Norsk filminstitutt (NFI) har store ambisjoner med inkluderingsarbeidet vårt – både på vegne av regionene, Oslo og Viken inkludert, bransjen, publikum og ikke minst oss selv! Vi ønsker endring. Som et av veldig få filminstitutter i Europa lener vi oss inn i disse utfordringene med et oppriktig ønske om å stimulere, inspirere og insentivere hele sektoren til en strukturell og varig endring.

For å få til en slik virksom endring må vi som premissleverandør jobbe sammen med film- og filmformidlingsbransjen, regionene, og utdanningsinstitusjonene på flere felt samtidig: Filmformidling, rekruttering, talentutvikling, kunnskapsgrunnlag og insentivering via tilskudd og ikke minst kompetanse.

Vi setter derfor stor pris på engasjementet som preger Omar Samy Gamals innlegg i Rushprint – det at vi har et felles mål gir håp for vårt felles inkluderingsarbeid! Gamals innlegg er dermed en veldig fin anledning for oss å oppklare noen misforståelser som gjelder vårt inkluderingsarbeid, arbeidet med forskriftsendringene og regional filmforvaltning.

Gamal innleder med å vranglese et av tiltakene i handlingsplanen vår, Egenmelding inkludering, når han skriver følgende:

«Flere av spørsmålene i egenmeldingen handler konkret om å avgrense prosjekter og tiltak til «utenfor Oslo-området», noe som er vanskelig å lese på annen måte enn at NFI mener mangfold og diversitet ivaretas best andre steder enn i Oslo.»

Det står ganske tydelig i egenmeldingen at: Geografisk tilhørighet er bare en av mange måter søkeren/produsenten kan velge å prioritere inkludering på, i sitt aktuelle prosjekt. Dersom prosjekter fra Oslo og Viken klarer å utnytte tilfanget av bredde, talent og mangfold i regionen vil de stille med meget sterke egenmeldinger. Egenmelding inkludering åpner dermed opp en mulighet for Oslo/Viken-regionen, ikke en “urimelig avvisning”.

NFI ønsker å stimulere til mer og bedre regionalt samarbeid. I likhet med Stortinget og Kulturdepartementet ser vi behovet for nytenkning rundt alle utfordringene regional filmforvaltning står ovenfor. Dette blir sentralt i vår kommende evaluering av regionale filmsentre og filmfond. Vi håper dette arbeidet bringer oss nærmere en felles forståelse omkring grunnlaget for satsingen på regional filmpolitikk, nemlig stimulering av og investering i regional bransje – Oslo-regionen selvfølgelig inkludert – slik at det føres en enhetlig praksis, selv om regionene har sine særegne forutsetninger, utfordringer og muligheter.

Når det gjelder arbeidet med forskriftsendringene har det kommet en rekke gode innspill gjennom høringen, som vi har tatt til følge. Et eksempel som er meget relevant i denne sammenhengen: Forslaget med belønning av regionalt forankret film er, nettopp av grunnene Omar selv gir, forkastet og erstattet med en likestilling av konsulentene fra regionene (også Viken) med NFIs konsulenter.

Med andre ord: etter innkomne forslag vil også tilskudd fra regionale filmforvaltere fremover kunne utløse etterhåndstilskudd.  Dette er et viktig grep for å spre makt og for å sørge for at det er flere innganger til å finansiere prosjekter, også for spillefilm. I tillegg håper vi at også dette grepet skal bidra til bedre inkludering, representasjon og dermed relevans for hele befolkningen.

Vi er helt enig med Omar Samy Gamal når han skriver: «Skal vi ha noen mulighet til å hevde oss i den globale konkurransen, må vi dra lasset sammen. Alle deler av landet har sitt særpreg og mangfold, som vi bør løfte fram i fellesskap.»

Derfor ser vi frem mot vårt felles løft når det gjelder både inkludering, rekruttering og regional filmforvaltning.

Kjersti Mo er direktør i Norsk filminstitutt.

Les Gamals innlegg: Kjære NFI, hvor ble det av Oslo i alt mylderet?