Til minne om Lasse Sæther

Til minne om Lasse Sæther

Lasse Sæther døde den 6. juli, 70 år gammel. Han var et stykke norsk filmhistorie – ikke minst bidro han til å skape et miljø rundt Teamfilm. Jan Toreg minnes her sin tidligere kollega og venn.

Å fange en karakter

Å fange en karakter

Å filme en person og et miljø er ingen kunst. Å lykkes i å finne, definere og med filmatiske virkemidler avdekke et menneske og dets univers – det er en kunst. Jan Toreg ser her nærmere på tre dokumentarer som har gjort inntrykk på ham den siste tiden.

Ukens langlesing: En liten flik av et filmspråk i utvikling

Ukens langlesing: En liten flik av et filmspråk i utvikling

Det er publikum som avgjør om nye elementer i filmspråkets grammatikk får en praktisk funksjon, eller simpelthen forsvinner, skriver Jan Toreg, som i denne ukens langlesing gjør rede for noen nye utviklingstrekk innen filmklipping – med eksempler fra «Louder than bombs», «Top of the lake» og «Blå er den varmeste fargen».

I Sara Broos «Speglingar»

I Sara Broos «Speglingar»

Da Jan Toreg her en kveld ramlet over Sara Broos dokumentar «Speglingar» på SVT var han solgt. Den kritikerroste, men også polariserende filmen, er et godt eksempel på en annerledes måte å nærme seg virkeligheten på enn i klassisk dokumentar, mener han. «Og igjen blir jeg minnet på viktigheten av det kanskje mest essensielle ved filmfortelling – underteksten».

Norsk film som kulturelt synkehull

Norsk film som kulturelt synkehull

All film som finansieres gjennom statlig tilskudd må gjøres tilgjengelig via én strømmetjeneste, forslagsvis organisert av Nasjonalbiblioteket og/eller Norsk Filminstitutt, mener Jan Toreg. I dag er vesentlige deler av den norske filmarven i praksis utilgjengelig, og statlige kulturmilliarder renner ut i sanden uten annet formål enn øyeblikket.

Fra arkivet: Festivalsommeren som endret Norge

Fra arkivet: Festivalsommeren som endret Norge

Det er festivalsommer og tid for mimring. For 45 år siden inntraff en merkedag i norsk pop og rocks historie. I sommervarmen samlet over 30 000 ungdommer seg i Holmenkollen for å kjenne felleskapet i en unik konsertopplevelse. Fire år etter Woodstock følte mange av oss at Norge endelig var på vei ut av bakevja, forteller Jan Toreg som jobbet på filmversjonen av konserten, ”Ragnarock”.

Om regissører som vil for mye (+)

Om regissører som vil for mye (+)

”Regissøren blir ofte blind i forhold til eget stoff. Mitt største bidrag i denne fasen er å finne intensjonen som materialet speiler, uavhengig av utgangspunktet”, sier Robert Stengård, som har klippet kritikerroste filmer som Dugma og Barneraneren. I denne samtalen med Jan Toreg forteller han om samarbeidet med regissøren, bruk av klippemanus og hvordan han søker en emosjonell dramaturgi.

Denne saken krever abonnement. Du kan tegne års- eller månedsabonnement som gir deg tilgang på en lang rekke nyheter og fordypende artikler på rushprint.no hver eneste uke.
 

Hvis du har abonnert på magasinet, skal du ha fått tilsendt informasjon om hvordan du kan overføre ditt abonnement til digitalt format.
 

Har du ikke fått dette, ta kontakt med oss på e-post: abonnement@rushprint.no
 

LOGG INN RUSHPRINT ABONNEMENT
Kall en spade for en spade!

Kall en spade for en spade!

Kjære Ivar Køhn, om dere aksepterer behovet for bruk av frilansere i NRK, så må dere slutte å kalle frilansere for midlertidig ansatte, oppfordrer Jan Toreg.

Kjære NRK, sett dere ned og snakk med Norsk Filmforbund!

Kjære NRK, sett dere ned og snakk med Norsk Filmforbund!

Vi har behov for en stor, god og profesjonell gruppe mennesker som har is nok i magen til å jobbe frilans. Derfor er det uforståelig at NRK ikke fullt ut anerkjenner det, skriver Jan Toreg, som selv har vært frilans i snart 50 år.

Strålende norsk historiefortelling om krigen

Strålende norsk historiefortelling om krigen

NRK-serien ”Alliert og alene” er historiefortelling på særdeles høyt nivå. Serien burde danne skole for flere norske produksjoner basert på historiske hendelser, skriver Jan Toreg, som her forklarer hvorfor.

– Jeg tror vi kan løsne slipset

– Jeg tror vi kan løsne slipset

Jan Toreg runder her av debatten med Øystein Stene om undertekst. «Jeg er helt sikker på at vi innen teater og film også kan leve med og ha nytte av litt forskjellige begrepsapparater uten at det nødvendigvis bør oppleves som pedantisk eller skråsikker verktøyorientering», skriver Toreg i sitt avsluttende innlegg.

Om avstanden mellom film- og teaterverdenen

Om avstanden mellom film- og teaterverdenen

Den store forskjellen oss i mellom ligger i din mer teoretiske tilnærming og min brukstilpassede praktiske. Men om teater og film er forskjellig har vi en stor fellesnevner og det er skuespillerne, skriver Jan Toreg i sitt svar til Øystein Stene.

Vekten av det usagte – undertekstens betydning

Vekten av det usagte – undertekstens betydning

Vi mangler et begrepsapparat som klargjør og definerer og ikke henfaller til subjektiv magefølelse, mener Jan Toreg. Hvor forskjellig er for eksempel tilnærmingen til og bruk av begrepsapparat når det gjelder undertekst i film- og teaterverdenen?

– Dokumentarfilmen krever manus!

– Dokumentarfilmen krever manus!

Et dokumentarmanus vil aldri kunne presses inn i en «korrekt» mal. Men å starte opptak til en dokumentarfilm uten manus er i beste fall tegn på uvitenhet – eller uttrykk for intellektuell ignoranse, mener Jan Toreg som her utdyper sine tanker om manusets rolle i dokumentarfilm.

Jakten på Club 7-sjelen

Jakten på Club 7-sjelen

Tidligere Club 7-medlem Jan Toreg synes Even Benestad og August B. Hanssen lykkes i å portrettere den ikoniske klubben som samlet Oslos radikale mellom 1963 og 1985. Eller synes han virkelig det? Les Toregs personlige stemningsrapport og anmeldelse av den nye filmen ‘Club 7’.

MENY