Foto fra «Ukjent landskap» - en type vesentlig dokumentar NRK ikke lenger er interessert i.

Det er forskjellige meninger om hva NRKs sentrale rolle er. Vår oppfatning er at de glemmer sin oppdragerrolle og sitt ansvar som allmennkringkaster.

Erfaringene i selskaper som produserer dokumentarfilm i Norge, da spesielt enkeltstående og helaftens dokumentarfilmer, er at NRK i stadig mindre grad formidler disse til sitt publikum. Dette er filmer det brukes mye ressurser på og som ambisiøse filmskapere og produsenter står bak. De har relativt høyt budsjett, de er internasjonalt finansiert, de har støtte fra Norsk Filminstitutt og solid utforming, både kunstnerisk og redaksjonelt – noe som gir dem lang levetid.

Det er mange kjente merkevarer i denne sjangeren. Eksempler fra de siste årene er Ibelin, Nattebarn, Kunstneren og tyven, Ukjent landskap, Nowhere to Hide, Tre Fedre og Havfolket. Margreth Olins filmer er i samme kategori, det samme er årets Amandavinner Flophouse America. Norske TV-seere må også i fremtiden få tilgang på slike vesentlige og opplysende dokumentarer som er viktige for forståelsen av samfunnet vi alle er en del av.

Nedadgående spiral

De nevnte filmene har fått god distribusjon i Norge på kino, og enkelte av dem også på NRK. Mye av sin nasjonale status har de fått nettopp gjennom denne distribusjonen. Men slike filmers mulighet for avtale med NRK er nedadgående – en utvikling vi har sett over lengre tid. De siste to år har NRK stanset all samproduksjon på denne type dokumentarer. Kanalen bidrar nå nesten bare med kjøp av senderettigheter. Men også her ser vi en sterk nedgang i antall titler. 

Det burde ikke være noen økonomisk motivasjon for dette, NRK betaler kun tilsvarende 10-20% av filmenes budsjett ved samproduksjon, så investeringen er relativt liten på filmer de burde anse som viktige merkevarer. Ved innkjøp av rettigheter er investeringen i størrelsesorden 1-4% av budsjettene.

NRK kjøper stort sett utenlandske dokumentarer, ikke dokumentarer om norsk virkelighet. Det vises realityserier og serier som kalles fakta, med utstrakt bruk av kjendiser. Dette er ikke svaret på hva seerne burde kunne forvente av en statlig finansiert allmennkringkaster. NRK har et stort ansvar for bredde i et programtilbud som ikke skal styres av klikk, men av oppdraget Stortinget har gitt NRK, beskrevet i NRK-plakaten. Vi opplever at NRK først og fremst er motivert av seertall fremfor et ansvar knyttet til demokrati, bredde og mangfold. 

Demokrati og mangfold

Samtidig opplever vi at TV2 – Norges andre kanal med allmennkringkasterlisens – kan vise til flere samproduksjoner. Et paradoks, kan man si, med tanke på at denne kanalen i kontrast til NRK er en kommersiell aktør som ikke har et like omfattende samfunnsansvar. Det kan også være relevant å få med seg at TV2 per dags dato ikke kjøper inn enkeltstående dokumentarer, det skjer kun gjennom samarbeid som inkluderer serieversjon av dokumentarene. Dermed blir behovet for NRKs bidrag enda viktigere.

Nå er det nylig besluttet å innføre medfinansieringsplikt for tilbydere av audiovisuelle medietjenester i den reviderte kringkastingsloven. Dette kravet er knyttet til strømmeplattformene som har norske abonnenter, som Netflix og HBO.  En skjerpet forpliktelse i NRK-plakaten som gjelder NRKs ansvar for å bidra til norsk dokumentarfilm oppleves derfor som et naturlig steg for å sikre produksjonen av disse filmene også i fremtiden. Ansvaret bør ligge på minst samme nivå som i Sverige og Danmark. I Danmark skal avtalen sikre filmene best og hurtigst mulig utbredelse på DR og TV2. Sveriges Televisjon har gjennom «Filmløftet» krav om å bidra til svensk filmproduksjon – regulert i tre-årige avtaler.

Demokratisk problem

Norske uavhengige dokumentarer er prisvinnende kulturprodukter med både nasjonalt og internasjonalt nedslagsfelt. Samtidig er distribusjon i samarbeid med allmennkringkasteren i mange tilfeller livsviktig for å utløse midler i en sammensatt lappeteppe-finansiering som det tar år å få på plass. Dette er et demokratisk problem: Uten distribusjon på NRK kveles i realiteten en rekke dokumentarer med stort potensial da de ikke kvalifiserer til produksjonsstøtte hos NFI, til tross for annen måloppnåelse. 

Det betyr at uavhengige redaksjonelle stemmer fra et profesjonelt nasjonalt produksjonsmiljø ikke får komme til orde, på grunn av prioriteringen av faktainnhold i lett underholdningsinnpakning, produsert av eksterne kommersielle aktører som ofte er eid av utenlandske selskaper.

Dokumentarfilmene bør sikres bred tilgjengelighet overfor publikum, over lengre tidsrom. Kino, TV-kanaler og strømmeplattformer har alle en funksjon i denne næringskjeden. Her bør aktørene spille på lag. Vi ser at de større suksessene har hatt god mottagelse på flere plattformer, og over lang tid. Filmer som Ukjent landskap hadde suksess på NRK etter kinolansering. Ibelin har hatt stor suksess på Netflix etter kinolansering. Begge filmene har god oppslutning over tid i årene etter, og sikkert for nye generasjoner også, så lenge de finner filmene et sted.

Hva skal gå foran?

Vi opplever at tidspunktet er riktig for å heve stemmen nå. Press fra bransjen overfor NRK over tid ikke har ført frem. Kulturdepartementet hadde en høring med frist 10. juni i år. Høringen handlet så treffende om «behovet for endringer i NRKs bidrag til mediemangfoldet og NRK-plakaten».  

Det skal lite til for å definere tydeligere hva slags ansvar NRK bør ha overfor norsk dokumentar. Man kan for eksempel lese § 17 i NRK-plakaten, som i dag lyder: «NRK skal formidle norsk kultur og en bred variasjon av kunstuttrykk fra mange ulike kunstnere, uavhengige miljøer og kulturinstitusjoner i Norge. NRK skal formidle norsk musikk, film og drama og stimulere norske produksjonsmiljøer».

Ja, livet er et eneste stort valg, hva skal gå foran?

Skal NRK ha høye seertall må de ha veldig klikkbare titler liggende fremst i spilleren hele tiden, så det er trangt om plassen. Men der kan det ikke bare være innhold publikum tror de vil ha. Det må også være noe der som overrasker, som oppdrar, som folk ikke vet de ønsker seg. Her ligger mye av oppdragerrollen til statskanalen.