Ritrovato-festivalen feiret i sommer 40 år under en hetebølge. Festivalens arbeid for å bevare og kuratere – og ikke minst: å hente fram glemte skatter fra arkivene – får Rushprints redaktør til å reflektere over mangelen på en helhetlig norsk politikk for bevaring.
Ekstreme lønns- og bonuspakker i ledende amerikanske film- og medieselskaper framstår som grotesk dekadanse i krisetider, og de får konsekvenser for både bransje og publikum her hjemme. Hva slags ansvar har Norsk pensjonsfond utland, som har betydelige aksjeposter i disse selskapene, overfor denne grådighetskulturen?
Gullpalmevinneren «Fjord» er omtalt som enda en film om norsk barnevern på ville veier. Men i realiteten tar den opp noen av de viktigste spørsmålene for vårt demokrati. Om den lykkes med det, er noe vi kommer til å diskutere heftig etter premieren til høsten.
Krisen i filmindustrien er for lengst blitt den nye normalen. Ikke rart «The White Lotus» har valgt Cannesfestivalen som location for en ny sesong om miserable lykkejegere.
Frp er partiet som ivrer mest for en mer dynamisk insentivordning samtidig som det vil kutte drastisk i tilskuddspotten og slakte Nrk. Hva går filmpolitikken til landets største parti akkurat nå egentlig ut på?
Hollywood har en enestående evne til å mytologisere sin egen rolle. Den norske bransjen kunne trengt en tilsvarende selvbevissthet for å fremme sin agenda.
Et sentralt mål for regjeringen var å skape en mer likestilt og mangfoldig bransje. Med den nye krisen risikerer vi å få en bransje der unge med velstående foreldre vil stå for den fremste rekrutteringen.
Etter å ha studert og imitert Hollywood de siste 50 årene har vi endelig fått innpass i filmkoloniens helligste tempel – bare for å finne en modell som har kollapset. Kanskje har de faktisk noe å lære av oss?
Vi trenger sårt en kontinuerlig debatt om de grensene vi krysser når vi bruker KI. Vi trenger et etisk regelverk og ny lovgivning. Men det oppnår vi ikke ved å holde KI på armlengdes avstand.
Det er full ytringsfrihet på festivalen, bedyrer Berlinalens sjef Tricia Tuttle etter pressens sammenstøt med juryformann Wim Wenders. Men festivalen fortsetter å tråkke på politiske snublesteiner.
Det er mange flotte ord og intensjoner i den nye fireårsplanen til Norsk filminstitutt. Her fastslås det en gang for alle hva bransjen er for NFI – den består av brukere, ikke samtalepartnere.
I disse turbulente tider får filmlivet i mange land beskjed om å gjøre seg nyttige for den nasjonale beredskapen. Hva består denne nytten av, egentlig?
Norsk film har nå et momentum internasjonalt som vi aldri har opplevd før. Er vi smarte nok til å utnytte det?
- Kommersiell suksess er ikke vår første prioritet. Det er de kreative ideene som er styrende, forteller Junichi Nishoka i Studio Ghibli som ikke stresser med å finne en arvtager etter Hayao Miyazaki. Rushprint dro til Japan for å lodde stemningen i et av verdens mest myteomspunnede produksjonsselskaper om hvordan de skal manøvrere seg videre i skyggen av legenden.
Kampen mellom Netflix og Paramount om Warner er dårlige nyheter for hele filmindustrien. Kannibalisme, færre filmer og mindre mangfold kan bli resultatet. Og nok en gang vil Trump være en tvilsom joker.
Norsk filminstitutt fyller 70 år. Finnes det noen annen bastion innen kulturlivet med like stor innflytelse over pengene og ordskiftet? Og vil anonyme innlegg kunne endre på det?
