Lyder Selvigs film ”Det grodde fram”, som nå er reddet fra glemselen, er ikke bare interessant og spennende som krigsskildring. Det er en film som har preget flere generasjoner av trønderes syn på krigen, forteller Gunnar Iversen. Men hva slags syn på krigen og motstandsarbeidet er det vi får i filmen?
I sin nye film forteller Paul Tunge historier i form av en serie skarpe glasskår som skisserer indre liv og ytre stemninger, skriver Gunnar Iversen. «I likhet med Bergmans «Persona» er den et kammerspill som bærer en vill vrede i sentrum av sin fortelling». Neste uke har «Du» premiere under Oslo Pix.
Hvem var Ulf Balle Røyem? I denne artikkelen jakter Gunnar Iversen på en usynlig mann som spilte en viktig rolle i norsk filmhistorie og ser også litt nærmere på noen av filmene hans.
De er demonisert og en sjelden gang idealisert. Gunnar Iversen om framstillingen av journalister i norsk spillefilm – fra «Kronprinsen» og «Det brenner i natt» til «En helt vanlig dag på jobben».
For første gang siden krigen foreligger nå en komplett versjon av «Den forsvundne pølsemaker». Med sin nesten brutale slapstick og hysteriske radbrekking av språk og kommunikasjon, er Leif Juster helt avgjørende for humoren i den norske komedieklassikeren, skriver Gunnar Iversen.
Stig Andersen veksler elegant mellom å fortelle om Munchs liv og utviklingen i hans kunst i «Munch i helvete». Det er nok å bli opprørt av i filmen, selv om den kanskje kunne ha vært mer følsom i synet på fortiden og ikke minst historisiteten i mye av arkivmaterialet, mener Gunnar Iversen, som har sett langversjonen.
I den andre av to artikler om journalisten og filmregissøren Solvejg Eriksen ser Gunnar Iversen nærmere på en av de mest interessante kortfilmene laget i mellomkrigstiden her i landet. «Min tause venn» er et eneste stort motbilde der Eriksen våget å skrive, produsere og regissere en kortfilm som talte sin samtid midt i mot.
I den første av to artikler om journalisten og filmregissøren Solvejg Eriksen, ser Gunnar Iversen nærmere på en av de mest interessante filmbøkene som har blitt publisert her i landet.
Det er uvanlig at en spillefilm av en norsk regissør som har laget en lang rekke filmer, både i Norge og i utlandet, ikke får distribusjon. Patrik Syversens «Demon Box» er et spennende kammerspill som fortjener et større publikum, mener Gunnar Iversen.
Tidsskriftet Fant var for en periode et stormsentrum i norsk filmoffentlighet. Gunnar Iversen tar oss her med tilbake til en epoke da noen idealister ville forandre det aller meste i norsk filmkultur.
Magnus Skatvolds film om Trondheim er imponerende på mange måter, selv om det er grunn til å stille spørsmål ved filmens historieskildring og valg av grep, mener Gunnar Iversen. Samtidig varsler «Trondheimsreisen» om en ny holdning både til byen og fortiden
Var REMAKE.ME Unni Straumes farvel til filmen? Gunnar Iversen håper ikke det, og utpeker filmen til det mest originale selvportrettet i norsk dokumentarfilms historie. Nå er filmen tilgjengelig på Filmbib.no, og Straume «trenger vi mer enn noen gang tidligere».
Stig Andersen og Bjørn Engviks «Krystallandet» (1990) er tilsynelatende en drømmeaktig fantasi omkring Munchs fotografier og amatørfilmer. Ser man bak den patosfylte overflaten viser filmen seg imidlertid som en spennende meditativ refleksjon over hukommelse, identitet og tid, mener Gunnar Iversen som har tatt et gjensyn med filmen på nrk.no
Harald Zwarts «Den 12. mann» og Arne Skouens «Ni Liv» skildrer den samme grunnhistorien om Jan Baalsruds flukt fra tyskerne, men det kan synes som de ikke skildrer samme krigen, skriver Gunnar Iversen. Der Skouen kjøler dramaet ned, for å illustrere tanker, forestillinger og idéer, heter Zwart dramaet opp så mye han kan, helt til kokepunktet.
De fem filmene som konkurrerer om Nordisk råds filmpris viser hvor flertydig og tvetydig barnvoksenfilmen kan være. De viser også at det som er hjertet i nordisk film er familieliv og forholdet mellom barn og voksne, skriver Gunnar Iversen i denne kritiske gjennomgangen av alle filmene. Til helgen vises filmene på Cinemateket.
Paul Tunges nye spillefilm «Fountain of Youth», som har premiere under BIFF, er mollstemt og mørk, men preges samtidig av en svevende letthet i uttrykket som er imponerende, mener Gunnar Iversen. ”Tunge er en følsom stemningsmaler som fanger inn det usagte i det sagte, og som kan fortelle mye i et enkelt klipp, et blikk eller et ansiktsuttrykk”.
