Fra arkivet: Et legendarisk vikingfilm-prosjekt fyller 100 år.

Fra arkivet: Et legendarisk vikingfilm-prosjekt fyller 100 år.

Noen filmprosjekter er legendariske, og i Norge er vikingfilmen Tancred Ibsen ønsket å lage for 100 år siden det mest myteomspunnede. Kanskje fordi den aldri ble realisert. Hva slags film kunne dette ha blitt? Vi har hentet fram Gunnar Iversens gjensyn med Ibsens drømmeprosjekt.

Samtidsarkeologi.

Samtidsarkeologi.

Den norske dokumentaren «Løvene ved elven Tigris» er en av disse filmene som ikke bare endrer karakter mens vi ser den, og stadig blir mer og mer engasjerende og gripende, men det er en film med en helt særegen etterglød, mener Gunnar Iversen.

Filmer til ettertanke.

Filmer til ettertanke.

Av Edith Carlmars problemfilmer var «Skadeskutt» den filmen som vakte mest oppsikt og ledet til debatt om form og innhold. Gunnar Iversen ser nærmere på filmen som kom etter gjennombruddsfilmen «Døden er et kjærtegn», og skulle lede fram til hennes beste film, «Aldri annet enn bråk».

Et helt uvanlig menneske.

Et helt uvanlig menneske.

Noe av det mest fascinerende i kinoaktuelle «Facing War» er hvordan filmen gir oss innblikk i selve måten Stoltenberg bygger personlige allianser og forhold på, og hvor personlig politikk kan være, mener Gunnar Iversen.

Om å holde ut.

Om å holde ut.

Kinoaktuelle «Solistene» er en eneste stor oppfordring om å lytte til Ukraina, og om å holde ut. Med et slående foto gir filmen et oppslukende bilde av krigens menneskelige kostnad, mener Gunnar Iversen.

Å være eller å være best.

Å være eller å være best.

«Ski» handler kanskje til syvende og sist om det man kaller «biokjemisk rus», det unike adrenalin-stinne og livsfarlige øyeblikket da man bare lever i nået, skriver Gunnar Iversen. Den maskuliniteten som hovedpersonene Nikolai og Vegard representerer er imidlertid en skjør identitet.

Tapernes historie.

Tapernes historie.

«De rettsløse» viser hvordan sårene fra krigen ennå ikke er grodd, og mange av de holdningene som begynte å florere allerede under krigen fikk betente utløp etter krigen. Selv i dag lever dette tankegodset videre, mener Gunnar Iversen.

Det smertefullt konkrete.

Det smertefullt konkrete.

Aldri tidligere har norsk dokumentarfilm vært så synlig, variert, spenstig og vital, mener Gunnar Iversen. Her tar han en gjennomgang av dokumentaråret 2024.

Et stillferdig opprør.

Et stillferdig opprør.

Nils R. Müller og Eva Seebergs filmer utfordret sosiale konvensjoner på 1950-tallet. Særlig «Ektemann alene» er en film som våger å gå helt egne veier i sin skildring av kjønnsroller, seksualitet og kjærlighet, mener Gunnar Iversen.

Straff og stillhet.

Straff og stillhet.

Gamle og nye forestillinger om straff og rehabilitering møtes i Øystein Mamens «Straff». Forestillinger om det helende og vakre ved isolasjon, taushet og stillhet, der det monokrome uttrykket får en poetisk tyngde. Gunnar Iversen plasserer her filmen i et større perspektiv.

Dokumentaren og naturen.

Dokumentaren og naturen.

I norske dokumentarer fram til 1970-årene var det intet skille mellom naturen som naturlandskap og produksjonslandskap. En film som «Skal hilse fra naturen» viser hvor problematisk det er å se all natur som et produksjonslandskap, skriver Gunnar Iversen i denne gjennomgangen av den norske dokumentarens forhold til naturen.

Å være alene sammen.

Å være alene sammen.

Paul Tunges «Invitasjon til selvransakelse» er en film som ikke ligner på andre norske spillefilmer, og som går rett inn til vår nyliberale verdens mørke hjerte, mener Gunnar Iversen. Neste uke vises filmen under Bergen Internasjonale filmfestival.

Å rive ned og å bygge opp.

Å rive ned og å bygge opp.

Torstein Grudes «Innerst i tonen» er en lavmælt film om det pussige møtet mellom to skakkjørte menn som finner tonen sammen, både i bokstavelig og overført betydning. Det er en film som vokser og etterlater en mild livsbejaende etterglød, mener Gunnar Iversen. Filmen har norsk premiere på Nordic Docs denne uken og under BIFF om to uker.

Skyld og uskyld.

Skyld og uskyld.

Håvard Bustnes’ nye film «Geronimos tapte stamme» er ikke en udelt vellykket film, men det er en film som stiller noen av de viktigste spørsmålene en dokumentarfilm kan stille, mener Gunnar Iversen.

Mannen på taket.

Mannen på taket.

Arne Skouens komedier utgjør en viktigere del av hans filmproduksjon enn det man kan tro. I komediegenren kunne Skouen skape en frisone og et pusterom, der ikke minst sensualitet og seksualitet får større plass. Gunnar Iversen har tatt et gjensyn med «Pim og Laffen» – en av de første situasjonskomediene laget i Norge som når er tilgjengelig på Nrk.no.

MENY