det Jonas Gahr Støre, Stalin eller Roger Corman som får det siste ordet?
Skal det norske folk frarøves dokumentarfilmene fordi NRK først og fremst oppfører seg som en kommersiell aktør? Produsentene Carsten Aanonsen og Ingvil Giske var nylig i møte med Kulturdepartementet. Her er budskapet de formidlet til KUD.
Kristine Ann Skaret deler Ellen Ugelstads bekymring for den nordiske dokumentarens «Catch 22». Men det er også en annen dimensjon som bekymrer henne: den demokratiske. Her har NRK noe å lære av ARTE sin verdibaserte samproduksjon – og ikke minst sitt eget mandat slik det er formulert i NRK-plakaten, mener hun.
De store internasjonale filmfestivalene er blitt ytringsplattformer for vår tids mest brennbare politiske spørsmål. Det gavner ikke alltid filmkunsten.
Det nordiske økosystemet for dokumentar er i ubalanse fordi særlig kringkasterne ikke våger å ta den første risikoen, mener Ellen Ugelstad. Erfaringene med finansieringen av «Apokalypsens Ryttere» synliggjør for henne som produsent noen paradoksale strukturelle utfordringer.
Tv-kanalenes kroniske behov for trygghet må utfordres. Hvis ikke vil dramaformatet synke hen og seriekritiker-prisen knapt ha kandidater å velge mellom.
Hva har en norsk produsents deltakelse på en filmfestival i det okkuperte Vest-Sahara med norsk filmbransjes frierferd i Kina å gjøre? Og bør israelske og russiske filmskapere – for ikke å si Christopher Nolan og «The Odyssey» – boikottes om de mottar tilskudd fra en okkupant?
Ritrovato-festivalen feiret i sommer 40 år under en hetebølge. Festivalens arbeid for å bevare og kuratere – og ikke minst: å hente fram glemte skatter fra arkivene – får Rushprints redaktør til å reflektere over mangelen på en helhetlig norsk politikk for bevaring.
Hvis Lars Daniel Krutzkoff Jacobsens forslag om 50 lavbudsjettfilmer hadde hentet enda mer inspirasjon fra den franske nybølgen, hadde det hatt større potensial for å faktisk få frem nye, innovative stemmer i norsk film, mener Yonas Nakland og Erik Wensaas.
Lars Daniel Krutzkoff Jacobsen har sett debattene om tilskuddsordningene komme og gå, uten at de fører til endring. Her lanserer han et radikalt grep han mener kan lede til noe konkret: 50 lavbudsjettfilmer på fem år.
NFI blir utsatt for kritikk uansett hva de gjør. Derfor ville Thomas Robsahm snu på det for en gangs skyld. Her er ni bragder NFI bør få skryt for.
Ekstreme lønns- og bonuspakker i ledende amerikanske film- og medieselskaper framstår som grotesk dekadanse i krisetider, og de får konsekvenser for både bransje og publikum her hjemme. Hva slags ansvar har Norsk pensjonsfond utland, som har betydelige aksjeposter i disse selskapene, overfor denne grådighetskulturen?
Konsulentordningen i NFI føles ofte som et lotteri, der loddene blir flere, og sjansene derav mindre for hver runde. Slik havarerer ikke bare prosjekter, men også karrierer, mener regissør Ole Giæver. Her slutter han seg til Robsahm og Ekerhovds innlegg og gjenforteller en av sine runder i konsulentordningens intrikate labyrinter.
I en situasjon med knappe midler ser det ut til at NFI i stadig mindre grad klarer å prioritere de mest åpenbare talentene og prosjektene, mener produsentene Maria Ekerhovd og Thomas Robsahm. Her foreslår de omfattende endringer av konsulentordningen for at NFI kan prioritere riktigere og bidra til større fleksibilitet.
En del norske realityserier er ikke til å holde ut. Vi blir servert bilder fra ti-tyve år gamle robotkameraer med dårlig optikk, låst i en evig, ovenfra-og-ned-vinkel. Jeg skulle ønske vi snart kunne se en endring her, skriver regissør Robin Wold Sletthagen.
