Anna Croneman i SFI. Foto: Henric Wauge.

Hun legger ikke fingrene imellom, Anna Croneman, administrerende direktør i Svenska Filminstitutet, når hun skal beskrive den nåværende regjeringens politikk på filmfeltet. I en pressemelding fra SFI krever hun at regjeringen oppfyller de filmpolitiske lovnadene fra sin egen filmutredning. Mangelen på avgjørende reformer risikerer å permanent svekke vilkårene for svensk film og Sveriges posisjon som filmland, mener hun.

– Situasjonen for svensk film er alvorlig og godt kjent. At regjeringen, halvannet år etter at deres egen filmutredning ble presentert, legger frem en proposisjon som ikke inneholder noen av de avgjørende reformforslagene utredningen anbefalte, er oppsiktsvekkende og uverdig svensk film, sier Croneman.

Det svenske filminstituttet er mer preget av en armlengdes avstand til politiske myndigheter enn for eksempel det norske filminstituttet. En tilsvarende kritikk ville nok ikke en NFI-direktør ha våget.

Svensk film befinner seg i en avgjørende fase, heter det videre i pressemeldingen fra SFI. 

«Filmstøtten har over lang tid blitt svekket i reelle termer, og Sverige ligger blant de svakeste landene i Europa på området. Antallet svenske spillefilmer som kan motta produksjonsstøtte, er i dag en tredjedel lavere enn for ti år siden. Konsekvensene er tydelige: Et land som ikke investerer i sine egne fortellinger, overlater til andre å fortelle dem. Et bredt filmtilbud av høy kvalitet krever volum. Dette er avgjørende for å nå publikum både nasjonalt og internasjonalt. Likevel velger regjeringen å utsette filmutredningens viktigste reformforslag – innføringen av et filmfond».

Med altfor få titler falt den svenske markedsandelen på kino til 12 prosent i 2025, fra 22 prosent året før.

– Vi ser endelig en økende interesse for film blant unge målgrupper, noe som burde møtes med en offensiv filmpolitikk. Svensk film risikerer nå å bli en kulturpolitisk parentes, sier Croneman.

Filminstituttets støtte utgjør knapt 30 prosent av en films budsjett, sier Croneman. Det er denne innsatsen som fungerer som katalysator for privat kapital, regionale fond, TV-kanaler og strømmetjenester. Sverige er et av få land i Europa som ikke har regulert strømmetjenestenes bidrag til nasjonal infrastruktur, talentutvikling og filmproduksjon (noe de har til felles med Norge).

– Det som trengs, er en langsiktig filmpolitikk som skaper stabilitet, muliggjør profesjonelt volum og gir rom for både bredde og fornyelse. Denne proposisjonen er et svik mot publikum.

Svenska Filminstitutet mener at tiltakene som er identifisert i filmutredningen Publiken i fokus – reformer för ett starkare filmland (SOU 2025:24), er avgjørende for svensk film.