Bruken av generativ kunstig intelligens (GKI) er blant stridsspørsmålene i den langvarige Hollywoodstreiken. Men kan maskiner virkelig erstatte mennesker i skapende virksomhet? GKI kan etterligne, men ikke oppnå forstand og erkjennelse, fastslår Erlend Lavik.
Er det fruktbart å trekke inn virkelighetslitteratur i diskusjoner av dokumentarfilm? Burde dokumentaren ha sin egen Vær Varsom-plakat? Erlend Lavik drøfter den problematiske seerkontrakten.
Debatten om den svenske dokumentaren Sabaya viser at seerkontrakten bør reforhandles, skriver Erlend Lavik i sin andre del om «Dokumentarens problem».
Dokumentaren står med ett bein i journalistikken og ett i kunstfeltet. Denne drabelige spagaten er vanskelig å stå i, skriver Erlend Lavik.
Hva slags rolle og verdi har estetisk ekspertise i kulturkritikken? Erlend Lavik ser nærmere på kulturkritikkens vilkår og praksis, og spør blant annet: Er det fortsatt en nokså lav terskel for å bli filmkritiker i Norge?
Kulturkritikken er best tjent med uskarpe og trivielle idealer, mener Erlend Lavik, som her går videre i sin utdypning av kritikkens idealer og betingelser.
Kulturkritikken trenger idealer å strekke seg etter, mener Erlend Lavik. Samtidig bør det ikke være for mye enighet om hvilke de skal være.
Flere av de beste dokumentarene det siste tiåret har vært såkalte «docu-nactments». Sist ut er HBOs serie «Mind Over Murder», som byr på både sensasjonalisme og ettertanke. Som «true crime» har den mer resonans og relevans enn de fleste bidragene til sjangeren, mener Erlend Lavik. Og aldri har innsatsen virket så høy som i nettopp denne serien.
Nylig har det blusset opp en debatt om bruken av såkalte sensitivitetslesere på det norske litteraturfeltet. Bør film- og TV-bransjen følge etter, spør Erlend Lavik.
Den femte og siste sesongen av «Better Things» ble sluppet i vår – kan det være det ulne dramedy-formatet som gjør at det ikke skrives og snakkes mer om denne fortreffelige serien? Erlend Lavik undrer på om dramedy-formatet står til det «voksne» tv-dramaets 60-minutters avsnitt slik novellen står i skyggen av romanen.
Erlend Lavik gir deg andre del av sin gjennomgang av hvordan serieformatet er influert av filmen - fra den omfattende opptakstiden til Game of Thrones til de uavbrutte tagningene i True Detective og X-Files.
Det blir gjerne sagt at TV-serier har blitt mer «filmatiske». Men hva betyr egentlig det, og i hvilken forstand stemmer det? Erlend Lavik ser nærmere på noen utbredte forestillinger om forskjellen på film- og serieformatet.
Siden begynnelsen av 2000-tallet har vi gang på gang fått høre at «In television, the writer is king». Stemmer det fremdeles? Erlend Lavik ser her nærmere på hvem som er det kreative omdreiningspunktet i produksjon av seriedrama.
Hollywood-renessansen var en nokså kortvarig unntakstilstand. Hva så med TV-dramaets renessanseperiode som vi nå gjennomlever? Erlend Lavik fortsetter her på sin drøfting av tv-dramaets såkalte gullalder.
Hva var det som egentlig utløste en slik blomstringsperiode for amerikansk TV-drama rundt tusenårsskiftet? Og befinner vi oss fremdeles i en gullalder, spør Erlend Lavik i sin første del av en større gjennomgang av det moderne seriedramaets utvikling.
De siste års debatt om mangfold i film- og TV-bransjen handler om hvem som skal få muligheten til utfolde seg kreativt. I forlengelsen ligger et enda mer omfattende spørsmål, om betingelsene for å «lykkes kreativt». Erlend Lavik ser her nærmere på noen av disse betingelsene.
