«Formørkelsen» er en triumf for Nataša Urban og hennes mange medarbeidere, mener Gunnar Iversen om den prisbelønte norske filmen. Noe av det som gjør «Formørkelsen» så usedvanlig vellykket er at Urban unngår å forenkle eller å løfte pekefingeren når hun bearbeider en sorg på vegne av egen oppvekst og en hel nasjon.
Fraværet av skeive hovedkarakterer og biroller i norsk film i dag er et stort tankekors. Vi mangler likevel ikke filmer som setter spørsmålstegn ved fasttømrede identiteter og som utfordrer heteronormative kjønnsrollemønstre, mener Gunnar Iversen.
Håvard Bustnes når ikke langt inn bak Giskes velregisserte maske, men hans ærlige tilnærming gjør «Trond Giske – makta rår» til en bedre film, mener Gunnar Iversen. Regissørens eget nærvær foran kamera, med mikrofonstativet klart, lar oss aldri glemme hva slags spill som foregår.
De tre filmene Elsa Kvamme har laget om 2. verdenskrig og Holocaust, er alle viktige påminnelser om at selv om tiden går består sårene og skyggene. «Ingen hverdag mer» er kanskje Kvammes beste film så langt, mener Gunnar Iversen.
Gunnar Iversen ser nærmere på Mirko Stopars norsk-argentinske filmtrilogi, deriblant hans beste film, premiereklare «En djevel med Harpun». Samtidig drøfter han noen av utfordringene og problemene med kategorien «hybridfilm».
Om 1957 var et vendepunkt for norsk kriminalfilm, representerer «Peter van Heeren» og «På slaget åtte» to ulike tilnærminger, mener Gunnar Iversen: på ene siden en løskokt kriminalfilm, helt på grensen til en krimkomedie, på den andre en mørkere og mer hardkokt historie om mord, begjær og alvorlige vinningsforbrytelser.
Var REMAKE.ME Unni Straumes farvel til filmen? Gunnar Iversen håper ikke det, og utpeker filmen til det mest originale selvportrettet i norsk dokumentarfilms historie. Denne uken og neste vises fem av Straumes filmer på Cinemateket, deriblant REMAKE.ME.
Portrettet er en stillferdig og ofte underkjent dokumentarsjanger, men høstens nye norske kinodokumentarer viser at den fremdeles har kraft og intensitet, mener Gunnar Iversen.
«Mind of Modernism» er Paul Tunges elegante modernistiske mottrekk der han løfter fram en type arkitektur som ofte er utskjelt. Sammen med fotograf Egil Håskjold Larsen viser han at disse bomaskinene ikke bare er effektive, men også vakre, mener Gunnar Iversen om filmen som hadde premiere under Den norske filmfestivalen i Haugesund.
Nye formater har fått filmarven til å skrumpe inn, konstaterer Gunnar Iversen. Derfor er det fantastisk at «Gjest Baardsen» og «Liten Ida» endelig blir lett tilgjengelige for folk flest igjen. Men hvorfor er akkurat disse to filmene så viktige i norsk filmhistorie?
«Bergen – i all beskjedenhet» er en film som uforbeholdent gir seg hen til en by. Bergens mange kontraster og sosiale konflikter sopes under teppet når byen skal feires, og fortiden framstår som et tapt hjem, mener Gunnar Iversen. Denne uken hadde filmen endelig premiere i den byen som også har bidratt til å gi Bergen en identitet: Oslo.
De tre i bandfamilien A-ha klarer ikke å leve sammen, men er så mye mindre på egenhånd, slik at de heller ikke klarer å leve uten hverandre. Dette er den allmennmenneskelige og tragiske klangbunnen i «A-ha – The Movie», som gir historien om de tre Oslo-guttene som blir verdensartister en egen skjør og sammensatt tone, mener Gunnar Iversen. Denne uken hadde filmen internasjonal premiere på Tribeca film festival.
Egil Kolstøs film «Arme, syndige menneske» fikk svært hard medfart av toneangivende kritikere i 1980. Gunnar Iversen mener filmen fortjener å hentes fram igjen som et eksempel på en film som ikke passet inn i samtidsklimaet. «Den ønsket ikke å stryke publikum med hårene. Den kutter inn i en filmkultur i kraftig endring med den voldsomme skarpheten til et skrik.»
Fordi vi lever i en verden med mye støy renser Gunnar Hall Jensen oppmerksomheten og persepsjonen vår i «Oh, it Hertz!» som denne uken har verdenspremiere på CPH:DOX. Gunnar Iversen opplever filmen som en overraskende reise som får en til å tenke annerledes omkring vårt forhold til lyd og musikk.
Fascinasjonen overfor krigens detaljer og sanselige overflate av hendelser og krigsøyeblikk skaper en slags fascinerende fascisme i «Frontkjempere», mener Gunnar Iversen. Hva slags historie og historieforståelse er det denne serien konstruerer?
Med minst 100 kortfilmer er Olav Kyrre Grepp en av våre aller mest produktive kort- og dokumentarfilmskapere noensinne. Likevel er han langt på vei en usynlig mann, noe som skyldes at filmene var upersonlige. Men de er i dag en kulturskatt og en audiovisuell kulturhistorie som er viktig å trekke fram, mener Gunnar Iversen.
«Gunda» skildrer dyr som oppdager verden for første gang. Den gir også oss muligheten til å gjenoppdage vår felles verden, skriver Gunnar Iversen om den kritikerroste norske dokumentaren som denne uken har premiere på norske kinoer.
Gunnar Iversen er imponert over de nye norske dokumentarene som kjemper om pris på Human-festivalen denne uken. «Generasjon Utøya» er kanskje den filmen som imponerer mest.»
Årets nordiske dokumentarfilmer ved Gøteborg film festival fortalte sterke historier som beveget og opplyste, rystet og gledet, og engasjerte våre følelser og utvidet vår forståelse av verden. Bedre enn det kan det ikke gjøres, mener Gunnar Iversen.
Det er lett å henfalle til nasjonale stereotyper når man sammenligner filmer fra de nordiske landene, mener Gunnar Iversen. Likevel var det noen slående forskjeller i kunstnerisk temperament ved de nordiske fiksjonsfilmene i årets program på Gøteborg film festival – der en av de mest konvensjonelle filmene vant den nordiske prisen.
