Sorgens ansikter.

Sorgens ansikter.

De norske dokumentarene «Ukjent landskap» og «Søstre elsker evig» balanserer de store eksistensielle spørsmålene i livet med en finstemt, følsom og følelsesnær skildring av levd liv og mennesker, mener Gunnar Iversen. Filmene handler om sorgens ansikter, om veien ut av sorgen.

Å se og å bli sett.

Å se og å bli sett.

I Ellen Ugelstads filmer ser vi det vi så bekvemt har fortrengt. Vi møter blikkene til skuespillere og vitner, som gjør noe synlig for oss. I anledning kinopremiere på «The Recovery Channel» tar Gunnar Iversen her en gjennomgang av filmografien hennes.

Verdien av et liv – om Benjamin Rees «Ibelin».

Verdien av et liv – om Benjamin Rees «Ibelin».

Premiereklare «Ibelin» stiller de enkleste, men viktigste spørsmålene man kan stille i en dokumentarfilm, mener Gunnar Iversen. Hva er verdien av et liv? Hva er vennskap? Samtidig snur filmen på mange måter alle vanlige forestillinger om gaming på hodet.

En ekte filmkunstner.

En ekte filmkunstner.

Nasjonalbibliotekets utgivelse av Bent Hamers spillefilmer gjør det mulig å gjøre dypdykk i filmkunstnerens verden på en ny måte, mener Gunnar Iversen. «Å se den ene filmen etter den andre, gjorde det enda tydeligere hvordan hans karakterer levendegjøres gjennom små nyanser og presise detaljer.»

Film fra «Fjøset».

Film fra «Fjøset».

Filmskapere som Carsten E. Munch lagde oppdragsfilm for landbruket som satte spørsmålstegn ved eller utvidet grensene for den vanlige kortfilmproduksjonen i Norge. Produksjonen i Landbrukets Film- og Billedkontor var mer mangslungen enn man kan tro, skriver Gunnar Iversen.

De som lever ved sverd.

De som lever ved sverd.

I «Praying for Armageddon» avslører Tonje Hessen Schei allianser som ikke bare truer det amerikanske demokratiet, men som har ødeleggende storpolitiske konsekvenser. Den kinoaktuelle filmen illustrerer og argumenterer på overbevisende måte om skremmende koblinger mellom politikk og religion i USA, mener Gunnar Iversen.

Hvor går dokumentaren?

Hvor går dokumentaren?

De nye norske filmene «Voice» og «Gruppekritikken» representerer en spennende utforsking av dokumentarens etiske og estetiske grunnlagsspørsmål. Vi trenger flere slike filmer, mener Gunnar Iversen. Vi trenger mer mot til å famle og tvile og spørre.

Filmen og nasjonen.

Filmen og nasjonen.

Nasjonsfilmene er selvskrytet og idyllens genre framfor noen, preget av nasjonalromantiske landskapsvyer. Hvordan passer nyrestaurerte og nykonstruerte «Norge, vårt Norge, i toner og billeder» av Lyder Selvig inn i dette bildet, spør Gunnar Iversen. Er filmen et glemt og legendarisk mesterverk, eller er det snarere en kuriositet fra en svunnen tid?

Stemningsfull og eksplosiv genrehybrid.

Stemningsfull og eksplosiv genrehybrid.

«Klokker i måneskinn» utløste i 1964 en av de største og avgjørende kulturpolitiske konfliktene i norsk films historie. Hva slags film var det som truet med å rive Norsk Film A/S i stykker, og som gjorde en pyjamas til datidens mest kjente rekvisitt? Gunnar Iversen har tatt et dypdykk i arkivene.

Skeive historier.

Skeive historier.

Respektfull distanse og intim nærhet blandes på en slående måte i Kenneth Elvebakks filmer, mener Gunnar Iversen. Elvebakks filmer er også viktige innspill i de mange debattene omkring maskulinitet og femininitet. Hans filmer gir oss tilgang til levd liv vi alle kan lære noe av, uansett hvem vi er.

Herrer med bart og kvinner med bein i nesa.

Herrer med bart og kvinner med bein i nesa.

Kan man se «En herre med bart» og mange av de andre populære norske komediene som ble laget under krigen som en form for passiv motstand mot okkupasjonsmakten? Den er utvilsomt noe mer enn en forvekslingskomedie av billigste type, mener Gunnar Iversen.

Å miste seg selv.

Å miste seg selv.

Franciska Seifert Eliassens langfilmdebut «Den siste våren» er en av de sanneste og såreste oppvekstskildringene vi har sett i norsk film, mener Gunnar Iversen. Regissøren er et nytt supertalent vi ikke har råd til å miste. Denne uken har filmen kinopremiere.

Støv, såpeskum og kjønnsroller.

Støv, såpeskum og kjønnsroller.

Lambertseter-trilogien, som nå er relansert, traff en nerve i det norske folket på 1950- og 60-tallet. Aldri hadde norske filmer vært så populære. Disse filmene føles både fremmede og merkelig aktuelle på en og samme tid, synes Gunnar Iversen, som her leverer sitt essay nummer 100 for Rushprint.

Hviskinger og pust.

Hviskinger og pust.

Filmene til Andrea White Hveding preges av en suggestiv glød som er unik, mener Gunnar Iversen. De kombinerer en hypnotisk sensualitet med en kjerne av mørke som har en imponerende kraft.

Sensasjonelt nytt om «Fiskerlivets farer».

Sensasjonelt nytt om «Fiskerlivets farer».

Norges første spillefilm, «Fiskerlivets farer», har lenge vært regnet som et filmhistorisk mysterium. Har den egentlig eksistert? Ved hjelp av nye metoder er det nå gjort sensasjonelle funn i Nasjonalbiblioteket. Saken er ikke bare gjenåpnet, den er kanskje i ferd med å bli løst, skriver Gunnar Iversen i denne gjennomgangen av de nye funnene.

Første person flertall

Første person flertall

Harald Schwenzens «Pan» er på mange måter en enestående film, også i en internasjonal sammenheng, mener Gunnar Iversen. I disse dager fyller filmen 100 år. Likevel føles den overraskende moderne, ikke minst i skildringen av mannlig subjektivitet, erindring og kjærlighetens irrganger og sosiale spill.

MENY