Paul Tunges «Invitasjon til selvransakelse» er en film som ikke ligner på andre norske spillefilmer, og som går rett inn til vår nyliberale verdens mørke hjerte, mener Gunnar Iversen. Neste uke vises filmen under Bergen Internasjonale filmfestival.
Å være alene sammen.
Å rive ned og å bygge opp.
Torstein Grudes «Innerst i tonen» er en lavmælt film om det pussige møtet mellom to skakkjørte menn som finner tonen sammen, både i bokstavelig og overført betydning. Det er en film som vokser og etterlater en mild livsbejaende etterglød, mener Gunnar Iversen. Filmen har norsk premiere på Nordic Docs denne uken og under BIFF om to uker.
Skyld og uskyld.
Håvard Bustnes’ nye film «Geronimos tapte stamme» er ikke en udelt vellykket film, men det er en film som stiller noen av de viktigste spørsmålene en dokumentarfilm kan stille, mener Gunnar Iversen.
Mannen på taket.
Arne Skouens komedier utgjør en viktigere del av hans filmproduksjon enn det man kan tro. I komediegenren kunne Skouen skape en frisone og et pusterom, der ikke minst sensualitet og seksualitet får større plass. Gunnar Iversen har tatt et gjensyn med «Pim og Laffen» – en av de første situasjonskomediene laget i Norge som når er tilgjengelig på Nrk.no.
Fra arkivet: «Faa lidt morfin!» – byen i norsk 1920-tallsfilm
Kontrasten mellom bygd og by er helt sentral i norsk film på 1920-tallet, forteller Gunnar Iversen. I byene var identitetene flytende og man kunne omskape seg selv. Men byen var som regel en fiende og ikke en forbundsfelle.
Sorgens ansikter.
De norske dokumentarene «Ukjent landskap» og «Søstre elsker evig» balanserer de store eksistensielle spørsmålene i livet med en finstemt, følsom og følelsesnær skildring av levd liv og mennesker, mener Gunnar Iversen. Filmene handler om sorgens ansikter, om veien ut av sorgen.
Å se og å bli sett.
I Ellen Ugelstads filmer ser vi det vi så bekvemt har fortrengt. Vi møter blikkene til skuespillere og vitner, som gjør noe synlig for oss. I anledning kinopremiere på «The Recovery Channel» tar Gunnar Iversen her en gjennomgang av filmografien hennes.
Verdien av et liv – om Benjamin Rees «Ibelin».
Premiereklare «Ibelin» stiller de enkleste, men viktigste spørsmålene man kan stille i en dokumentarfilm, mener Gunnar Iversen. Hva er verdien av et liv? Hva er vennskap? Samtidig snur filmen på mange måter alle vanlige forestillinger om gaming på hodet.
En ekte filmkunstner.
Nasjonalbibliotekets utgivelse av Bent Hamers spillefilmer gjør det mulig å gjøre dypdykk i filmkunstnerens verden på en ny måte, mener Gunnar Iversen. «Å se den ene filmen etter den andre, gjorde det enda tydeligere hvordan hans karakterer levendegjøres gjennom små nyanser og presise detaljer.»
Film fra «Fjøset».
Filmskapere som Carsten E. Munch lagde oppdragsfilm for landbruket som satte spørsmålstegn ved eller utvidet grensene for den vanlige kortfilmproduksjonen i Norge. Produksjonen i Landbrukets Film- og Billedkontor var mer mangslungen enn man kan tro, skriver Gunnar Iversen.
De som lever ved sverd.
I «Praying for Armageddon» avslører Tonje Hessen Schei allianser som ikke bare truer det amerikanske demokratiet, men som har ødeleggende storpolitiske konsekvenser. Den kinoaktuelle filmen illustrerer og argumenterer på overbevisende måte om skremmende koblinger mellom politikk og religion i USA, mener Gunnar Iversen.
Hvor går dokumentaren?
De nye norske filmene «Voice» og «Gruppekritikken» representerer en spennende utforsking av dokumentarens etiske og estetiske grunnlagsspørsmål. Vi trenger flere slike filmer, mener Gunnar Iversen. Vi trenger mer mot til å famle og tvile og spørre.
Filmen og nasjonen.
Nasjonsfilmene er selvskrytet og idyllens genre framfor noen, preget av nasjonalromantiske landskapsvyer. Hvordan passer nyrestaurerte og nykonstruerte «Norge, vårt Norge, i toner og billeder» av Lyder Selvig inn i dette bildet, spør Gunnar Iversen. Er filmen et glemt og legendarisk mesterverk, eller er det snarere en kuriositet fra en svunnen tid?
Stemningsfull og eksplosiv genrehybrid.
«Klokker i måneskinn» utløste i 1964 en av de største og avgjørende kulturpolitiske konfliktene i norsk films historie. Hva slags film var det som truet med å rive Norsk Film A/S i stykker, og som gjorde en pyjamas til datidens mest kjente rekvisitt? Gunnar Iversen har tatt et dypdykk i arkivene.
Skeive historier.
Respektfull distanse og intim nærhet blandes på en slående måte i Kenneth Elvebakks filmer, mener Gunnar Iversen. Elvebakks filmer er også viktige innspill i de mange debattene omkring maskulinitet og femininitet. Hans filmer gir oss tilgang til levd liv vi alle kan lære noe av, uansett hvem vi er.
Herrer med bart og kvinner med bein i nesa.
Kan man se «En herre med bart» og mange av de andre populære norske komediene som ble laget under krigen som en form for passiv motstand mot okkupasjonsmakten? Den er utvilsomt noe mer enn en forvekslingskomedie av billigste type, mener Gunnar Iversen.
