For fotograf Andreas Bjørseth er «Lave forventninger» både kulminasjonen av et langt samarbeid med Eivind Landsvik og en personlig fortelling om frihet, utholdenhet - og å stole på egne øyne.
For fotograf Andreas Bjørseth er «Lave forventninger» både kulminasjonen av et langt samarbeid med Eivind Landsvik og en personlig fortelling om frihet, utholdenhet - og å stole på egne øyne.
Det tok Even Benestad og August Baugstø Hanssen ti år å lage «Forbannelsen Kane», som vises på Den norske filmfestivalen og Oslo Pix. Einar Aarvig tok en prat med filmskaperne om en film som har vært krevende, og som i likhet med hovedpersonen ikke er lett å kategorisere.
Da Eskil Vogts kommende film ble tildelt støtte, var produsenten Mer film den eneste som benyttet seg av NFIs nyopprettede mulighet til å be om en ny vurdering. - Det har stor betydning at et prosjekt ikke sammenlignes med andre, sier Rodrigo Stoicheff, som ga prosjektet avslag i juni. Her forklarer han hva som skjedde, og hvorfor NFI nå må gå over til løpende søknadsfrister for at systemet ikke skal kollapse.
Å pitche filmprosjekter kan resultere i mer enn bare finansiering, forteller Ellen Ugelstad og Ingvil Giske. Begge skal delta i årets New Nordic Films i Haugesund. Her forteller de om hvordan man får en kompleks finansieringskabal til å gå opp ved hjelp av finansieringsforumene.
«Fjord» handler om en norsk-rumensk familie som skal integreres i det norske samfunnet. Under innspillingen måtte et norsk-rumensk crew lære seg å samarbeide, i stadig tilpasning til fjordsamfunnet rundt dem. Produsentene Andrea Berentsen Ottmar og Dyveke Bjørkly Graver forteller om en produksjon full av konstruktiv kulturutveksling
Makter Norsk filminstitutt å ivareta våre største filmkunstnere? Eller fungerer konsulentordningen som et lotteri? Debatten om konsulentordningen fortsetter: - Tidligere suksesser er ikke avgjørende for utfallet, sier Terez Hollo-Klausen i NFI, som åpner for å se nærmere på ordningene. Elisabeth Sjaastad i Norsk filmforbund etterspør mer forutsigbarhet og tettere dialog.
Lydarbeid på «Tron: Ares» og de Oscar-nominerte visuelle effektene i «Sinners» og nå kinoaktuelle «Disclosure Day», viser hvordan norsk kompetanse og fleksibilitet har blitt konkurransefortrinn. Tormod Ringnes i Uhørt og Thomas Reppen i Storm Studios forteller om blant annet nysatsingen Saga House Oslo og orienteringen i det amerikanske markedet.
Hvordan lanserer man kinofilm i en sesong dominert av popcorn-fenomener og med et publikum som skifter mening med været? Distributørene Another World Entertainment, Fidalgo og Indie Film har ulike innganger til å lansere film om sommeren.
Landslagsdokumentaren «Norges vei tilbake» er en fortelling om press, teknikk, frustrasjon - og alle «ikke-øyeblikkene» som finner sted under en fotballkamp, forteller regissør Emil Trier.
«Jeg skal jo være Mira, på en måte.» I den kinoaktuelle ungdomsfilmen «Mira», fant animatør og designer Inga Sætre frem til hovedpersonens strek og uttrykk ved å sette seg inn i tanke- og følelseslivet hennes.
I et tøffere og mer fragmentert internasjonalt marked blir de nordiske landene for små hver for seg. Nå samler produsenter, kringkastere og tilskuddsordninger krefter på tvers av grenser innen ulike formater, anført av bl.a storsatsingen «Blått Blod». Einar Aarvig tok en runde med de nordiske aktørene for å identifisere de felles utfordringene.
Å framstille feilbarlighet på en troverdig måte var like viktig som å framstille legeyrket med realisme, forteller Elpida Stojcevska om sin gjennombruddsrolle som lege i NRK-serien LIS. - Petra er mye tøffere enn meg, hun tør å ta harde valg.
- Vi visste vi kunne levere på dette nivået, forteller Tor Arne Øvrebø, den norske produsenten bak Norges største dramasatsing. Her forteller han hvordan «Jo Nesbøs Harry Hole» ble gjort helnorsk og hva et budsjett i gigaklassen betyr i praksis.
- Målet var ubehag, smiler Maria Sødahl. «Paradis» undersøker hvordan et humanistisk, velmenende og selvtilfreds skandinavisk selvbilde krakelerer i møtet med global flyktningkrise.
Regissør Øystein Karlsen takker den norske bransjen for at det lot seg gjøre å skape mysterier, storslått action og et alternativt Oslo i «Jo Nesbøs Harry Hole». Her forteller han om valgene de tok for å gjenskape Nesbø og Harry Holes mørke univers.
Bergenseren Erik Wilson har hatt London som base gjennom hele sin fotografkarriere. Et godt manus og folk det er gøy å jobbe med, er den fremste motivatoren. I så måte var kinoaktuelle «Crime 101» intet unntak.