Hvorfor møter vi ekte byer i dramaserier, men fiktive småsteder? Og hvorfor er «Rådebank» så uvanlig som skildring av et virkelig småsted? Gry Rustad loser oss gjennom småstedenes serieunivers, deres idyll og farer.
Hvorfor møter vi ekte byer i dramaserier, men fiktive småsteder? Og hvorfor er «Rådebank» så uvanlig som skildring av et virkelig småsted? Gry Rustad loser oss gjennom småstedenes serieunivers, deres idyll og farer.
Norske film- og serieskapere får mangelfull kreditering og ikke noe eierskap til det de leverer til strømmekanalene. Innser bransjen og kulturmyndighetene alvoret, før det er for sent?
Den nasjonale filmkommisjonens krav om at lederen må sitte i Bergen, er blitt et problem, mener Per Henry Borch. En rekke søkere har trukket seg, vesentlig på grunn av kravet om at daglig leder må operere fra Bergen.
Fascinasjonen overfor krigens detaljer og sanselige overflate av hendelser og krigsøyeblikk skaper en slags fascinerende fascisme i «Frontkjempere», mener Gunnar Iversen. Hva slags historie og historieforståelse er det denne serien konstruerer?
Enten man ser amerikanske, franske eller norske serier tilhører rollegalleriet stort sett middelklassen. Hvor er seriene om de som vasker kontorene og hjemmene til hovedrollene i «Exit»? Vi må til «Superstore» for å finne en sosialt bitende arbeidsplasskomedie, mener Gry Rustad.
Vi er noen filmfolk som gjerne ville hedret filmfotograf-nestor Odd Geir Sæther med en utstilling i Filmmuseet. Problemet er at vi fortsatt ikke har noe operativt filmmuseum. Det synes godt gjemt bak Nasjonalmuseets lukkede strategi, skriver Jan Erik Holst, Trygve Hagen og Odd G. Iversen.
Det er ikke strømmetjenestene som samler oss, men NRKs underholdningsavdeling. Behovet for fellesskap har vært større enn noen gang under pandemien.
«Egenmelding inkludering» åpner opp en mulighet for Oslo/Viken-regionen, ikke en “urimelig avvisning”, skriver Norsk filminstitutts direktør Kjersti Mo i sitt svar på kritikken fra Oslos kulturbyråd Omar Samy Gamal.
Hvorfor utelater Norsk Filminstitutt personer og selskaper med postadresse i Oslo når de definerer mangfold og diversitet, spør Oslos kulturbyråd Omar Samy Gamal. Det er jo her mangfoldet er størst.
Norske filmskapere har siste året endelig gått inn i en av norsk films mest betente blindsoner: jødenes skjebne. Har vi fått de filmene vi sårt trenger?
Såper er gjerne glatte. Såpemetaforen passer ikke bare på «Atlantic Crossing», men også på serieskapernes debattmetoder. Alt tyder på at de vil fortsette med å skli unna, skriver Tore Rem i sitt svar til Linda May Kallestein.
Denne gangen er det svenskekongen de norske historikerne vil komme til unnsetning, men det er åpenbart at vi har tråkket dem på tærne. De går så langt som å dikte opp en scene vi ikke en gang har skrevet, mener seriens medforfatter Linda May Kallestein.
Det er svært uheldig at bare ett filmprosjekt når opp i søknadsrunden for insentivordningen, mener lederne av de norske filmkommisjonene. Med det mister Norge internasjonale investeringer på over en milliard kroner. Nå må regjeringen ta grep.
Hvorfor kaller Dag Asbjørnsen og NFI den nasjonale lanseringen av filmen vår for regional? Hittil har over 30 kinoer, fra Grimstad til Harstad, meldt at de vil sette opp filmen. NFI må ikke bli en bremsekloss når det gjelder nytenkning og mangfold i distribusjonsleddet, mener Elin Sander og Elisabeth Kleppe, produsenter av «Bergen – i all beskjedenhet».
Ansvaret for det som nå skjer av forskriftsendringer i Norsk Filminstitutt, er det regjeringen alene som må ta ansvar for, mener Anette Trettebergstuen, kulturpolitisk talsperson i Arbeiderpartiet. Hun forstår bekymringene i bransjen og mener de foreslåtte endringene er såpass inngripende at Stortinget burde vært involvert.
Vi følger den vedtatte filmpolitikken, svarer Dag Asbjørnsen i Norsk filminstitutt på beskyldningene om at NFI nedprioriterer regional film. NFI har ansvaret for nasjonale lanseringer, de regionale filmvirksomhetene kan selv gi tilskudd til regional lansering, mener han.