Kampen mellom Netflix og Paramount om Warner er dårlige nyheter for hele filmindustrien. Kannibalisme, færre filmer og mindre mangfold kan bli resultatet. Og nok en gang vil Trump være en tvilsom joker.
Foto fra Netflix-thrilleren «Havoc» - et bilde på hva Netflix har utløst?
Kunngjøringen om at Netflix ønsker å kjøpe opp en av sine største konkurrenter, Warner Bros, slo ned som et jordskjelv i den internasjonale filmindustrien like før helgen. På mandag denne uken slo den argeste konkurrenten Paramount Skydance til med sitt mottrekk: et såkalt fiendtlig bud om kjøp som går rett til aksjeeierne, bak ryggen på ledelsen og styret.
Fra før hadde Paramount lagt inn et bud på ordinær måte, men Warner Bros hadde altså vraket det til fordel for Netflix. I det siste budet på over 1000 milliarder kroner ønsker Paramount å kjøpe hele Warner Bros-konsernet, inkludert tv-kanalene (som Netflix vil skille ut i egne selskaper).
Hvem som går seirende ut av denne kampen avgjøres når regulative statlige instanser har vurdert hele tilbudet og konkurranseforholdet. Men det er ingen tvil om at det vil kunne få store konsekvenser for filmindustrien og repertoaret. Med på kjøpet får vinneren ikke bare tv-nettverket HBO (med bl.a strømmetjenesten HBO Max), men selve arvesølvet fra studio-eraen: hele katalogen til det legendariske studioet Warner Bros.
Så langt har Netflix ligget et hestehode foran. Men Paramounts nye bud er et varsel om at vi har en langvarig og destruktiv prosess foran oss som vil sluke store ressurser og dyrbar tid.
Fram til nå har Netflix unngått å kjøpe opp filmstudioer. Selskapet har isteden vokst på egen hånd med over 300 millioner abonnenter. Hvorfor ledelsen fant det opportunt å anvende sin markedsmakt for å endre spillereglene akkurat nå, er spørsmålet alle stiller seg.
Noen mener at det er nettopp konkurransen med Paramount, som nylig kjøpte CBS, som er hovedmotivet bak framstøtet. Paramount ledes av David Ellison, sønn av en av USAs mektigste IT-milliardærer, Larry Ellison (Oracle), som har finansiert mange av sønnens oppkjøp. Han er også en av Donald Trumps støttespillere. Som ikke det var nok, så er Trumps svigersønn Jared Kushner også med på spleiselaget som finansierer budet fra Paramount.
En av årsakene til at Netflix har fått aksept for sitt bud, er at strømmetjenesten lover å opprettholde kinovinduene. Men hvor realistisk er det? Netflix sin forretningsmodell er basert på at abonnentene skal få se de nyeste filmene og seriene her og nå. Kinoleddet har de vurdert som en brems for denne utviklingen.
Paramount hevder på sin side at de vil respektere kinovinduet og videreføre Warners over 100 år lange samarbeid med filmskaperne. De bedyrer at de i motsetning til Netflix er tro mot filmkulturen. Men bare de siste månedene har selskapet gjennomført brutale nedskjæringer som i hvert fall ikke vitner om respekt for bransjekulturen.
Enkelte eksperter på monopolisme og kartellvirksomhet tilskriver budet fra Netflix langt mer besynderlige motiver. Netflix vet at de ikke vil få gjennomslag for kjøpet av myndighetene, hevder de. Men ved å legge inn budet kommer ikke Netflix bare Paramount i forkjøpet, men tvinger Warner Bros til å sette alle store satsinger på vent, mens eierne og amerikanske myndigheter går dem nærmere i sømmene. Konkurransekraften deres på dette brutale markedet svekkes hele den tiden (fra 8 til 12 måneder) prosessen med å avgjøre kjøpet pågår. Med andre ord: Så lenge det holder konkurrentene på avstand, så er det verd det for Netflix.
Dette kan kanskje framstå som i overkant destruktivt for noen av leserne. Men de som kjenner den dunkle kunsten å drive forretninger i Hollywood stiller seg ikke helt avvisende til slike scenarier. Dette er tross alt filmbyen der studioer som Warner har valgt å destruere ferdige blockbustere for å slippe kostnaden med å lansere dem – samtidig som de drar nytte av avskrivingsmulighetene.
En ting er sikkert: den utviklingen vi har sett med kutt og oppkjøp vil bare fortsette. Her er ikke Paramount noe mer eller mindre nådeløs enn Netflix. Konsolideringen og frykten vil bare smitte over på konkurrentene. Dette har fint lite med bransjens behov for normalisering etter en periode med vekst å gjøre. Dette er kannibalisme.
Om Paramount griper sjansen til å kjøpe CNN, som ikke inngår i salget av Warner Bros, blir interessant å se. Paramount kjøpte jo nylig CBS, med god hjelp av president Trump som mente at tv-kanalen hadde behandlet ham dårlig.
Og da er vi ved en av jokerne i dette spillet. Den amerikanske presidenten har sagt at han synes Netflix tar et for kraftig jafs av markedet om de får kjøpe Warner. Men alle vet jo at Trumps prinsipper er til salgs. Han blandet seg inn i Paramount/CBS-fusjonen for å skvise noen millioner til seg selv. Hva skal han ha for å akseptere budet fra Netflix? (du kan lese mer om Trumps press mot det Det amerikanske justisdepartementet i denne saken her).
Hvor mye skal til for at Trump vil vrake sin faste støttespiller Ellison? De er begge ideologisk mer på bølgelengde enn Trump er med Netflix. Presidenten har i likhet med flere på amerikansk høyreside tidligere kritisert Netflix for å ha en liberale agenda.
For noen framstår dette som en kamp mellom to onder: På ene siden den liberale algoritme-maskinen Netflix som lar kvalitetsfilmer drukne i et hav av middelmådig dusinvare. På andre siden det konservative Paramount som dyrker allianser til tek-olligarker og konsentrerer seg først og fremst om USA.
Uansett hvem av de to som vinner, så blir utvilsomt publikum og filmbransjen taperne i dette spillet. Færre selskaper med tilnærmet monopol er ikke rigget for å fremme mangfold. Mindre konkurranse betyr færre bestillinger og arbeidsplasser. Indiewire beskriver de to rivaliserende budene som en massiv og ødeleggende distraksjon fra det faktiske arbeidet med å lage og produsere film og serier. Bare det juridiske og regulative arbeidet vil legge beslag på enorme ressurser.
Jeg har prøvd så godt jeg kan å finne noen lyspunkter i det hele. Et øyeblikk fantaserte jeg om at HBO under Netflix vil kunne finne tilbake til sin skarpere profil fra et tiår tilbake («It’s not TV. It’s HBO»). Kanskje kunne HBO bli den nye moderkanalens «indieprosjekt», osv. Men det blir for naivt. Mer sannsynlig er det at HBO blir tvunget til være Netflix sin trofaste væpner når de skal ut i krigen mot Disney om det framtidige hegemoniet.
Ett mulig lys i tunnelen kan være at amerikanske myndigheter faktisk vender tommelen ned for begge budene. Men det spørs om det ville sette en stopper for nye forsøk på overtakelse. Vi lever i oligarkenes tid. De er som hvithaien – de må hele tiden være i bevegelse for å kunne puste. Filmkulturen og arbeidsplassene har lite med saken å gjøre.
Kjetil Lismoen er redaktør av Rushprint.
Foto fra Netflix-thrilleren «Havoc» - et bilde på hva Netflix har utløst?
Kunngjøringen om at Netflix ønsker å kjøpe opp en av sine største konkurrenter, Warner Bros, slo ned som et jordskjelv i den internasjonale filmindustrien like før helgen. På mandag denne uken slo den argeste konkurrenten Paramount Skydance til med sitt mottrekk: et såkalt fiendtlig bud om kjøp som går rett til aksjeeierne, bak ryggen på ledelsen og styret.
Fra før hadde Paramount lagt inn et bud på ordinær måte, men Warner Bros hadde altså vraket det til fordel for Netflix. I det siste budet på over 1000 milliarder kroner ønsker Paramount å kjøpe hele Warner Bros-konsernet, inkludert tv-kanalene (som Netflix vil skille ut i egne selskaper).
Hvem som går seirende ut av denne kampen avgjøres når regulative statlige instanser har vurdert hele tilbudet og konkurranseforholdet. Men det er ingen tvil om at det vil kunne få store konsekvenser for filmindustrien og repertoaret. Med på kjøpet får vinneren ikke bare tv-nettverket HBO (med bl.a strømmetjenesten HBO Max), men selve arvesølvet fra studio-eraen: hele katalogen til det legendariske studioet Warner Bros.
Så langt har Netflix ligget et hestehode foran. Men Paramounts nye bud er et varsel om at vi har en langvarig og destruktiv prosess foran oss som vil sluke store ressurser og dyrbar tid.
Fram til nå har Netflix unngått å kjøpe opp filmstudioer. Selskapet har isteden vokst på egen hånd med over 300 millioner abonnenter. Hvorfor ledelsen fant det opportunt å anvende sin markedsmakt for å endre spillereglene akkurat nå, er spørsmålet alle stiller seg.
Noen mener at det er nettopp konkurransen med Paramount, som nylig kjøpte CBS, som er hovedmotivet bak framstøtet. Paramount ledes av David Ellison, sønn av en av USAs mektigste IT-milliardærer, Larry Ellison (Oracle), som har finansiert mange av sønnens oppkjøp. Han er også en av Donald Trumps støttespillere. Som ikke det var nok, så er Trumps svigersønn Jared Kushner også med på spleiselaget som finansierer budet fra Paramount.
En av årsakene til at Netflix har fått aksept for sitt bud, er at strømmetjenesten lover å opprettholde kinovinduene. Men hvor realistisk er det? Netflix sin forretningsmodell er basert på at abonnentene skal få se de nyeste filmene og seriene her og nå. Kinoleddet har de vurdert som en brems for denne utviklingen.
Paramount hevder på sin side at de vil respektere kinovinduet og videreføre Warners over 100 år lange samarbeid med filmskaperne. De bedyrer at de i motsetning til Netflix er tro mot filmkulturen. Men bare de siste månedene har selskapet gjennomført brutale nedskjæringer som i hvert fall ikke vitner om respekt for bransjekulturen.
Enkelte eksperter på monopolisme og kartellvirksomhet tilskriver budet fra Netflix langt mer besynderlige motiver. Netflix vet at de ikke vil få gjennomslag for kjøpet av myndighetene, hevder de. Men ved å legge inn budet kommer ikke Netflix bare Paramount i forkjøpet, men tvinger Warner Bros til å sette alle store satsinger på vent, mens eierne og amerikanske myndigheter går dem nærmere i sømmene. Konkurransekraften deres på dette brutale markedet svekkes hele den tiden (fra 8 til 12 måneder) prosessen med å avgjøre kjøpet pågår. Med andre ord: Så lenge det holder konkurrentene på avstand, så er det verd det for Netflix.
Dette kan kanskje framstå som i overkant destruktivt for noen av leserne. Men de som kjenner den dunkle kunsten å drive forretninger i Hollywood stiller seg ikke helt avvisende til slike scenarier. Dette er tross alt filmbyen der studioer som Warner har valgt å destruere ferdige blockbustere for å slippe kostnaden med å lansere dem – samtidig som de drar nytte av avskrivingsmulighetene.
En ting er sikkert: den utviklingen vi har sett med kutt og oppkjøp vil bare fortsette. Her er ikke Paramount noe mer eller mindre nådeløs enn Netflix. Konsolideringen og frykten vil bare smitte over på konkurrentene. Dette har fint lite med bransjens behov for normalisering etter en periode med vekst å gjøre. Dette er kannibalisme.
Om Paramount griper sjansen til å kjøpe CNN, som ikke inngår i salget av Warner Bros, blir interessant å se. Paramount kjøpte jo nylig CBS, med god hjelp av president Trump som mente at tv-kanalen hadde behandlet ham dårlig.
Og da er vi ved en av jokerne i dette spillet. Den amerikanske presidenten har sagt at han synes Netflix tar et for kraftig jafs av markedet om de får kjøpe Warner. Men alle vet jo at Trumps prinsipper er til salgs. Han blandet seg inn i Paramount/CBS-fusjonen for å skvise noen millioner til seg selv. Hva skal han ha for å akseptere budet fra Netflix? (du kan lese mer om Trumps press mot det Det amerikanske justisdepartementet i denne saken her).
Hvor mye skal til for at Trump vil vrake sin faste støttespiller Ellison? De er begge ideologisk mer på bølgelengde enn Trump er med Netflix. Presidenten har i likhet med flere på amerikansk høyreside tidligere kritisert Netflix for å ha en liberale agenda.
For noen framstår dette som en kamp mellom to onder: På ene siden den liberale algoritme-maskinen Netflix som lar kvalitetsfilmer drukne i et hav av middelmådig dusinvare. På andre siden det konservative Paramount som dyrker allianser til tek-olligarker og konsentrerer seg først og fremst om USA.
Uansett hvem av de to som vinner, så blir utvilsomt publikum og filmbransjen taperne i dette spillet. Færre selskaper med tilnærmet monopol er ikke rigget for å fremme mangfold. Mindre konkurranse betyr færre bestillinger og arbeidsplasser. Indiewire beskriver de to rivaliserende budene som en massiv og ødeleggende distraksjon fra det faktiske arbeidet med å lage og produsere film og serier. Bare det juridiske og regulative arbeidet vil legge beslag på enorme ressurser.
Jeg har prøvd så godt jeg kan å finne noen lyspunkter i det hele. Et øyeblikk fantaserte jeg om at HBO under Netflix vil kunne finne tilbake til sin skarpere profil fra et tiår tilbake («It’s not TV. It’s HBO»). Kanskje kunne HBO bli den nye moderkanalens «indieprosjekt», osv. Men det blir for naivt. Mer sannsynlig er det at HBO blir tvunget til være Netflix sin trofaste væpner når de skal ut i krigen mot Disney om det framtidige hegemoniet.
Ett mulig lys i tunnelen kan være at amerikanske myndigheter faktisk vender tommelen ned for begge budene. Men det spørs om det ville sette en stopper for nye forsøk på overtakelse. Vi lever i oligarkenes tid. De er som hvithaien – de må hele tiden være i bevegelse for å kunne puste. Filmkulturen og arbeidsplassene har lite med saken å gjøre.
Kjetil Lismoen er redaktør av Rushprint.