Den nye utgaven av Rushprint slippes under kortfilmfestivalen i Grimstad uke 24 og dumper ned i postkassene omtrent samtidig. Her kan du lese følgende saker:
Triers håpefulle vågeskudd: Mens Oslo, 31. august handler mye om steder vi forlater og ikke kan komme tilbake til, er minner noe positivt i Louder Than Bombs, forteller regissør Joachim Trier.
Musikkens bildekontrast: – Å underordne seg bildene er alltid essensen for meg, sier komponist Ola Fløttum, hvis monofone musikalske madrass gir Joachim Triers bildepolyfoni nødvendig hvile.
Det mytiske skriverommet: Det såkalte “writers’ room” har fått en vel så mytisk status som den ensomme forfatteren på lønnkammeret. Etter hvert har modellen også inntatt i den norske tv-bransjen. Hvordan fungerer den egentlig?
Writers room – eller Oss mot røkla: Et godt skriverom er femti prosent hudløse utleveringer. Det er her du deler frykt, usikkerhet og sannheten om ditt første samleie.
Vil drama-boblen sprekke? Verden fråtser i nordic noir, og roper på mer. Men markedet er i ferd med å vokse seg eksplosivt stort, advarer blant annet Piv Bernth i DR.
I hælene på IS: Dokumentarist Anders Sømme Hammers dekning av krigen i Afghanistan og Irak på nært hold er en reaksjon på skrivebordsjournalistikkens avstandsfortellinger.
When the HEAT is on: Å være filmskaper i konfliktområder krever større bevissthet om krisehåndtering, også fra produsentens side, mener Arild Mehn-Andersen.
Å trosse naturen med kamera: Du er nødt til å elske det for å klare å drive med det, forteller Ingeborg Jakobsen om jobben som filmfotograf på tv-serier om ekspedisjoner.
Kompromissløs kvalitetsjeger: Hvis vi ikke kan være med å lage film med høye kunstneriske ambisjoner, kan vi like godt la være å lage film, mener Maria Ekerhovd i Mer Film.
Norske VFX-artister klare til å erobre verden: Med en intensivordning ligger alt til rette for at norske VFX-artister kan erobre verden.
Å gjenskape bølgen: – Jeg tror vi har rundet 5 terabyte med data på hvert enkelt shot, bare på simuleringen, forteller Torgeir Sanders i Gimpville om effektarbeidet på katastrofefilmen Bølgen.
– Sammen står vi sterkere: Rettighetshaverne står overfor de største utfordringene i manns minne. Marianne Kleven i NFR og Sverre Pedersen i NFF forteller her om den felles kampen videre.
En norsk tragedie: I The Bolivian Case vil dokumentarist Violeta Ayala bryte med norske mediers dekning av den mest omtalte rettssaken på norsk jord i nyere tid. Sånt blir det nye kontroverser av.
Den grenseløse kortfilmen: Møt noen av filmskaperne med film i programmet under årets kortfilmfestival i Grimstad.
Veien mot eget spillefilmfond: Det burde lages minst seks kortfilmer og to spillefilmer årlig, samt en tv-serie hvert annet år, for at det skal bli et bærekraftig miljø her nede, mener bransjeaktører på Sørlandet.
Øya som vender utover: Å finne gode samarbeidspartnere er viktigere enn geografisk beliggenhet, mener filmskaperne Kristian Mosvold, Steffan Strandberg og Dan Korneli.
Krigen vi aldri fikk se: Generasjoner av norske filmskapere har sett Norges krigshistorie hver på sin måte. Noen av filmene ble klassikere – andre prosjekter ble aldri noe av. Her er noen av filmene vi aldri fikk se.
– Jeg kom aldri ut av lyset: – Insentivordningen reddet islandsk filmproduksjon. Det har vært et enormt eksperiment, forteller vår mest internasjonale filmarbeider Ingvar «Dengsi» Stefansson.
Det brenner ennå: 60 år etter deltakelsen i hovedprogrammet i Cannes er det som om historien selv vil holde liv i Arne Skouens Det brenner i natt.
