Hvor «samfunnsmessig tungt» må en utdanning veie, om ikke Norges mest unike filmskole veier tungt nok, undrer Cato Fossum.
Skolen som nekter å dø
«Køhn slår inn åpne dører»
– Det er ingen motsetning mellom å være grønn og internasjonal, mener Sigmund Elias Holm i Vestnorsk filmkommisjon som svar på Ivar Køhns innlegg. – En utvidet insentivordning kan være en forutsetning for målet om å redusere karbonavtrykket.
«Bråstopp for ny filmminister»
I går ble regjeringens tilleggsproposisjon lagt fram for Stortinget. Det var en gedigen skuffelse for filmbransjen, konstaterer Åse Kringstad. – Dette er langt fra de gode løftene som den nye ministeren kom med før valget.
– Vi trenger en ny og grønnere insentivordning!
Føringene fra klimamøtet i Glasgow bør være en ypperlig motivasjon til å endelig vrake dagens insentivordning for film- og tv-produksjon, mener Ivar Køhn, dramasjef NRK. Det blir bakstreversk om vi utvider insentivordningen ut fra de gamle prinsippene om forbruk.
«NFI er på vei fremover»
På fredag publiserte Rushprint en artikkel som adresserte bekymring og spørsmål omkring interne forhold og strategiske veivalg i Norsk filminstitutt under overskriften «Hvor er NFI på vei?». Svaret på spørsmålet er enkelt, mener Kjersti Mo, direktør i NFI.
Evaluering eller devaluering?
Oslo Economics foretar oppsiktsvekkende feilvurderinger i sin rapport om insentivordningen, mener De regionale filmkommisjonene, Den nasjonale filmkommisjonen og Norsk Filmforbund. «Referansegrunnlaget til evalueringen er spinkelt og ikke representativt for landet eller bransjen som helhet.»
Noen må bestemme hva som IKKE er samisk kultur
Kunstnerisk ytringsfrihet er en verdi som også henger høyt blant samiske filmkunstnere. Men ikke for enhver pris. Grensen går ved kulturell appropriasjon, mener Patricia Fjellgren og Oskar Östergren i Samisk filmarbeiderforbund.
«Vi må ikke fjerne oss ytterligere fra publikum.»
Det dårligste argumentet for å fjerne konsulentordningen er at filmene i ordningen har et publikumspotensial, mener NFI-konsulent Asle Vatn som svar på Gary Cranners bekymringsmelding. Den største utfordringen nå er talentflukten fra spillefilmen, mener han. «Mange av dem som de siste par tiårene har vært våre sterkeste registemmer er rett og slett borte fra søkermassen.»
«Jeg vil for helvete definere selv hvem jeg er!»
Kunstnerisk frihet er for alle. Men hvorfor skal nordmenn uten samisk tilhørighet absolutt fortelle den samiske historien? Urfolksfilmskapere mistet definisjonsmakten til å fortelle egne historier, og nå vil vi ha den tilbake, skriver filmskaper og musiker Elle Márjá Eira som svar på innlegget fra Lars Daniel Krutzkoff Jacobsen.
En stol i Bergen for enhver pris?
Den nasjonale filmkommisjonens krav om at lederen må sitte i Bergen, er blitt et problem, mener Per Henry Borch. En rekke søkere har trukket seg, vesentlig på grunn av kravet om at daglig leder må operere fra Bergen.
På jakt etter et filmens museum?
Vi er noen filmfolk som gjerne ville hedret filmfotograf-nestor Odd Geir Sæther med en utstilling i Filmmuseet. Problemet er at vi fortsatt ikke har noe operativt filmmuseum. Det synes godt gjemt bak Nasjonalmuseets lukkede strategi, skriver Jan Erik Holst, Trygve Hagen og Odd G. Iversen.
Kjære Omar, Oslo er – definitivt – en del av mylderet!
«Egenmelding inkludering» åpner opp en mulighet for Oslo/Viken-regionen, ikke en “urimelig avvisning”, skriver Norsk filminstitutts direktør Kjersti Mo i sitt svar på kritikken fra Oslos kulturbyråd Omar Samy Gamal.
Kjære NFI, hvor ble det av Oslo i alt mylderet?
Hvorfor utelater Norsk Filminstitutt personer og selskaper med postadresse i Oslo når de definerer mangfold og diversitet, spør Oslos kulturbyråd Omar Samy Gamal. Det er jo her mangfoldet er størst.
Slanger i fiksjonens paradis?
Såper er gjerne glatte. Såpemetaforen passer ikke bare på «Atlantic Crossing», men også på serieskapernes debattmetoder. Alt tyder på at de vil fortsette med å skli unna, skriver Tore Rem i sitt svar til Linda May Kallestein.
Hvorfor provoserer Atlantic Crossing fortsatt?
Denne gangen er det svenskekongen de norske historikerne vil komme til unnsetning, men det er åpenbart at vi har tråkket dem på tærne. De går så langt som å dikte opp en scene vi ikke en gang har skrevet, mener seriens medforfatter Linda May Kallestein.
