Etterhåndstilskuddet har skutt i været til rundt 60 prosent av NFIs totale tildelinger uten at bransjen klarer å levere på de filmpolitiske målene. Derfor bommer Kvae og Gjerdrum med sin kritikk, mener produsent Khalid Maimouni.
Etterhåndstilskuddet har skutt i været til rundt 60 prosent av NFIs totale tildelinger uten at bransjen klarer å levere på de filmpolitiske målene. Derfor bommer Kvae og Gjerdrum med sin kritikk, mener produsent Khalid Maimouni.
Prosessen med endringer av tilskuddsordningene begynte for snart to år siden, men det er fortsatt mye rom for å diskutere endringsforslagene og komme med gode løsningsforslag, sier Norsk filminstitutts direktør Kjersti Mo som svar på kritikken fra Stein Kvae og Finn Gjerdrum.
Hvordan kan den mest sentrale ordningen for de store kommersielle suksessene være roten til alt ondt? Stein Kvae og Finn Gjerdrum tar her for seg det de oppfatter som NFIs hasteforslag til endringer i tilskuddsordningene. De etterspør en mer aktiv forvaltning av etterhåndsstøtten og lanserer fire innfallsvinkler.
Filmbransjen er uhyre komplisert, og selv om det finnes noen grunnprinsipper og kjøreregler, endres landskapet hele tiden, mener Jan Vardøen, som likevel ikke er snauere enn at han her lanserer 12 punkter for hva han mener vil styrke norsk film.
Tenker Netflix at den nye muligheten til økt avspillingshastighet skal få oss raskere gjennom filmjungelen? Hvor er respekten for uttrykk skapt gjennom en kreativ prosess og formet til noe i utgangspunktet uforanderlig? Tiden er mer enn moden for å stikke finger’n i jorda, mener Jan Toreg.
Norske produsenters frykt for at satsingen på store utenlandske produksjoner skal gå på bekostning av de norske, er i beste fall overdreven, skriver Truls Kontny, leder av Norsk filmkommisjon. Mange norske produsenter reiser selv til utlandet for å dra nytte av insentivordninger og billigere arbeidskraft der.
Motarbeider NFI insentivordningen i det skjulte, slik Sigmund Elias Holm antyder? Nei, slår Dag Asbjørnsen i Norsk filminstitutt fast. «Selv om insentivordningen har forbedringspotensial, er dette en god ordning med politisk prioritet».
Den 19. juni ble revidert statsbudsjett banket gjennom i Stortinget. Men istedenfor at insentivordningen ble styrket, tømmes den for 32 millioner. I bransjen murres det nå om at NFI i det skjulte motarbeider insentivordningen, skriver Sigmund Elias Holm i Vestnorsk filmkommisjon.
Den norske filmskolen ønsker å fylle behovet for etter- og videreutdanning i film- og TV-bransjen, men Signe Pahle mener de bør løfte blikket og se på flere løsninger for å løfte bransjens felles kompetanse.
Amandaprisen har endelig fått egne priser for kostyme og mask, men bransjen mangler fortsatt kunnskap om kostymefaget, mener Julie Christophersen. Hun undrer seg over hvordan man kan dele ut en pris innenfor kostymedesign uten et eneste faglig kompetent jurymedlem.
De siste 20 årenes sentrale grep i filmpolitikken – å styrke de etablerte produsentene – er nå for alvor truet av pandemien. Hva vil skje om de etablerte strukturene kollapser?
En brystmelkpumpende superhelt er ikke vanlig kost. Derfor fikk Gina Ekholt egne fordommer midt i fleisen da hun skulle se en ny fransk serie.
Det er mulig å sikre og formidle den norske filmarven på en god måte, men det trengs en betydelig offentlig innsats, mener Tone Føreland og Marius Øfsti. Her gjør de rede for de største utfordringene vi står overfor i arbeidet med å sikre filmarven og ikke minst gjøre den tilgjengelig.
NFI, Talent Norge og Norsk Tipping har lyst ut «UP 2.0» – et utviklingsprogram for filmskapere som tilhører underrepresenterte grupper. Det framstår likevel som uklart hvem dette programmet er ment for, mener produsent Nadina Helen Bakos.
Vi er nå bare uker unna å sette norsk film og TV flere tiår tilbake. Virke anslår at skaden på kort sikt er 150 millioner. De langsiktige konsekvensene er langt større. Kjære Abid Raja, vis oss ditt lederskap nå og la også neste generasjon få oppleve den filmmagien du opplevde som barn, skriver Frederick Howard.
Det mener Jostein Brå Oksavik, Ingvil Giske og Gunhild Enger i Viken filmsenters styre. Når midlene til de regionale sentrene ikke følger proporsjonalt med virkeligheten i bransjen og filmkulturen, begrenses mulighetene for nye stemmer og underrepresenterte perspektiver, fremhever de.