# 1 – 2016

# 1 – 2016

– Kringkasteransvaret ligger i ryggmargen

– Hva kan vi gi dem som de trenger, og som ingen andre kan gi? spør serieskaper Julie Andem på vegne av målgruppen: 16-åringene som kjenner Skam.

Seriekarakterenes lange løp

Lengre tv-serier gir andre muligheter enn spillefilmen for å skape og gestalte rollefigurer. Her forteller et knippe norske serieskapere om det rommet de har til fordypning og veksling mellom rollefigurer.

I basketak med mytene

– I Norge vil man ha det myte-reproduserende, som Max Manus, sier Erlend Loe som tok seg store friheter på Tordenskjold og Kold. – Vi har på sett og vis videreført myten på Birkebeinerne, svarer Ravn Lanesskog, som ville fange noe av essensen i sagahistoriene.

Hvor er de episke heltinnene?

– Jeg undrer meg over at det ikke dukker opp flere store episke roller for kvinnelige skuespillere også, sier Ellen Dorrit Petersen, som deltok på Berlinalen med horrorfilmen Shelley.

Berggren: Om tweed, dramaturger og tøylommetørklær

OK, du er 27, du er kanskje den mest talentfulle forfatteren i to sko, og nå skal du ta over verden, men kan du leve av det? Du har fire tilsynelatende like bransjer å velge mellom, men pass på hva du sier og hvordan du kler deg.

Vi har vært ute etter gråtonene

Vi hadde denne gangen helt andre og mer sjangertro referanser, forteller brødrene Stenberg Eriksen om bruddet mellom første og andre sesongen av Mammon. Etter mye skryt og en god del kjeft står resten av verden for tur.

Når HBO gjenskaper et stykke Norge

Nylig hadde NRKs thrillerserie Mammon premiere i en tsjekkisk og en polsk versjon. Om serien kommer i amerikansk utgave, ønsker serieskaperne å involvere seg enda mer i utviklingsarbeidet.

Når dokumentaristen sier stopp

I hvilke tilfeller er det nødvendig for en dokumentarist å legge ned kamera av etiske hensyn? Vi har bedt tre filmskapere dele sine erfaringer.

Bakenfor fiendebildet

I to nye norske dokumentarer tar regissørene oss med på innsiden av Taliban og al-Qaida og viser dem som omsorgsfulle foreldre og ektemenn. Her forteller Paul Refsdal og Anders Sømme Hammer om hver sin reise inn i farlige områder.

Mot et grønnere filmlandskap
Hollywood-filmer legger stolthet i å være så bærekraftige som mulig – mens norske filmproduksjoner tilsynelatende ikke ofrer miljøet en tanke. Må det en holdningsendring til?

Å filme det mest private

Går det fortsatt an å si noe nytt om forholdet mellom privat og personlig? Møt fire unge kvinnelige dokumentarfilmskapere under årets filmfestival i Göteborg: Sara Broos, Karin Ekberg, Ahang Bashi og Johanna Bernhardson.

– Uten lidenskap kommer man ingen vei

– Det ligger masse positiv energi i å skulle gjøre noe for aller første gang, mener Martin Sundland i Fantefilm. Etter den historiske suksessen med Bølgen håper han at det også framover vi være mulig å satse på filmer med ukjente historier.

VFX i rivende utvikling

I fjor høst sjøsatte Den Norske Filmskolen sine første tre elever på bacheloren Digital visual design, og til høsten starter det første kullet ved Westerdals Oslo ACTs Visual Effects-bachelor. Møt linjelederne Peter Hjorth og Hans Gunnar Brekke.

 Regissøren og klipperens skjebnefellesskap

– Vi visste at mye måtte ut, vi visste bare ikke hva, forteller regissør Arild Fröhlich. Det ga ham og klipper Christoffer Heie mye frihet i klippearbeidet med Grand Hotel.

 Når komikken avleder frykten

– Det er filmens moral: At vi skal senke skuldrene og ikke være så jævlig redde for folk, sier manusforfatter og regissør Rune Denstad Langlo om sin flyktningekomedie Welcome to Norway.

Folkevandring på film

Det går en strøm av flyktninger og asylsøkere gjennom Europa – og europeisk film. Morten Barth tar oss på en reise gjennom noen av filmhistoriens mange fortellinger om de store folkevandringene.

Oppbruddets estetikk

Tidlig i manusfasen av Det som en gang var ville Patrik Syversen finne formen på historien om slutten på et vennskap. Særlig én scene ble helt sentral.

Den alvorlige leken fortsetter

Gjennom intense nærbilder og mindre sosial kontekst gjenskaper Pernilla August en nordisk romanklassiker for en ny tid. Her forteller hun om prosessen.

 Med hud og hår for filmen

– Når jeg underviser sier jeg alltid: ikke si ja før dere vet hva jobben er. For tar man ett oppdrag og mislykkes, så er man død i denne bransjen, forteller maskør og parykkmaker Siw Järbyn.

Tarantinos musikkdetektiv

– Min oppgave er å hjelpe regissøren å fortelle historien sin, sier Mary Ramos, mangeårig musikkansvarlig for Quentin Tarantino.

 Nye dører for norsk film

– Det er penger å hente i VOD for den som er villig til å lete, mener Wendy Bernfeld, grunnlegger av det internasjonale konsulentselskapet Rights Stuff.

 

# 1 – 2016

# 1 – 2016

– Kringkasteransvaret ligger i ryggmargen

– Hva kan vi gi dem som de trenger, og som ingen andre kan gi? spør serieskaper Julie Andem på vegne av målgruppen: 16-åringene som kjenner Skam.

Seriekarakterenes lange løp

Lengre tv-serier gir andre muligheter enn spillefilmen for å skape og gestalte rollefigurer. Her forteller et knippe norske serieskapere om det rommet de har til fordypning og veksling mellom rollefigurer.

I basketak med mytene

– I Norge vil man ha det myte-reproduserende, som Max Manus, sier Erlend Loe som tok seg store friheter på Tordenskjold og Kold. – Vi har på sett og vis videreført myten på Birkebeinerne, svarer Ravn Lanesskog, som ville fange noe av essensen i sagahistoriene.

Hvor er de episke heltinnene?

– Jeg undrer meg over at det ikke dukker opp flere store episke roller for kvinnelige skuespillere også, sier Ellen Dorrit Petersen, som deltok på Berlinalen med horrorfilmen Shelley.

Berggren: Om tweed, dramaturger og tøylommetørklær

OK, du er 27, du er kanskje den mest talentfulle forfatteren i to sko, og nå skal du ta over verden, men kan du leve av det? Du har fire tilsynelatende like bransjer å velge mellom, men pass på hva du sier og hvordan du kler deg.

Vi har vært ute etter gråtonene

Vi hadde denne gangen helt andre og mer sjangertro referanser, forteller brødrene Stenberg Eriksen om bruddet mellom første og andre sesongen av Mammon. Etter mye skryt og en god del kjeft står resten av verden for tur.

Når HBO gjenskaper et stykke Norge

Nylig hadde NRKs thrillerserie Mammon premiere i en tsjekkisk og en polsk versjon. Om serien kommer i amerikansk utgave, ønsker serieskaperne å involvere seg enda mer i utviklingsarbeidet.

Når dokumentaristen sier stopp

I hvilke tilfeller er det nødvendig for en dokumentarist å legge ned kamera av etiske hensyn? Vi har bedt tre filmskapere dele sine erfaringer.

Bakenfor fiendebildet

I to nye norske dokumentarer tar regissørene oss med på innsiden av Taliban og al-Qaida og viser dem som omsorgsfulle foreldre og ektemenn. Her forteller Paul Refsdal og Anders Sømme Hammer om hver sin reise inn i farlige områder.

Mot et grønnere filmlandskap
Hollywood-filmer legger stolthet i å være så bærekraftige som mulig – mens norske filmproduksjoner tilsynelatende ikke ofrer miljøet en tanke. Må det en holdningsendring til?

Å filme det mest private

Går det fortsatt an å si noe nytt om forholdet mellom privat og personlig? Møt fire unge kvinnelige dokumentarfilmskapere under årets filmfestival i Göteborg: Sara Broos, Karin Ekberg, Ahang Bashi og Johanna Bernhardson.

– Uten lidenskap kommer man ingen vei

– Det ligger masse positiv energi i å skulle gjøre noe for aller første gang, mener Martin Sundland i Fantefilm. Etter den historiske suksessen med Bølgen håper han at det også framover vi være mulig å satse på filmer med ukjente historier.

VFX i rivende utvikling

I fjor høst sjøsatte Den Norske Filmskolen sine første tre elever på bacheloren Digital visual design, og til høsten starter det første kullet ved Westerdals Oslo ACTs Visual Effects-bachelor. Møt linjelederne Peter Hjorth og Hans Gunnar Brekke.

 Regissøren og klipperens skjebnefellesskap

– Vi visste at mye måtte ut, vi visste bare ikke hva, forteller regissør Arild Fröhlich. Det ga ham og klipper Christoffer Heie mye frihet i klippearbeidet med Grand Hotel.

 Når komikken avleder frykten

– Det er filmens moral: At vi skal senke skuldrene og ikke være så jævlig redde for folk, sier manusforfatter og regissør Rune Denstad Langlo om sin flyktningekomedie Welcome to Norway.

Folkevandring på film

Det går en strøm av flyktninger og asylsøkere gjennom Europa – og europeisk film. Morten Barth tar oss på en reise gjennom noen av filmhistoriens mange fortellinger om de store folkevandringene.

Oppbruddets estetikk

Tidlig i manusfasen av Det som en gang var ville Patrik Syversen finne formen på historien om slutten på et vennskap. Særlig én scene ble helt sentral.

Den alvorlige leken fortsetter

Gjennom intense nærbilder og mindre sosial kontekst gjenskaper Pernilla August en nordisk romanklassiker for en ny tid. Her forteller hun om prosessen.

 Med hud og hår for filmen

– Når jeg underviser sier jeg alltid: ikke si ja før dere vet hva jobben er. For tar man ett oppdrag og mislykkes, så er man død i denne bransjen, forteller maskør og parykkmaker Siw Järbyn.

Tarantinos musikkdetektiv

– Min oppgave er å hjelpe regissøren å fortelle historien sin, sier Mary Ramos, mangeårig musikkansvarlig for Quentin Tarantino.

 Nye dører for norsk film

– Det er penger å hente i VOD for den som er villig til å lete, mener Wendy Bernfeld, grunnlegger av det internasjonale konsulentselskapet Rights Stuff.

 

MENY