#03 – 2011

Musikk for svarte tangenter
– Manuset må være et kreativt, levende sted, ikke et dødt, perfekt verk, sier Joachim Trier og Eskil Vogt, som i Oslo, 31. August skaper musikk omkring karakteren Anders, som kun ser de svarte tangentene.

 

Det fullstendige nærvær
– Alle har sterke minner som betyr noe for dem, men i den store sammenhengen blir alt borte, sier Anders Danielsen Lie om hovedrollen sin i Oslo 31. august.

 

En melankolikers apokalypse
Etter å ha kjempet seg ut av sin depresjon med Antichrist er Lars von Trier nå klar til å erte opp resten av verden med Melancholia, en film om noe så provoserende som Jordens undergang. – Denne filmen ligger besnærende tett opp til amerikanske filmers mainstream-estetikk. Det eneste formildende som kan sies er at Jorden går under, forteller han.

 

Kunsten å kvotere en mann
Den skeive kjønnsfordelingen er mer komplisert enn at den lar seg løse av et regelverk eller statlig direktiv. Er det hovedsakelig vi manusforfattere – særlig kvinnelige manusforfattere – som må gå i oss selv, spør Heidi Linde.

 

Er tv virkelig bedre enn film?
Det er nærmest opplest og vedtatt at tv i dag er bedre enn film, og har vært det gjennom hele 2000-tallet. Men stemmer det, spør Erlend Lavik, som her hevder at begrepet serieskaper er en etterlevning av et romantisk forfatterideal som har større markedsføringsverdi enn forklaringskraft.

Jo Nesbø-effekten
Først var det Henning Mankell og Stieg Larsson som tok verden med storm. Nå er det Jo Nesbøs krimbøker som skal erobre filmen, anført av Hodejegerne.

 

Store helter og små roller
Som skuespiller vet du aldri hva andre oppfatter. Iblant kan regissøren si hva han ser, og du blir overrasket, forteller Viktoria Winge som i sommer er aktuell i Bambieffekten.

Hodestups i Cannes
Da Eskil Vogt ankom den røde løperen i Cannes, gikk han på en smell. Les om forfatterens opplevelse av å være i verdensfilmens sentrum sammen med resten av filmteamet bak Oslo, 31. August.

Krever mer åpenhet om royalties
Norske filmskapere etterlyser mer innsyn i hvordan royalties fordeles og utbetales. Det vil bidra til mer stabile samarbeidsrelasjoner og mindre mistro, mener Sara Johnsen og Trygve Allister Diesen.

Portrettet
– På 60-tallet kunne du få jobb på en film hvis du kjente noen og bodde på Oslo Vest. Det er blitt radikalt annerledes, forteller Åge Hoffart, kinosjef i SF Norge, som snart har fulgt norsk film i en mannsalder.

 

Mellom himmel og Hollywood
Det mest fascinerende aspektet ved Lars Von Triers fatale pressekonferanse i Cannes, var å studere Kirsten Dunsts ansikt idet hun observerer den klønete og tungt medikerte dansken sjangle ut på stram line over avgrunnen.

 

Berggren
Som dramaturg kan du tilsynelatende alltid ombestemme deg, du kan vingle og komme med nye påfunn og si at nå synes du skoen trykker litt her og neste gang er det der.

 

Close-Up
Kortfilmen Kjøttsår vrir ungdomstidens Rubiks kube.

Når filmbransjen lager selvportrett
Med Hjelp, vi er i filmbransjen! får vi endelig et norsk tilskudd til sjangeren film om film. Men hva forteller disse filmene oss egentlig om filmbransjen?

 

Filmbransjens to ansikter
Da Patrik Syversen lagde skrekkfilmen Prowl ble han redd for å bli satt i bås. Derfor lagde han to vidt forskjellige filmer om filmbransjen: Exteriors og Hjelp, vi er i filmbransjen.

Den fortellende lyden
Den velfungerende lyden begynner som en essensiell del av filmfortellingens DNA, er budskapet fra Randy Thom, som har lydlagt filmer som Apokalypse Nå og Wild at Heart. – En film må designes for lyd, før lyden kan designes for filmen.

 

Farvel til det teatralske?
Et teatralsk uttrykk skys som pesten i norsk film. Enda verre er idealet om å spille ”nedpå”, mener Christoffer Lossius. Hvis ikke karakteren er interessert i sin skjebne, hvorfor skal publikum være det?

 

Fagfunksjon med nerde-gener
Digital Image Technician blir en stadig viktigere rolle i filmproduksjon, forteller Andreas Herzog Grimsø, som jobber som DIT på den storstilte NRK-serien Halvbroren.
 

#03 – 2011

Musikk for svarte tangenter
– Manuset må være et kreativt, levende sted, ikke et dødt, perfekt verk, sier Joachim Trier og Eskil Vogt, som i Oslo, 31. August skaper musikk omkring karakteren Anders, som kun ser de svarte tangentene.

 

Det fullstendige nærvær
– Alle har sterke minner som betyr noe for dem, men i den store sammenhengen blir alt borte, sier Anders Danielsen Lie om hovedrollen sin i Oslo 31. august.

 

En melankolikers apokalypse
Etter å ha kjempet seg ut av sin depresjon med Antichrist er Lars von Trier nå klar til å erte opp resten av verden med Melancholia, en film om noe så provoserende som Jordens undergang. – Denne filmen ligger besnærende tett opp til amerikanske filmers mainstream-estetikk. Det eneste formildende som kan sies er at Jorden går under, forteller han.

 

Kunsten å kvotere en mann
Den skeive kjønnsfordelingen er mer komplisert enn at den lar seg løse av et regelverk eller statlig direktiv. Er det hovedsakelig vi manusforfattere – særlig kvinnelige manusforfattere – som må gå i oss selv, spør Heidi Linde.

 

Er tv virkelig bedre enn film?
Det er nærmest opplest og vedtatt at tv i dag er bedre enn film, og har vært det gjennom hele 2000-tallet. Men stemmer det, spør Erlend Lavik, som her hevder at begrepet serieskaper er en etterlevning av et romantisk forfatterideal som har større markedsføringsverdi enn forklaringskraft.

Jo Nesbø-effekten
Først var det Henning Mankell og Stieg Larsson som tok verden med storm. Nå er det Jo Nesbøs krimbøker som skal erobre filmen, anført av Hodejegerne.

 

Store helter og små roller
Som skuespiller vet du aldri hva andre oppfatter. Iblant kan regissøren si hva han ser, og du blir overrasket, forteller Viktoria Winge som i sommer er aktuell i Bambieffekten.

Hodestups i Cannes
Da Eskil Vogt ankom den røde løperen i Cannes, gikk han på en smell. Les om forfatterens opplevelse av å være i verdensfilmens sentrum sammen med resten av filmteamet bak Oslo, 31. August.

Krever mer åpenhet om royalties
Norske filmskapere etterlyser mer innsyn i hvordan royalties fordeles og utbetales. Det vil bidra til mer stabile samarbeidsrelasjoner og mindre mistro, mener Sara Johnsen og Trygve Allister Diesen.

Portrettet
– På 60-tallet kunne du få jobb på en film hvis du kjente noen og bodde på Oslo Vest. Det er blitt radikalt annerledes, forteller Åge Hoffart, kinosjef i SF Norge, som snart har fulgt norsk film i en mannsalder.

 

Mellom himmel og Hollywood
Det mest fascinerende aspektet ved Lars Von Triers fatale pressekonferanse i Cannes, var å studere Kirsten Dunsts ansikt idet hun observerer den klønete og tungt medikerte dansken sjangle ut på stram line over avgrunnen.

 

Berggren
Som dramaturg kan du tilsynelatende alltid ombestemme deg, du kan vingle og komme med nye påfunn og si at nå synes du skoen trykker litt her og neste gang er det der.

 

Close-Up
Kortfilmen Kjøttsår vrir ungdomstidens Rubiks kube.

Når filmbransjen lager selvportrett
Med Hjelp, vi er i filmbransjen! får vi endelig et norsk tilskudd til sjangeren film om film. Men hva forteller disse filmene oss egentlig om filmbransjen?

 

Filmbransjens to ansikter
Da Patrik Syversen lagde skrekkfilmen Prowl ble han redd for å bli satt i bås. Derfor lagde han to vidt forskjellige filmer om filmbransjen: Exteriors og Hjelp, vi er i filmbransjen.

Den fortellende lyden
Den velfungerende lyden begynner som en essensiell del av filmfortellingens DNA, er budskapet fra Randy Thom, som har lydlagt filmer som Apokalypse Nå og Wild at Heart. – En film må designes for lyd, før lyden kan designes for filmen.

 

Farvel til det teatralske?
Et teatralsk uttrykk skys som pesten i norsk film. Enda verre er idealet om å spille ”nedpå”, mener Christoffer Lossius. Hvis ikke karakteren er interessert i sin skjebne, hvorfor skal publikum være det?

 

Fagfunksjon med nerde-gener
Digital Image Technician blir en stadig viktigere rolle i filmproduksjon, forteller Andreas Herzog Grimsø, som jobber som DIT på den storstilte NRK-serien Halvbroren.
 

MENY