«Vi er her vi også!»

«Vi er her vi også!»

En brystmelkpumpende superhelt er ikke vanlig kost. Derfor fikk Gina Ekholt egne fordommer midt i fleisen da hun skulle se en ny fransk serie.

Her om dagen satt jeg og så en episode av favorittspenningsserien min på NRK, og plutselig fikk jeg en helt ny helt: En brystmelkpumpende superhelt! Jeg skal ikke røpe hvilken serie, for denne kronikken inneholder nemlig en spoiler. Men er du glad i franske spenningsserier og ligger litt bak (som meg), så leser du videre på egen risiko.

Nåvel. Det var kveld og jeg hadde lagt min gråtende, førstefødte, ti måneder gamle datter. Det er et poeng at hun er min førstefødte. For jeg har i en alder av 35 år aldri tenkt over dette at mange kvinner bruker mye av livet på å være gravide eller ammende, og få kvinner på film og TV er gravide eller ammende. Uten at det er en viktig del av plottet selvsagt.

Hvis du er oppdatert på franske spenningsserier, så vet du kanskje hvor jeg skal. For plutselig sto hun der! Denne fantastiske brystmelkpumpende kvinnen som løste hackerangrepet som hadde satt sykehuset hun var IT-sjef på ut av drift. Mellom slagene pumpet hun. Og når hun pumpet så gråt jeg.

Nå er det fullt mulig jeg er litt i overkant lettrørt i disse innestengte, underlige tider. Men jeg vil ikke unnskylde tårene mine med det. For jeg vet at jeg ble berørt fordi det var nytt, og det var flott. Tårene kom fordi hun var en ærlig og usminket, pumpende mamma. Og samtidig var hun dødssmart. Det hadde jeg aldri sett før! Ikke på film i hvertfall.

Først tenkte jeg, «Å nei, så dumt at hun ammer, da er hun jo helt i tåka og får ikke reddet sykehuset sitt!» Men så tok jeg meg selv i det; hvorfor skal ikke hun klare det? Jeg ville jo aldri tenkt det om en nybakt pappa! Og så klarte hun å løse det. Og da skammet jeg meg litt. Men det var fint å bli flau av min reaksjon, og ikke av TV-produksjonen. De hadde gjort alt riktig. Det var jeg som hadde vært fordomsfull på vegne av mitt eget folk. Fysj, men så godt det var å få det sånn i fleisen.

Så, til alle dere manusforfattere, produsenter og regissører der ute – som kanskje har litt ekstra tid nå som produksjoner har måttet ta pause. Her kommer en oppfordring til dere:

Skriv inn flere gravide og ammende kvinner i fortellingene deres! Vi er her vi også, og selv om vi ikke alle sammen løser russiske hackerangrep på strak arm, så er det utrolig deilig for oss med kvinner som gjør det! Jeg ble både inspirert og litt mer selvsikker, her jeg beveger meg fra stua til barnerommet/hjemmekontoret og skal prøve å bidra med noe lurt på Teams. Mens puppene lekker.

Gina Ekholt ser ofte på tv-serier når hun ikke er utviklingspolitisk rådgiver i en hjelpeorganisasjon.

«Vi er her vi også!»

«Vi er her vi også!»

En brystmelkpumpende superhelt er ikke vanlig kost. Derfor fikk Gina Ekholt egne fordommer midt i fleisen da hun skulle se en ny fransk serie.

Her om dagen satt jeg og så en episode av favorittspenningsserien min på NRK, og plutselig fikk jeg en helt ny helt: En brystmelkpumpende superhelt! Jeg skal ikke røpe hvilken serie, for denne kronikken inneholder nemlig en spoiler. Men er du glad i franske spenningsserier og ligger litt bak (som meg), så leser du videre på egen risiko.

Nåvel. Det var kveld og jeg hadde lagt min gråtende, førstefødte, ti måneder gamle datter. Det er et poeng at hun er min førstefødte. For jeg har i en alder av 35 år aldri tenkt over dette at mange kvinner bruker mye av livet på å være gravide eller ammende, og få kvinner på film og TV er gravide eller ammende. Uten at det er en viktig del av plottet selvsagt.

Hvis du er oppdatert på franske spenningsserier, så vet du kanskje hvor jeg skal. For plutselig sto hun der! Denne fantastiske brystmelkpumpende kvinnen som løste hackerangrepet som hadde satt sykehuset hun var IT-sjef på ut av drift. Mellom slagene pumpet hun. Og når hun pumpet så gråt jeg.

Nå er det fullt mulig jeg er litt i overkant lettrørt i disse innestengte, underlige tider. Men jeg vil ikke unnskylde tårene mine med det. For jeg vet at jeg ble berørt fordi det var nytt, og det var flott. Tårene kom fordi hun var en ærlig og usminket, pumpende mamma. Og samtidig var hun dødssmart. Det hadde jeg aldri sett før! Ikke på film i hvertfall.

Først tenkte jeg, «Å nei, så dumt at hun ammer, da er hun jo helt i tåka og får ikke reddet sykehuset sitt!» Men så tok jeg meg selv i det; hvorfor skal ikke hun klare det? Jeg ville jo aldri tenkt det om en nybakt pappa! Og så klarte hun å løse det. Og da skammet jeg meg litt. Men det var fint å bli flau av min reaksjon, og ikke av TV-produksjonen. De hadde gjort alt riktig. Det var jeg som hadde vært fordomsfull på vegne av mitt eget folk. Fysj, men så godt det var å få det sånn i fleisen.

Så, til alle dere manusforfattere, produsenter og regissører der ute – som kanskje har litt ekstra tid nå som produksjoner har måttet ta pause. Her kommer en oppfordring til dere:

Skriv inn flere gravide og ammende kvinner i fortellingene deres! Vi er her vi også, og selv om vi ikke alle sammen løser russiske hackerangrep på strak arm, så er det utrolig deilig for oss med kvinner som gjør det! Jeg ble både inspirert og litt mer selvsikker, her jeg beveger meg fra stua til barnerommet/hjemmekontoret og skal prøve å bidra med noe lurt på Teams. Mens puppene lekker.

Gina Ekholt ser ofte på tv-serier når hun ikke er utviklingspolitisk rådgiver i en hjelpeorganisasjon.

MENY