Foto av Kristin Vollset er av Patrick Jordan.

– Jeg ser først og fremst på meg selv som musiker, så det er på et vis alltid musikken som kommer først. Men jeg har også alltid hatt en sterk lidenskap for film, sier filmskaper Kristin Vollset, som går under artistnavnet The Musical Slave som musiker. 

Hun har skrevet, regissert og spiller hovedrollen i kortfilmen Robin in the Hood, som vises på Kortfilmfestivalen i Grimstad denne uka og blant annet har vunnet prisen for beste norske kortfilm på fjorårets utgave av Bergen internasjonale filmfestival. 

Den halvtimes lange filmen rommer en ganske så uvanlig kombinasjon av fiksjon, dokumentar og musikal, hvor Vollset også står for musikken. Robin in the Hood beretter om hennes egne opplevelser da hun for en del år siden ble kjent med et urbant hestemiljø i Dublin, men er samtidig en variant av balladen om Robin Hood med Vollset i rollen som Marian. 

Slik Vollset også selv var gatesanger på denne tiden, fremfører hun sangen som driver store deler av filmen. Denne låta framfører hun i rolle som en integrert del av filmen, mens teksten både beskriver det som utspiller seg og flettes sammen med dialog og øvrig handling. 

– Jeg liker den typen lengre fortellinger i sangform, og jeg liker fortellinger med rot i virkeligheten. Og det er ikke hver dag du får muligheten til å oppleve et så interessant miljø. Dette var en viktig sang for meg, noe jeg også følte mens jeg lagde den, sier hun til Rushprint. 

Robin Hood spilles av Graeme Coughlan, den eneste etablerte skuespilleren i filmen. 

Øvrige roller gestaltes av ikke-profesjonelle skuespillere som spiller versjoner av seg selv.

Robin in the Hood er produsert av John Kaare Hoversholm fra Kompendium i samarbeid med Vollsets Up Your Hole Productions, mens Edwina Forkin fra Zanzibar Films er irsk co-produsent.

Den skjebnesvangre kollisjonen

Vollset er filmutdannet fra London Film School, men hadde mest erfaring som musiker da hun kom til Dublin. Ikke minst hadde hun vært omreisende gatemusikant i flere år. 

Musikalske elementer til det som skulle bli den bærende låta i Robin in the Hood hadde gradvis dukket opp mens hun kjørte rundt på «roadtrip» og bodde i bilen sin. 

– Noen ting er litt skjebnestyrte. Jeg tror det er en plan i kosmos som vi ikke er klar over. En høyere intelligens, som for den saks skyld godt kan være vår egen høyere intelligens, som styrer deg i en retning. Men det er viktig å følge de signalene, sier hun med et smil. 

– Ok, nå snakker vi!  

Om bakgrunnen for filmen forteller Vollset at hun først hadde en dårlig periode i London, da hun blant annet ble syk, som ikke er ideelt når man bor i bil. Under et opphold i Liverpool spilte Vollset inn en låt med en fyr hun møtte som visstnok hadde jobbet på Joy Divisions første album Unknown Pleasures. Lattermildt forklarer hun at det skulle vise seg at dette ikke var en person som hadde hatt noen spesielt sentral funksjon under innspillingen av den banebrytende plateutgivelsen. 

Istedenfor å dra tilbake til London, ble det med ett klart for Vollset at hun skulle reise videre til den irske hovedstaden. Samme dag som hun ankom denne byen, kjørte hun bilen ved et uhell inn i en murvegg – og ut av denne veggen dukket en hest opp. 

Slik ble hun introdusert for et urbant hestemiljø med lange historiske røtter i Dublins Liberties-område. 

– Vi klikket helt fra starten, sier Vollset om den ungdommelige gjengen med hesteeiere som hun ble kjent med. 

– Det var en sterk gjensidig forundring, hvor vi fikk mye underholdning ut av hverandre fra første sekund. Rett etter jeg hadde krasjet, tok de meg med på en liten tur med hest rundt nabolaget. Og jeg ble bare forelsket i hele opplegget, forteller hun. 

– Da vi kom tilbake til stedet jeg hadde kollidert, oppdaget jeg hele fem hestestaller og rundt tjue hester i dette smuget, som man lett kan gå forbi uten å få øye på. Det viste seg også å være del av et enda større nettverk av mer eller mindre skjulte staller rundt hele Guinness-fabrikken. 

– Det er en veldig sosial kultur, hvor hestestallene også fungerer som lokale møteplasser. Og det var helt fantastisk å bli kjent med dem. Disse folkene er rett og slett de gøyeste menneskene jeg har hengt med i hele mitt liv. Det var bare en kontinuerlig strøm av spontan historiefortelling og sort humor.  

Klassekamp med harde fronter

Hestehold står sentralt i den flere tusen år gamle keltiske kulturen i Irland. Det spesifikke miljøet som skildres i Robin in the Hood daterer på sin side tilbake til da Guinness-bryggeriet i Dublin ble opprettet i 1759 og hester ble benyttet til å transportere det mørke ølet. I dag får imidlertid ikke dette urbane hestemiljøet anerkjennelsen det fortjener, påpeker Vollset. 

– De blir jevnlig kastet ut av stallene, fordi myndighetene helst vil fjerne alle urbane hestestaller. Det er en evig kamp, hvor de finner en ny stall og pusser den opp før de blir kastet ut igjen. Det er trist, for det er en veldig vakker og viktig kultur. Og turister elsker det. Men det er harde fronter og store klasseskiller i Irland. På et vis er det en gammel krig, sier filmskaperen. 

– Ja, både sangen og filmen har et tydelig klasseperspektiv, som man ikke ser så ofte i norsk film – muligens fordi man ikke opplever klassestrukturer like sterkt her som en del andre steder. Og så benytter du myten om Robin Hood for å fortelle om noe du selv har opplevd? 

– Ideen om Robin Hood kom veldig kort tid etter at jeg møtte disse folkene. Jeg har laget flere sanger basert på dette hestemiljøet, men sangen i Robin in the Hood var den første. Det slo meg fort at klasseforskjellene er større i Irland enn i Norge. I Norge har vi en grunnleggende følelse av at staten til en viss grad forsøker å hjelpe folk og at alle fortjener like muligheter, selv om det ikke alltid funker like godt. Når jeg kommer til andre land, ser jeg jo at klasseforskjellene ofte er veldig mye større enn i Norge, svarer Vollset.    

– I for eksempel Irland kan man få inntrykk av at staten nærmest forsøker å motarbeide folk i stedet for å hjelpe dem. Det er noe utdatert og middelaldersk ved tankegangen, som lever i beste velgående flere steder i verden. Om du har lite penger er det liksom selvforskyldt, og du dømmes på grunnlag av om du har penger eller ikke, fortsetter hun.  

Et utopisk tankeeksperiment

For Vollset var myten om Robin Hood en innlysende og nærmest uunngåelig metafor. 

– Jeg løfter på en måte hestegjengen opp på et mytologisk plan, hvor det er hesteeierne mot staten og overmakten – som virkelig ikke vil dem vel. De er helter i kamp mot et system som ikke bryr seg om dem i det hele tatt.

Selv om den også er ispedd flere elementer av fiksjon, gjengir den ledende sangen i Robin in the Hood i stor grad Vollsets opplevelser med guttene i hestegjengen.

– Samtidig som jeg skapte en fortelling, var det ikke egentlig et bevisst valg, siden alle disse tingene skjedde og inspirasjonen bare kom. Sangen er veldig dokumentarisk – bortsett fra sluttdelen, påpeker hun.

Mot slutten får beretningen nemlig en mer utopisk karakter. 

– Den siste delen er mer en fantasi, et tankeeksperiment. Om å skape en egalitær samfunnsstruktur mer i harmoni med naturen, som forhåpentligvis til slutt kan bli et profittløst system hvor ressurser og tjenester bare kan sirkulere.

Vollsets opphold i Irland har også resultert i de sterkt dokumentariske musikkvideoene No Plan og They Can’t Stop You som hun har laget til sine egne låter, som begge alternativt kan beskrives som musikalske kortdokumentarer. 

Først noen år senere kom tanken om å skape en film av opplevelsene som danner grunnlaget for Robin in the Hood. Dermed vendte den norske filmskaperen tilbake til Irland for å forberede og spille inn filmen med den samme hestegjengen fra Liberties-området i Dublin. 

Døråpnere i Irland

Filmprosjektet ble påbegynt i 2021, og er en produksjon med langt større budsjett og mer profesjonell stab enn de tidligere musikkvideoene. 

Robin in the Hood er finansiert av offentlige, regionale og private kilder i Norge, samt private sponsorer fra Irland. Blant de sistnevnte er den irske musikeren og skuespilleren Glen Hansard, kjent fra filmene The Commitments (1991) og Once (2007).

– Glen Hansard har vært kjempeviktig for prosjektet. Han var den første som støttet filmen økonomisk, og introduserte oss for Dómhnal Slattery, en irsk forretningsmann og entreprenør som også støttet prosjektet. Etter at vi fikk midler fra de to ble alle veldig positivt innstilt til filmen, særlig i Irland. Jeg er ikke veldig god på den type hierarkier, men det er jo gøy når alt plutselig åpner seg, sier Vollset. 

Gjennom Hansard ble hun i tillegg introdusert for Marina Guinness, som også har bidratt økonomisk til filmprosjektet. Disse kontaktene gjorde dessuten at folkemusikeren Rónán Ó Snodaigh kom med på laget i rollen som bonden i filmen. En karakter som egentlig symboliserer den «historiske» Robin Hood fra 1200-tallet, opplyser filmskaperen.

– Guinness-familien har jo solgt seg ut av ølproduksjonen. Likevel følte jeg at sirkelen ble sluttet da Marina Guinness ble involvert i prosjektet, med tanke på at denne hestekulturen startet med arbeiderne som brukte hestene sine til å transportere ølet fra familiens fabrikk tilbake på 1700-tallet. Og vi endte opp med å filme sluttscenene i filmen på Marina Guinness sin gård, med over 20 folk og hester. 

Lydetterarbeidet ble lagt til Vollsets hjemby Bergen. Ifølge regissøren var det en tidkrevende prosess å finne den rette lydmiksen, der musikk, dialog og øvrig lydbilde både harmonerer og inneholder nok trøkk. Til forskjell fra konvensjonelle fiksjonsinnspillinger lot heller ikke scenene seg planlegge for detaljert, men krevde isteden en viss improvisasjon fra de medvirkende. 

– Lydarbeidet er selvsagt viktig for denne filmen, og vi har hatt to lyddesignere, Bent Holm og Yngve Sætre. Sluttmiksen ble gjort av Sætre fra Duper Studios, som har bakgrunn fra musikk før han gikk over til film. Det er ikke mange som har den doble kompetansen, og han har vært helt sentral for å få det til å henge skikkelig sammen, understreker hun. 

Vollset har også en ambisjon om å portrettere det samme urbane hestemiljøet i en langdokumentar med arbeidstittel Horses and Cars. 

– Jeg har 130 timer med materiale og en rekke flere sanger, som kan spilles live som del av filmen. Det er nærmest som en visjon jeg ikke klarer å bli kvitt, og jeg har jo logget materialet og vet hva det inneholder. I den lengre filmen kan jeg la disse guttene få slippe enda mer til, og blant annet få fram mer av den fantastiske humoren deres og poesien i språket deres. Men det er naturligvis et omfattende prosjekt, forklarer hun. 

– Jeg opplever dem som en slags moderne stamme, som har med seg noen ting fra tidligere tider som storsamfunnet kanskje har mistet – og som vi trenger å ha med oss inn i framtiden. Jeg føler at vi har mye å lære av dem.

Robin in the Hood vises i det norske konkurranseprogrammet på den 49. Kortfilmfestivalen i Grimstad, som arrangeres i perioden 10.-14. juni.