De norske filmene i Nordisk Panoramas hovedkonkurranse, «War of Art», «Vinterens lengsel» og langfilmversjonen av «En gang Aurora», er usedvanlig vellykkede ambassadører for norsk dokumentarfilm, mener Gunnar Iversen. De forener en evne til å skildre større sammenhenger med et ønske om å gi oss nærbilder av mennesker og deres livsverdener i vår komplekse samtid.
Helt uventet har det dukket opp en ukjent norsk spillefilm fra 1937: ”Dyrk Jorden!” Det er ingen dårlig film, mener Gunnar Iversen. Så hvorfor er det da en helt ukjent film? Hvorfor har den aldri havnet i våre nasjonale filmografier før nå?
Vår første spillefilm har lenge vært et lite filmhistorisk mysterium. Men da en filmfotografs humoristiske produksjonsrapport ble funnet av Nasjonalbiblioteket, øynet Gunnar Iversen håp.
Lyder Selvigs film ”Det grodde fram”, som nå er reddet fra glemselen, er ikke bare interessant og spennende som krigsskildring. Det er en film som har preget flere generasjoner av trønderes syn på krigen, forteller Gunnar Iversen. Men hva slags syn på krigen og motstandsarbeidet er det vi får i filmen?
I sin nye film forteller Paul Tunge historier i form av en serie skarpe glasskår som skisserer indre liv og ytre stemninger, skriver Gunnar Iversen. «I likhet med Bergmans «Persona» er den et kammerspill som bærer en vill vrede i sentrum av sin fortelling». Neste uke har «Du» premiere under Oslo Pix.
Hvem var Ulf Balle Røyem? I denne artikkelen jakter Gunnar Iversen på en usynlig mann som spilte en viktig rolle i norsk filmhistorie og ser også litt nærmere på noen av filmene hans.
De er demonisert og en sjelden gang idealisert. Gunnar Iversen om framstillingen av journalister i norsk spillefilm – fra «Kronprinsen» og «Det brenner i natt» til «En helt vanlig dag på jobben».
For første gang siden krigen foreligger nå en komplett versjon av «Den forsvundne pølsemaker». Med sin nesten brutale slapstick og hysteriske radbrekking av språk og kommunikasjon, er Leif Juster helt avgjørende for humoren i den norske komedieklassikeren, skriver Gunnar Iversen.
Stig Andersen veksler elegant mellom å fortelle om Munchs liv og utviklingen i hans kunst i «Munch i helvete». Det er nok å bli opprørt av i filmen, selv om den kanskje kunne ha vært mer følsom i synet på fortiden og ikke minst historisiteten i mye av arkivmaterialet, mener Gunnar Iversen, som har sett langversjonen.
I den andre av to artikler om journalisten og filmregissøren Solvejg Eriksen ser Gunnar Iversen nærmere på en av de mest interessante kortfilmene laget i mellomkrigstiden her i landet. «Min tause venn» er et eneste stort motbilde der Eriksen våget å skrive, produsere og regissere en kortfilm som talte sin samtid midt i mot.
I den første av to artikler om journalisten og filmregissøren Solvejg Eriksen, ser Gunnar Iversen nærmere på en av de mest interessante filmbøkene som har blitt publisert her i landet.
Det er uvanlig at en spillefilm av en norsk regissør som har laget en lang rekke filmer, både i Norge og i utlandet, ikke får distribusjon. Patrik Syversens «Demon Box» er et spennende kammerspill som fortjener et større publikum, mener Gunnar Iversen.
Tidsskriftet Fant var for en periode et stormsentrum i norsk filmoffentlighet. Gunnar Iversen tar oss her med tilbake til en epoke da noen idealister ville forandre det aller meste i norsk filmkultur.
Magnus Skatvolds film om Trondheim er imponerende på mange måter, selv om det er grunn til å stille spørsmål ved filmens historieskildring og valg av grep, mener Gunnar Iversen. Samtidig varsler «Trondheimsreisen» om en ny holdning både til byen og fortiden
Var REMAKE.ME Unni Straumes farvel til filmen? Gunnar Iversen håper ikke det, og utpeker filmen til det mest originale selvportrettet i norsk dokumentarfilms historie. Nå er filmen tilgjengelig på Filmbib.no, og Straume «trenger vi mer enn noen gang tidligere».
Stig Andersen og Bjørn Engviks «Krystallandet» (1990) er tilsynelatende en drømmeaktig fantasi omkring Munchs fotografier og amatørfilmer. Ser man bak den patosfylte overflaten viser filmen seg imidlertid som en spennende meditativ refleksjon over hukommelse, identitet og tid, mener Gunnar Iversen som har tatt et gjensyn med filmen på nrk.no
