Human 2021: Mellom tradisjon og innovasjon

Human 2021: Mellom tradisjon og innovasjon

Gunnar Iversen er imponert over de nye norske dokumentarene som kjemper om pris på Human-festivalen denne uken. «Generasjon Utøya» er kanskje den filmen som imponerer mest.»

Gøteborg film festival 2021: Nordiske virkelighetsbilder

Gøteborg film festival 2021: Nordiske virkelighetsbilder

Årets nordiske dokumentarfilmer ved Gøteborg film festival fortalte sterke historier som beveget og opplyste, rystet og gledet, og engasjerte våre følelser og utvidet vår forståelse av verden. Bedre enn det kan det ikke gjøres, mener Gunnar Iversen.

Gøteborg film festival 2021: Nordiske stemmer

Gøteborg film festival 2021: Nordiske stemmer

Det er lett å henfalle til nasjonale stereotyper når man sammenligner filmer fra de nordiske landene, mener Gunnar Iversen. Likevel var det noen slående forskjeller i kunstnerisk temperament ved de nordiske fiksjonsfilmene i årets program på Gøteborg film festival – der en av de mest konvensjonelle filmene vant den nordiske prisen.

Med buksene nede

Med buksene nede

Det å gå bak kulissene når en politiker er på valgturné, eller når en popartist befinner seg i garderoben, er selve kjernen i moderne dokumentarfilm, på godt og vondt. En kjendis i underbuksa er på mange måter selve symbolet på den nye dokumentarfilmen som dukket opp på 1960-tallet. Men har det gått på bekostning av større samfunnsmessige fortellinger og smertepunkter, undrer Gunnar Iversen.

En litt større verden

En litt større verden

Av de fem Sørfond-støttede langfilmene som ble vist ved årets Film fra Sør-festival var iranske Sunless Shadows i en klasse for seg, mener Gunnar Iversen. Her ser han nærmere på årets Sørfond-filmer som viser hvor viktig denne tilskuddsordningen er for filmskapere rundt om i verden – og for norsk film og publikum.

Norsk dokumentarfilms gullalder er nå!

Norsk dokumentarfilms gullalder er nå!

«Radiograph of a Family» er så god at det nesten gjør vondt, mens «Odelsgut og fantefølge» stiller store og viktige spørsmål. Sammen med siste tidens norske dokumentarsuksesser utgjør de den nye gullalderen i norsk dokumentar, mener Gunnar Iversen.

Langsom film

Langsom film

Camilla Figenschou er en av de mest spennende og særegne stemmene i norsk samtidsfilm, mener Gunnar Iversen. I hennes debut-langfilm «Tauba» utforsker hun hva et blikk er og hvordan det er knyttet til å se og å sanse. Samtidig er det et blikk som ofte velger å konsentrere seg om det motsatte av det vi forventer oss i en vanlig spillefilm.

Å oppdage verden (+)

Å oppdage verden (+)

"Gunda" skildrer dyr som oppdager verden for første gang. Den gir også oss muligheten til å gjenoppdage vår felles verden, skriver Gunnar Iversen om den norske dokumentaren som i går ble tildelt pris på Stockholm film festival – en av mange priser filmen har fått på sin ferd mot internasjonal anerkjennelse.

Denne saken krever abonnement. Du kan tegne års- eller månedsabonnement som gir deg tilgang på en lang rekke nyheter og fordypende artikler på rushprint.no hver eneste uke.
 

Hvis du har abonnert på magasinet, skal du ha fått tilsendt informasjon om hvordan du kan overføre ditt abonnement til digitalt format.
 

Har du ikke fått dette, ta kontakt med oss på e-post: abonnement@rushprint.no
 

LOGG INN RUSHPRINT ABONNEMENT
Musikalske friksjoner

Musikalske friksjoner

NRK-serien «Helvete» stirrer nærsynt på de første årene til svartmetall-genren, og gir et spennende bilde av utviklingen til denne musikken. Men den løfter ikke blikket og stiller ikke de mest interessante spørsmålene, mener Gunnar Iversen.

Lengsel etter nåtid

Lengsel etter nåtid

I dag fyller Knut Erik Jensen 80 år. I denne artikkelen hyller Gunnar Iversen en av våre aller fremste filmregissører. Han skuer ikke bare tilbake på Jensens gamle filmer og lange karriere. Han ser en regissør som ikke hviler på laurbærene, men som ennå følger sine visjoner og har nye filmer på gang.

Sårets estetikk i «Kunstneren og tyven»

Sårets estetikk i «Kunstneren og tyven»

Ryktene er ikke overdrevet: Premiereklare «Kunstneren og tyven» er en mesterlig film som fortjener et stort publikum, mener Gunnar Iversen. Dobbeltportrettet av kunstneren Barbora og tyven Karl-Bertil lodder dypere enn de fleste andre portrett og de fleste dokumentarfilmer.

Fante-Anne fyller 100 år!

Fante-Anne fyller 100 år!

Den 11. september 1920 hadde Rasmus Breisteins spillefilm «Fante-Anne» premiere i Kristiania. Den så helt annerledes ut og representerte et vannskille i norsk film: Den var en protest mot den svenske dominansen, men den berørte også forholdet mellom nasjonalitet og etnisitet, forteller Gunnar Iversen.

«Faa lidt morfin!» – byen i norsk 1920-tallsfilm

«Faa lidt morfin!» – byen i norsk 1920-tallsfilm

Kontrasten mellom bygd og by er helt sentral i norsk film på 1920-tallet, forteller Gunnar Iversen. I byene var identitetene flytende og man kunne omskape seg selv. Men byen var som regel en fiende og ikke en forbundsfelle.

Å fortelle om sin egen tid

Å fortelle om sin egen tid

Filmskolefilmen er en paradoksal og vanskelig genre, som er laget under spesielle forutsetninger, konstaterer Gunnar Iversen. Man blir ofte litt skuffet av slike filmer. Så ble han skuffet over filmene til avgangskullet for fiksjon ved Den norske filmskolen?

Rikets stillstand

Rikets stillstand

Viken og Nordnorsk filmsenters invitasjon til særlig unge filmskapere om å fortelle sine historier om koronatiden er spennende forsøk på å se hvordan film kan fungere som en umiddelbar hverdags- og samtidsarkeologi. De gir oss muligheten til å se hvordan filmskapere ser verden og seg selv gjennom den nye kriseerfaringens smertefulle linse, skriver Gunnar Iversen, som har sett alle de 120 filmene.

Vinden bak vinden – utfordringen med å adaptere Vesaas

Vinden bak vinden – utfordringen med å adaptere Vesaas

Å adaptere Tarjei Vesaas til filmen er ingen enkel sak. Da Trygve Hagen gikk i gang med å filmatisere «Bruene» i 2009, hadde nesten alle Vesaas-filmatiseringene kommet til kort. Gunnar Iversen ser nærmere på «Bruene» i dag, og hvorfor hovedproblemet for alle som har valgt å filmatisere Vesaas har vært det som gjør forfatteren unik.

MENY