Det ultimate tabu
Henrik Mestad ble advart mot å ta rollen som overgriper i Sønner. Men så kom han på hva skuespillerfaget handler om: – Faen, faget mitt er mennesket. Intet menneskelig skal være oss fremmed. Det er målet.

Outsiderbanden
Etter flere år i utlendighet tar Joachim Trier og Eskil Vogt steget fra det korte skolefilmformatet til det store lerettet i Norge. Her forteller de om prosessen bak den allerede prisbelønnede debutfilmen Reprise og hvorfor de ønsket å gå bort fra en ”norsk” plotdrevet dramastruktur.

Actionfylt alvor
Sønner er en alvorlig film, som kombinerer tematikk rundt overgrep med action og dramatikk. – Jeg vil lage film jeg selv ønsker å se, og det må gi meg noe mer enn å få tatt opp et tema, understreker regissør Erik Richter Strand. – Det ville vært skummelt å bare bli omfavnet av sosionomer, sier manusforfatter Thomas Seeberg Torjussen.

Nordisk sammenbrudd
Film-Norge gir mer enn det får og deltar minst i det slumrende nordiske samproduksjonsmarkedet. – Jeg forstår ikke de norske produsentenes passivitet, sier Zentropa-sjef Peter Aalbæk Jensen. – Det nordiske samarbeidet er for tiden ikke-eksisterende, sier Dag Alveberg.

Røft på location
Både Reprise og Mirush la deler av innspillingen til utlandet – henholdsvis Frankrike og Makedonia. Her forteller produsentene Karin Julsrud og Gudny Hummelvoll om sine kamper mot alt fra papirmøller, frekt kidnappede filmkopier og lokale sigøynerledere som krevde ”final cut”.

– Mindre verdt enn en lampe!
– Norske skuespillere er ofte mindre verdt enn en lampe på filmsettet, mener Stig Henrik Hoff, som ikke kan få nok motstand fra regissøren. – Men jeg savner mer faenskap på settet. Jeg føler jeg stadig må holde igjen og sende søknad i fire eksemplarer om jeg skal gjør noe utenom ”det vanlige”.

– Skuespillerne må få lov til å skinne
– Før Naboer fikk jeg nesten bare ”uskyldig offer”-roller, forteller Cecilie Mosli. Nå håper hun på flere kvinnelige antihelter i norsk film.

– Mer smelling med dørene!
– I teateret tør man konfrontere regissøren, det er lov med litt skriking og smelling med dørene. Men i en filmrolle er skuespilleren bare en liten del og kan ikke se helheten, sier Ingunn Beate Øyen som er aktuell i Kautokeinoopprøret.

Regissøren – solist eller lagspiller?
Norske filmskapere har gjenopprettet pakten med det norske kinopublikummet og får priser i Cannes og Karlovy Vary. Men mangelen på kontinuitet og det fryktede engangsregissør-syndromet er fortsatt et grunnleggende problem. Vi har målt temperaturen på den norske regissøren i forkant av Filmfondets seminar om regissørens rolle.

Regissørene svarer
Hvordan ser regissørene selv på sin rolle og tingenes tilstand i norsk film? Vi stilte et knippe regissører noen grunnleggende spørsmål om hva som er deres styrke og svakheter, og når og hvorfor final cut er viktig.

Ginges droner møter Griegs fioliner
Ginge Anvik har komponert musikken til Cannes-filmene Uro og Den brysomme mannen. Her forteller han om musikkens ettervirkninger på Uro og hvordan ny bruk av Grieg gjør Den brysomme mannen politisk.

Veien til revolusjonen
Steven Soderbergh og Michael Winterbottom utfordret filmindustrien da de lanserte The Bubble og Veien til Guantanamo samtidig på alle visningsplatformer. Ble det den revolusjonen filmindustrien fryktet?

Hail, hail rock’n roll!
– De er ikke særlig bundet av hemninger, og er frie på en misunnelsesverdig måte, forteller Gunhild Asting om intervjuobjektene i sin kinodokumentar It’s Hard to be a Rock’n Roller. Her blir mennesker med Downs syndrom skildret i fri livsutfoldelse – der hovedpersonens drøm om å slå gjennom som rockeartist skaper både konflikter og forståelse.

På egne premisser
– Jeg ble litt utfordret av mine egne fordommer. Jeg merket at jeg ble litt nervøs, jeg visste ikke hvordan jeg kom til å reagere overfor de psykisk utviklingshemmede, forteller Øyvind Sandberg om prosessen bak hans prisbelønte dokumentar Kabal i hjerter.

Morettis valg
Il Caimano fikk større betydning for det italienske valget enn Fahrenheit 9/11 fikk for det amerikanske. Men til hovedperson valgte Nanni Moretti en B-filmskaper. Her forteller den italienske regissøren om hvorfor det var så naturlig å la nettopp filmen og fjernsynet spille en avgjørende rolle i en film om Silvio Berlusconis vei til makten.

Berlusconis regigrep
Det er ikke tilfeldig at nettopp film- og tv-industrien fikk så hard medfart under Berlusconis år ved makten i Italia. Mer enn noen annen europeisk leder i moderne tid benyttet han tv-dramaturgi for å erobre makten og konsolidere den.

Filmskolen 2006 – tilstandsrapport eller drama?
Filmskolefilmer skal være ”fuckups”, har Martin Scorsese en gang hevdet. Elsa Kvamme er ikke så sikker på det, men anbefaler likevel lovpålagt glattkjøringskurs i ”plot point 2” for regissørene på Den norske filmskolen

Directors cut
– Historien om Norges nære fortid som jeg hadde vokst opp med fremsto som mer og mer løgnaktig, og det tok en god stund før jeg tok innover meg omfanget av selvbedraget, forteller Jon Jerstad om arbeidet med dokumentarfilmenen om motstandsmannen Svein Blindheim.

Vera Cruz
Mobildekning og internett kan gi grå hår i hodet på en som vil skrive dramatikk, mener Vera Cruz. For hva er vel et bedre utgangspunkt for et drama enn å legge kjepper i hjulene for to mennesker som virkelig vil nå hverandre?

Tv-boksen
Det er ingen tvil om at tv-serien ”24” livnærer seg av terrortrusselen og paranoiaen etter 11. september, og at Jack Bauer er en helt etter de neo-konservatives smak. Hvorfor må vi likevel se serien, spør Alex Iversen.

Sølve Skagen
En produsent må i prinsippet kunne alt, men bare litt av alt, forteller Tom Remlov, som har vært leder for produsentlinjen på Den norske filmskolen siden 2002. Han frykter nå at Høyskoleideologien vil påføre linjen en for rigid skolemodell, men ser positivt på en mer internasjonal orientering.

Film- og tv-fakta
Rapport fra Karlovy Vary og prisen til Reprise, stabslister på alle de norske høstfilmene, bevilgninger, festivalrunden, og mye mer.

Bak Lerretet
Er avisredaksjonene iferd med å undergrave anmeldernes troverdighet? O
g representerer IT-gründere som Lars Hellebust en ny era i forholdet mellom norsk næringsliv og filmen?