Det nordiske økosystemet for dokumentar er i ubalanse fordi særlig kringkasterne ikke våger å ta den første risikoen, mener Ellen Ugelstad. Erfaringene med finansieringen av «Apokalypsens Ryttere» synliggjør for henne som produsent noen paradoksale strukturelle utfordringer.
«De siste årene har jeg stadig oftere stilt meg spørsmålet: Hva er egentlig filmskaperens rolle i en stadig mer polarisert verden?» Anders Tangen svarer her på hvorfor han deltok på filmfestivalen i Dakhla.
Hvis Lars Daniel Krutzkoff Jacobsens forslag om 50 lavbudsjettfilmer hadde hentet enda mer inspirasjon fra den franske nybølgen, hadde det hatt større potensial for å faktisk få frem nye, innovative stemmer i norsk film, mener Yonas Nakland og Erik Wensaas.
SFI-direktør Anna Croneman anklager den svenske regjeringen for svik overfor både bransjen og publikum. – Svensk film risikerer nå å bli en kulturpolitisk parentes, mener hun.
Lars Daniel Krutzkoff Jacobsen har sett debattene om tilskuddsordningene komme og gå, uten at de fører til endring. Her lanserer han et radikalt grep han mener kan lede til noe konkret: 50 lavbudsjettfilmer på fem år.
NFI blir utsatt for kritikk uansett hva de gjør. Derfor ville Thomas Robsahm snu på det for en gangs skyld. Her er ni bragder NFI bør få skryt for.
Konsulentordningen i NFI føles ofte som et lotteri, der loddene blir flere, og sjansene derav mindre for hver runde. Slik havarerer ikke bare prosjekter, men også karrierer, mener regissør Ole Giæver. Her slutter han seg til Robsahm og Ekerhovds innlegg og gjenforteller en av sine runder i konsulentordningens intrikate labyrinter.
I en situasjon med knappe midler ser det ut til at NFI i stadig mindre grad klarer å prioritere de mest åpenbare talentene og prosjektene, mener produsentene Maria Ekerhovd og Thomas Robsahm. Her foreslår de omfattende endringer av konsulentordningen for at NFI kan prioritere riktigere og bidra til større fleksibilitet.
En del norske realityserier er ikke til å holde ut. Vi blir servert bilder fra ti-tyve år gamle robotkameraer med dårlig optikk, låst i en evig, ovenfra-og-ned-vinkel. Jeg skulle ønske vi snart kunne se en endring her, skriver regissør Robin Wold Sletthagen.
Stortinget skal snart vedta vår nye åndsverkslov. Denne lovens kjerne bør være enkel, mener Frederick Howard: Den som vil bruke andres verk kommersielt, må ha tillatelse.
Forslaget om å slå sammen filmfotografene og produksjonsdesignerne til én felles pott er Fordelingsutvalgets (FDU) innstilling – ikke et endelig vedtak, understreker Yngve Slettholm. Han er leder for FDU og kommer her med tilsvar til Foreningen Norske Filmfotografer.
Vi er enig med Norske filmfotografer om at omfordeling bør skje ved at alle rettighetshavere bidrar, ikke ved at én gruppe betaler alene. Men innlegget inneholder en rekke faglige påstander vi ikke kan la stå uimotsagt, skriver Norske produksjonsdesignere i dette innlegget.
NFFs organisasjon for rettighetsforvaltning foreslår endringer i fordelingen som vil få dramatiske konsekvenser for filmfotografene, skriver Ole Andreas Grøntvedt på vegne av Foreningen norske filmfotografer. Dette kan bety en reduksjon i opphavsrettsmidler på nærmere 40% til fotografene, mens produksjonsdesigneren får 150% økning.
Zefyr kan være på rett spor, men sporer Lars Daniel K. Jacobsen av, undrer Hilde Merete Haug. Her besvarer hun Zefyrs og Jacobsens respons på hennes innlegg 13. april.
Hilde Merete Haug mener at konsulentsystemet primært verdsetter den subjektive smaken fremfor faglig kompetent vurdering av kunstnerisk kvalitet. Hun mener også det burde være bedre kontroll av konsulentenes habilitet. Kan «kollokviebasert» behandling være en del av løsningen, spør de ansatte i Mediefondet Zefyr
Hva er egentlig forskjellen mellom «faglig kompetent vurdering» og «kunstnerisk skjønn»? Lars Daniel Krutzkoff Jacobsen undrer seg etter å ha lest regissør Hilde Merete Haugs innlegg.
