Reiulf Steen var en gåte for mange – også for Jan Gunnar Røise. Her forteller han om hvordan rollen i «Makta» kom hans vei og hva han opplevde som frigjørende ved den. Han berører også rollens utvikling fra første til andre sesong: Steen får en slags oppreisning i andre sesongen, forteller han.
Tonje Hessen Schei sin premiereklare dokumentar «Praying for Armageddon» er et skremmende portrett av innflytelsesrike kristne fundamentalister og deres lengsel etter apokalypsen. Etter solide kritikker på internasjonale festivaler gjenstår den tøffeste utfordringen – å overbevise de store strømmeaktørene om at tematikken ikke er for brennbar.
Ragnhild Nøst Bergem har denne uken premiere på et nytt sterkt og intimt dokumentarportrett, «Ola – en helt vanlig uvanlig fyr»». Filmen har utvilsomt feelgood-kvaliteter, men berører også baksiden av diagnose-samfunnet.
«Norsk-ish» brøt ny grunn i norsk tv-drama ved å innta minoritetens perspektiv på seg selv og majoriteten – ofte med befriende humor. Serieskaperne Melike Leblebicioğlu og Bahareh Badavi forteller om den nye sesongen og det nye alvoret.
Espen Nordahl og Håvard Munkejord er historiske med hver sin Emmy-nominasjon for Storm Studios. Her forteller de om sine bidrag på seriene The Last of us og Shadow and Bone; om utfordringen ved å jobbe på store studioproduksjoner og hvordan kunstig intelligens påvirker VFX-arbeidet.
Filmen berører noen krevende temaer, men den er først og fremst en komedie, sier Kaveh Tehrani om sin filmversjon av «Hør her’a» – der han veksler mellom satire og empatisk drama for å utlevere både minoriteten og majoriteten.
Årets utgave av Cannes film festival hadde jevnt over et ganske høyt nivå. Aleksander Huser og Kjetil Lismoen ser på tendenser, høydepunkter og skuffelser fra årets program.
– Dette manuset skulle egentlig bli min regidebut, forteller Eskil Vogt om kinoaktuelle «København finnes ikke» som nå har gjenoppstått med en annen regissør. Hva får han ut av å adaptere en roman, kontra det å skrive originalmanus? Og hvordan fortoner skriveprosessen seg, med og uten Joachim Trier?
Denne vinteren står aktivisme og sivil ulydighet sentralt i en rekke filmer. Ola Waagen, Anne Marte Blindheim og Thomas Østbye drøfter her utfordringene de har stått overfor i nye produksjoner. Hvor går grensen mellom politisk stillingstagen og rollen som observatør? Og når kan bruken av skjult kamera forsvares?
Ole Giæver hadde behov for å vende seg mer mot samfunnet da han gjenfant Altasaken. Men med hvilken rett kunne han fortelle den historien? I denne utgaven av Filmsamtalen utdyper han sin samiske tilknytning og det filmatiske universet det har åpnet for i «Ellos eatnu – la elva leve».
Serieskaper og regissør Ole Endresen ville ha helt nye ansikter i krimserien «Blodsbrødre». Han baserte derfor arbeidet på egne erfaringer med street casting fra britisk krim. Valget av hovedrolle falt til slutt på Emir Zamwa som aldri hadde spilt foran kamera før.
I dramaserien «RIP Henry» må hovedrollen åpne seg opp, både emosjonelt og kirurgisk. Det ga spesielle utfordringer, forteller regissør Arild Fröhlich og hovedrollehaver Mads Ousdal i denne utgaven av Filmsamtalen.
Nåløyet for søkerne er blitt stadig trangere og spillefilmen sliter. Ikke rart filmkonsulentene Rodrigo Stoicheff og Cecilie Aspenes i Norsk filminstitutt merker presset. Men de tok begge jobben fordi de mener de har noe å tilføre. Det er på tide med filmsamtalen om konsulentenes rolle.
Den tyske okkupasjonen av Norge er fortsatt takknemlig dramatisk råstoff, synes «Kampen om Narvik»-forfatter Christopher Grøndahl. Han trodde også denne epoken var noe vi kunne betrakte i det historiske sidespeilet. Men så kom okkupasjonskrigen i Ukraina.
Å lage en serie om det norske Holocaust er ingen spøk. Det er mange hensyn som må tas, og det er også noen betente spørsmål. Serieskaperne bak «Last: Jøder», Liv Dagne Lunde og Ragnhild Bøhler, forteller her om sin balansegang i arbeidet med å introdusere Holocaust for en ny generasjon.
Familiefilmen «Hvor er Anne Frank» er en ny vri på historien om Anne Frank. Vi har slått oss sammen med Nina Grünfeld og Monica Csango for å diskutere filmen. Lykkes den med å bringe dette spesielle kapittelet fra Holocaust til en ny generasjon? Hvor går egentlig grensen for hvor mye vi kan utlevere og dikte videre på Anne Franks liv?
