«Harila – Nådeløse fjell» har en av årets mest karismatiske hovedroller og en uvanlig sterk historie å fortelle. Men alt som hendte da Kristin Harila besteg verdens 14 høyeste fjell på 92 dager, har det tatt tid å fordøye, forteller Even Sigstad og Filip Christensen.
Foto av Filip Christensen og Even Sigstad.
I Harila – Nådeløse fjell gir regissør Even Sigstad oss en type historie som sjelden slipper til i «ekstremsportfilmer» om klatre-bragder. Det er ikke vågemotet og rekordene som får mest plass, men de menneskelige konsekvensene av å overskride grensene for hva som er mulig og forsvarlig.
Kristin Harila er et navn vi husker fra nyhetsmediene for bare tre år sidene. Da besteg hun verdens 14 høyeste fjell på bare 92 dager sammen med sin klatrepartner Tenjen Lama Sherpa.
Men denne triumfen ble overskygget av en hendelse som inntraff da de var på vei opp det ene fjellet. En mann fra en annen ekspedisjon ble funnet døende, og de kunne ikke hjelpe ham. Det førte til sterke reaksjoner.
Men filmen om Harila startet lenge før denne hendelsen – ja, lenge før noen sponsor var interessert i fenomenet Kristin Harila. Sigstad og hans produsent Filip Christensen forteller om en karismatisk hovedperson de tidlig forsto hadde noe helt spesielt. Hun var ikke bare en fjellklatrer med en usedvanlig driv og målbevissthet – hun framsto som uvanlig åpen og annerledes. Hun ønsket blant annet å endre sherpaenes rolle i klatre-kulturen til å bli mer likestilte aktører.
Det å utføre bragder under ekstreme forhold har lenge vært en del av den norske vintersport-identiteten – fra polfarere til fjellklatrere, forteller Sigstad. Dette er noe vi nordmenn er stolte av og omfavner. Men ligger det også her en kritikk i filmens framstilling av disse heltene?
I Trango, den forrige klatrefilmen fra Field Productions (som Sigstad og Christensen driver), handlet det også om klatrere som pusher grensene. Den filmen fant sin egenart gjennom klippen av arkivopptak, mens med Harila – Nådeløse Fjell har den fremste utfordringen vært å gjøre opptak under ekstreme forhold. De storslåtte fjellene framtrer i all sin fryktinngytende velde, både vakre og brutale, noe som gir full uttelling om man ser filmen på stort lerret, fremhever de.
Field Producions lager filmer som henvender seg i utgangspunktet kanskje til en ekstremsport-interessert nisje. Men filmene deres er sett av mange på kino. Denne nye filmen ble først sluppet på Sky TV (i første omgang i England) og har kanskje en enda større bredere internasjonal appell. Her forteller de også om samarbeidet med Sky og de internasjonale ambisjonene.
Programleder er Kjetil Lismoen.
«Harila – Nådeløse fjell» har en av årets mest karismatiske hovedroller og en uvanlig sterk historie å fortelle. Men alt som hendte da Kristin Harila besteg verdens 14 høyeste fjell på 92 dager, har det tatt tid å fordøye, forteller Even Sigstad og Filip Christensen.
Foto av Filip Christensen og Even Sigstad.
I Harila – Nådeløse fjell gir regissør Even Sigstad oss en type historie som sjelden slipper til i «ekstremsportfilmer» om klatre-bragder. Det er ikke vågemotet og rekordene som får mest plass, men de menneskelige konsekvensene av å overskride grensene for hva som er mulig og forsvarlig.
Kristin Harila er et navn vi husker fra nyhetsmediene for bare tre år sidene. Da besteg hun verdens 14 høyeste fjell på bare 92 dager sammen med sin klatrepartner Tenjen Lama Sherpa.
Men denne triumfen ble overskygget av en hendelse som inntraff da de var på vei opp det ene fjellet. En mann fra en annen ekspedisjon ble funnet døende, og de kunne ikke hjelpe ham. Det førte til sterke reaksjoner.
Men filmen om Harila startet lenge før denne hendelsen – ja, lenge før noen sponsor var interessert i fenomenet Kristin Harila. Sigstad og hans produsent Filip Christensen forteller om en karismatisk hovedperson de tidlig forsto hadde noe helt spesielt. Hun var ikke bare en fjellklatrer med en usedvanlig driv og målbevissthet – hun framsto som uvanlig åpen og annerledes. Hun ønsket blant annet å endre sherpaenes rolle i klatre-kulturen til å bli mer likestilte aktører.
Det å utføre bragder under ekstreme forhold har lenge vært en del av den norske vintersport-identiteten – fra polfarere til fjellklatrere, forteller Sigstad. Dette er noe vi nordmenn er stolte av og omfavner. Men ligger det også her en kritikk i filmens framstilling av disse heltene?
I Trango, den forrige klatrefilmen fra Field Productions (som Sigstad og Christensen driver), handlet det også om klatrere som pusher grensene. Den filmen fant sin egenart gjennom klippen av arkivopptak, mens med Harila – Nådeløse Fjell har den fremste utfordringen vært å gjøre opptak under ekstreme forhold. De storslåtte fjellene framtrer i all sin fryktinngytende velde, både vakre og brutale, noe som gir full uttelling om man ser filmen på stort lerret, fremhever de.
Field Producions lager filmer som henvender seg i utgangspunktet kanskje til en ekstremsport-interessert nisje. Men filmene deres er sett av mange på kino. Denne nye filmen ble først sluppet på Sky TV (i første omgang i England) og har kanskje en enda større bredere internasjonal appell. Her forteller de også om samarbeidet med Sky og de internasjonale ambisjonene.
Programleder er Kjetil Lismoen.
