Kortfilmfestivalen nærmer seg 50 år og kan by på 143 norske filmer i konkurranseprogrammet. Daglig leder Anita Svingen og regissør Marte Vold elsker kortformatets nesten grenseløse frihet. Er det denne friheten som definerer kortfilmen som uttrykk og skjebne som langfilmens fattige fetter?
Kortfilmfestivalen i Grimstad (10.-14.juni) er inne i sitt 49. år. Det er fortsatt litt for tidlig for daglig leder Anita Svingen å tenke på neste års jubileum. Men hun lover at det skal behørig markeres. I denne episoden av Filmsamtalen forteller hun om årets program. Hun suppleres av regissør Marte Vold som i år vender tilbake til festivalen med en ny film, Akkurat nå.
For Vold er kortformatet en viktig arena for å utforske filmens muligheter – og ikke bare en vei til lengre formater. Kortformatet har sin egen form og logikk, og ikke minst: frihet.
Denne friheten er noe som brettes ut på stort lerret i Grimstad neste uke: 143 norske filmer er valgt ut til årets konkurranseprogram, og Svingen gir oss en pekepinn på tendensene og spennet.
Mange av filmene i Grimstad finansieres av de regionale filmsentrene, fondene og NFI. Samtidig lages det enormt med kortfilmer i vårt langstrakte land utenfor dette bransjekretsløpet. Og disse filmskaperne forholder seg til arenaer som YouTube og TikTok m.m. Hvordan greier Kortfilmfestivalen å holde seg relevant i en ny tid med så mange konkurrerende arenaer? Hva er den største utfordringen, både for festivalen og filmskapere som Vold?
Noe av fordelen ved kortfilmen – og bakdelen, alt ettersom man ser det – er at markedskreftene ikke har greid å temme den. Det er i liten grad et kommersielt marked for den. Det gir den nevnte store friheten, men det har også bidratt til at den kunstneriske frie kortfilmen er blitt mer usynlig – kanskje nettopp fordi de korte snuttene er overalt i vår hverdag. Ikke minst derfor er det viktig med kuratering.
Det hjelper heller ikke på synligheten at Norsk filminstitutt for noen år siden reduserte satsingen på lansering av norsk kortfilm ute. Det er en av årsakene til at ny norsk kortfilm gjør seg mindre gjeldende internasjonalt, mener Svingen og Vold. Men det har i det minste ført til at norske filmskapere har blitt flinkere til å profilere seg på egen hånd.
Programleder er Kjetil Lismoen (musikk i introen er fra musikvideoen «Hemingway» av Girl in Red som er nominert til beste musikkvideo)
Kortfilmfestivalen nærmer seg 50 år og kan by på 143 norske filmer i konkurranseprogrammet. Daglig leder Anita Svingen og regissør Marte Vold elsker kortformatets nesten grenseløse frihet. Er det denne friheten som definerer kortfilmen som uttrykk og skjebne som langfilmens fattige fetter?
Kortfilmfestivalen i Grimstad (10.-14.juni) er inne i sitt 49. år. Det er fortsatt litt for tidlig for daglig leder Anita Svingen å tenke på neste års jubileum. Men hun lover at det skal behørig markeres. I denne episoden av Filmsamtalen forteller hun om årets program. Hun suppleres av regissør Marte Vold som i år vender tilbake til festivalen med en ny film, Akkurat nå.
For Vold er kortformatet en viktig arena for å utforske filmens muligheter – og ikke bare en vei til lengre formater. Kortformatet har sin egen form og logikk, og ikke minst: frihet.
Denne friheten er noe som brettes ut på stort lerret i Grimstad neste uke: 143 norske filmer er valgt ut til årets konkurranseprogram, og Svingen gir oss en pekepinn på tendensene og spennet.
Mange av filmene i Grimstad finansieres av de regionale filmsentrene, fondene og NFI. Samtidig lages det enormt med kortfilmer i vårt langstrakte land utenfor dette bransjekretsløpet. Og disse filmskaperne forholder seg til arenaer som YouTube og TikTok m.m. Hvordan greier Kortfilmfestivalen å holde seg relevant i en ny tid med så mange konkurrerende arenaer? Hva er den største utfordringen, både for festivalen og filmskapere som Vold?
Noe av fordelen ved kortfilmen – og bakdelen, alt ettersom man ser det – er at markedskreftene ikke har greid å temme den. Det er i liten grad et kommersielt marked for den. Det gir den nevnte store friheten, men det har også bidratt til at den kunstneriske frie kortfilmen er blitt mer usynlig – kanskje nettopp fordi de korte snuttene er overalt i vår hverdag. Ikke minst derfor er det viktig med kuratering.
Det hjelper heller ikke på synligheten at Norsk filminstitutt for noen år siden reduserte satsingen på lansering av norsk kortfilm ute. Det er en av årsakene til at ny norsk kortfilm gjør seg mindre gjeldende internasjonalt, mener Svingen og Vold. Men det har i det minste ført til at norske filmskapere har blitt flinkere til å profilere seg på egen hånd.
Programleder er Kjetil Lismoen (musikk i introen er fra musikvideoen «Hemingway» av Girl in Red som er nominert til beste musikkvideo)
