Ole Endresen og Simen Alsvik har begge regissert flere aktuelle dramaserier i utlandet, for store strømmetjenester og kanaler som Netflix og BBC. Hva er annerledes med å jobbe på denne typen produksjoner? Finnes det en egen produksjonskultur for de internasjonale strømmetjenestene?
Stjernefotograf Sturla Brandth Grøvlen er aktuell med hele fire filmer: «Shirley», «Wendy», «Et glass til» og «Last and First Men». Felles for filmene er svært ambisiøse regissører som ikke vegrer seg for det ekstreme. Her forteller han om arbeidet med de til dels svært ulike filmene.
- De fleste filmer om radikalisering handler om veien inn til fanatismen. Vi ville se om det er en vei ut, forteller Luc og Jean-Pierre Dardenne om kinoaktuelle «Unge Ahmed», der en 13-åring bestemmer seg for å drepe i religionens navn.
Håpet er å få med seerne på noe lekent, sier serieskaper Gjermund S. Eriksen om den premiereklare NRK-serien «Livstid». Her utdyper han utfordringen med å lage noe så sjeldent som «happy noir» gjennom avsluttede episoder, og veien videre fra Nordic Noir.
Alle på settet er friskmeldte, og opptakene av dramakomedien er nå i gang igjen i Vilnius, bekrefter produsent Gudny Hummelvoll. – Nå bruker alle i produksjonen munnbind hele tiden, enten de er på settet eller på kontoret.
NFI ønsker å legge ned Nye Veier-ordningen. Så hvor bør veien gå videre for en ny ordning som skal fremme kunstnerisk vågemot hos regissørene? Jorunn Myklebust Syversen, Ruben Thorkildsen og Itonje Søimer Guttormsen kommer her med innspill på hva de mener Nye Veier lyktes med, og hvor ordningen har sviktet.
Som et kulturinitiativ burde man få filmskapere fra ulike deler av landet til å lage hjemstedsfortellinger, sier den danske regissøren Frelle Petersen. I den premiereklare spillefilmen «Onkel» fant han skuespillerne innenfor en radius på 15 kilometer.
Guillermo del Toro, Jane Campion, Steven Soderbergh og Alejandro González Iñárritu – det er noen av profilene du kan møte i samtaler på den åpne strømmefestivalen We Are One: A Global Film Festival. Aleksander Huser oppsummerer noen høydepunkter fra festivalen som fortsatt er tilgjengelig online.
Hvordan kan en festivalopplevelse gjenskapes på nett? Kortfilmfestivalens Anita Svingen forteller om sin forestående digitale utgave, mens Eivind M. Nordengen i Amandusfestivalen og Lars Henrik Gass i kortfilmfestivalen i Oberhausen ser tilbake på sine ferske erfaringer med å arrangere nettbasert festival.
- Jeg har alltid hatt et samfunnsengasjement, som kanskje ikke har kommet så tydelig fram, sier regissør Ole Giæver. Her forteller han om spillefilmen «La elva leve», som nå er utsatt på grunn av pandemien, og webserien «Klone» som nylig ble godt mottatt i Berlin. Og han utdyper utfordringen med å være kreativ under den siste tidens restriksjoner.
- Det er dramatisk både for de ansatte og for bransjen som helhet om vi skal gå over ende nå, og det er det dessverre en reell fare for, sier Arild Karlsen, CEO og partner i Storyline Studios. De siste fem årene har etterarbeidshuset og utstyrsleverandøren investert i til sammen 40 norske film- og serieprosjekter. Bare treffsikre støttetiltak kan redde den sentrale aktøren.
Dokumentarens styrke er at ikke alt kan planlegges. Det gjør det spesielt utfordrende å filme under koronapandemien, men det gir også muligheter, mener Tommy Gulliksen og Julia Dahr. Her forteller de om å skape trygghet og gode rutiner under opptak i krisetider, og utfordringen med at hjelpepakkene ikke er tilpasset prosjektbaserte måter å jobbe på.
Hvordan spille inn en serie parallelt på to språk, med et ambisiøst visuelt uttrykk, på svært begrenset tid? For Vikingane-fotograf Thomas Løkkeberg ble løsningen den amerikanske «DoP-modellen». - Det var en nøkkel for å løfte denne sesongen. Man får en helt annen kontroll på bildene.
- Vi ønsket å slippe inn lyset der det var mulig, samtidig som vi måtte vise en del som kan oppleves som skummelt og brutalt, sier regissør Johanne Helgeland om barnefilmen «Flukten over grensen», som hun håper kan være et utgangspunkt for en samtale om krigen mellom foreldre og barn.
- Jeg var engstelig for at rollen som Viljar Hanssen i "22 JULY" skulle bli min gjennombruddsrolle, forteller Jonas Strand Gravli, som gjennom den engelske dialogen fant en fruktbar distanse. Nå er han på nytt aktuell på Netflix med serien "Ragnarok", der han med større letthet kunne ta eierskap til rollen.
- Det er jo en «mindfuck»: Kanskje filmen påvirker mitt reelle minne, slik at den blir stående som essensen, sier regissør og manusforfatter Maria Sødahl om kinoaktuelle ”Håp”. Her forteller hun om sin "virkelighetsfilm", men også om de filmatiske grepene for å fortelle den dramatiske historien om da hun forberedte seg på å ha kort tid igjen å leve.
