Borgarting lagmannsrett har gitt filmskaperne Joachim Trier og Eskil Vogt fullt medhold i ankesaken mot produksjonsselskapet Oslo Pictures.
Dommen i Borgarting lagmannsrett var enstemmig, og Oslo Pictures’ krav om tilbakebetaling av 380 848 euro ble avvist. Det melder Norsk filmforbund som ved siden av Dramatikerforbundet var partshjelper for filmskaperne.
Saken gjaldt fordelingen av inntektene fra Verdens verste menneske (foto), som ble nominert til to Oscar-priser. Trier og Vogt hadde gjennom selskapet Don’t Look Now Productions avtalt med Oslo Pictures at produsentens inntekter fra filmen skulle deles 50/50. Inntektene ble fordelt slik i nesten to år før Oslo Pictures krevde store deler av pengene tilbake.
«Oslo Pictures mente blant annet at etterhåndstilskuddet fra Norsk filminstitutt ikke var en del av inntektene som skulle deles, at delingen skulle starte langt senere enn den gjorde, og at selskapet først skulle få tilbake en investering på over én million euro».
Lagmannsretten avviste alle tre argumentene, melder Filmforbundet på sine websider.
«Lagmannsretten la vekt på at avtalen bare sier «inntekter», uten unntak for tilskudd, og at en slik avgrensning enkelt kunne vært skrevet inn hvis det var meningen. Retten fant også at partene selv hadde forstått og praktisert avtalen som en likedeling av alle inntektene, inkludert tilskuddet. Oslo Pictures ble heller ikke ansett som investor av retten, siden selskapet ikke hadde tilført egenkapital. Filmen ble finansiert med et lån som ble betalt tilbake med filmens egne inntekter og tilskudd.»
Oslo Pictures må nå overføre 1 187 690 kroner i etterhåndstilskudd og 94 000 euro fra Eurimages, med renter, til innkrevingsagenten for fordeling i tråd med avtalen. Selskapet må også dekke saksomkostningene til Don’t Look Now, Norsk filmforbund og Dramatikerforbundet. Retten skriver selv at saken har «en viss prinsipiell betydning» i bransjen.
«Dette er en viktig dom for alle som lager film. Filmskapere må kunne stole på at en avtale om å dele inntekter betyr det den sier. Produksjonsselskap kan ikke i ettertid holde store beløp utenfor uten at det er tydelig avtalt,» sier forbundsadvokat Anna Stabell i Norsk filmforbund.
Juridisk rådgiver Kaja von Hedenberg fra Dramatikerforbundet mener det er «gledelig at retten peker på at formålet med etterhåndstilskuddet, i alle fall delvis, er at filmskaperne skal kunne få rimelig vederlag for innsatsen sin gjennom royalty. Manusforfattere og regissører overdrar rettighetene sine til produsenten, og det er arbeidet deres som skaper inntektene tilskuddet beregnes ut fra. Da er det rimelig at de får sin del av tilskuddet.»
Dommen i Borgarting lagmannsrett var enstemmig, og Oslo Pictures’ krav om tilbakebetaling av 380 848 euro ble avvist. Det melder Norsk filmforbund som ved siden av Dramatikerforbundet var partshjelper for filmskaperne.
Saken gjaldt fordelingen av inntektene fra Verdens verste menneske (foto), som ble nominert til to Oscar-priser. Trier og Vogt hadde gjennom selskapet Don’t Look Now Productions avtalt med Oslo Pictures at produsentens inntekter fra filmen skulle deles 50/50. Inntektene ble fordelt slik i nesten to år før Oslo Pictures krevde store deler av pengene tilbake.
«Oslo Pictures mente blant annet at etterhåndstilskuddet fra Norsk filminstitutt ikke var en del av inntektene som skulle deles, at delingen skulle starte langt senere enn den gjorde, og at selskapet først skulle få tilbake en investering på over én million euro».
Lagmannsretten avviste alle tre argumentene, melder Filmforbundet på sine websider.
«Lagmannsretten la vekt på at avtalen bare sier «inntekter», uten unntak for tilskudd, og at en slik avgrensning enkelt kunne vært skrevet inn hvis det var meningen. Retten fant også at partene selv hadde forstått og praktisert avtalen som en likedeling av alle inntektene, inkludert tilskuddet. Oslo Pictures ble heller ikke ansett som investor av retten, siden selskapet ikke hadde tilført egenkapital. Filmen ble finansiert med et lån som ble betalt tilbake med filmens egne inntekter og tilskudd.»
Oslo Pictures må nå overføre 1 187 690 kroner i etterhåndstilskudd og 94 000 euro fra Eurimages, med renter, til innkrevingsagenten for fordeling i tråd med avtalen. Selskapet må også dekke saksomkostningene til Don’t Look Now, Norsk filmforbund og Dramatikerforbundet. Retten skriver selv at saken har «en viss prinsipiell betydning» i bransjen.
«Dette er en viktig dom for alle som lager film. Filmskapere må kunne stole på at en avtale om å dele inntekter betyr det den sier. Produksjonsselskap kan ikke i ettertid holde store beløp utenfor uten at det er tydelig avtalt,» sier forbundsadvokat Anna Stabell i Norsk filmforbund.
Juridisk rådgiver Kaja von Hedenberg fra Dramatikerforbundet mener det er «gledelig at retten peker på at formålet med etterhåndstilskuddet, i alle fall delvis, er at filmskaperne skal kunne få rimelig vederlag for innsatsen sin gjennom royalty. Manusforfattere og regissører overdrar rettighetene sine til produsenten, og det er arbeidet deres som skaper inntektene tilskuddet beregnes ut fra. Da er det rimelig at de får sin del av tilskuddet.»