Å fange en livsverden

Å fange en livsverden

De norske filmene i Nordisk Panoramas hovedkonkurranse, «War of Art», «Vinterens lengsel» og langfilmversjonen av «En gang Aurora», er usedvanlig vellykkede ambassadører for norsk dokumentarfilm, mener Gunnar Iversen. De forener en evne til å skildre større sammenhenger med et ønske om å gi oss nærbilder av mennesker og deres livsverdener i vår komplekse samtid.

For en neve jord

For en neve jord

Helt uventet har det dukket opp en ukjent norsk spillefilm fra 1937: ”Dyrk Jorden!” Det er ingen dårlig film, mener Gunnar Iversen. Så hvorfor er det da en helt ukjent film? Hvorfor har den aldri havnet i våre nasjonale filmografier før nå?

Fra arkivet: Jakten på «Fiskerlivets farer»

Fra arkivet: Jakten på «Fiskerlivets farer»

Vår første spillefilm har lenge vært et lite filmhistorisk mysterium. Men da en filmfotografs humoristiske produksjonsrapport ble funnet av Nasjonalbiblioteket, øynet Gunnar Iversen håp.

Krigsskildring og minneproduksjon

Krigsskildring og minneproduksjon

Lyder Selvigs film ”Det grodde fram”, som nå er reddet fra glemselen, er ikke bare interessant og spennende som krigsskildring. Det er en film som har preget flere generasjoner av trønderes syn på krigen, forteller Gunnar Iversen. Men hva slags syn på krigen og motstandsarbeidet er det vi får i filmen?

Sjelens glasskår

Sjelens glasskår

I sin nye film forteller Paul Tunge historier i form av en serie skarpe glasskår som skisserer indre liv og ytre stemninger, skriver Gunnar Iversen. «I likhet med Bergmans «Persona» er den et kammerspill som bærer en vill vrede i sentrum av sin fortelling». Neste uke har «Du» premiere under Oslo Pix.

En usynlig mann

En usynlig mann

Hvem var Ulf Balle Røyem? I denne artikkelen jakter Gunnar Iversen på en usynlig mann som spilte en viktig rolle i norsk filmhistorie og ser også litt nærmere på noen av filmene hans.

Vi har funnet pølsemakeren igjen!

Vi har funnet pølsemakeren igjen!

For første gang siden krigen foreligger nå en komplett versjon av «Den forsvundne pølsemaker». Med sin nesten brutale slapstick og hysteriske radbrekking av språk og kommunikasjon, er Leif Juster helt avgjørende for humoren i den norske komedieklassikeren, skriver Gunnar Iversen.

Filmskaper mot strømmen

Filmskaper mot strømmen

I den andre av to artikler om journalisten og filmregissøren Solvejg Eriksen ser Gunnar Iversen nærmere på en av de mest interessante kortfilmene laget i mellomkrigstiden her i landet. «Min tause venn» er et eneste stort motbilde der Eriksen våget å skrive, produsere og regissere en kortfilm som talte sin samtid midt i mot.

Jeg vil til filmen

Jeg vil til filmen

I den første av to artikler om journalisten og filmregissøren Solvejg Eriksen, ser Gunnar Iversen nærmere på en av de mest interessante filmbøkene som har blitt publisert her i landet.

Filmen som forsvant

Filmen som forsvant

Det er uvanlig at en spillefilm av en norsk regissør som har laget en lang rekke filmer, både i Norge og i utlandet, ikke får distribusjon. Patrik Syversens «Demon Box» er et spennende kammerspill som fortjener et større publikum, mener Gunnar Iversen.

Trondheimsreisen: På sporet av det tapte hjem

Trondheimsreisen: På sporet av det tapte hjem

Magnus Skatvolds film om Trondheim er imponerende på mange måter, selv om det er grunn til å stille spørsmål ved filmens historieskildring og valg av grep, mener Gunnar Iversen. Samtidig varsler «Trondheimsreisen» om en ny holdning både til byen og fortiden

Det knuste speilet

Det knuste speilet

Var REMAKE.ME Unni Straumes farvel til filmen? Gunnar Iversen håper ikke det, og utpeker filmen til det mest originale selvportrettet i norsk dokumentarfilms historie. Nå er filmen tilgjengelig på Filmbib.no, og Straume «trenger vi mer enn noen gang tidligere».

Å berøre tiden – om den glemte tv-filmen ”Krystalllandet”

Å berøre tiden – om den glemte tv-filmen ”Krystalllandet”

Stig Andersen og Bjørn Engviks «Krystallandet» (1990) er tilsynelatende en drømmeaktig fantasi omkring Munchs fotografier og amatørfilmer. Ser man bak den patosfylte overflaten viser filmen seg imidlertid som en spennende meditativ refleksjon over hukommelse, identitet og tid, mener Gunnar Iversen som har tatt et gjensyn med filmen på nrk.no

MENY