Føringene fra klimamøtet i Glasgow bør være en ypperlig motivasjon til å endelig vrake dagens insentivordning for film- og tv-produksjon, mener Ivar Køhn, dramasjef NRK. Det blir bakstreversk om vi utvider insentivordningen ut fra de gamle prinsippene om forbruk.
Gry Rustad bestemte seg for å la algoritmen på Netflix gi henne noen avslappende og koselige programmer. Resultatet ble ikke helt som ventet.
Netflix kjøper Roald Dahl-katalogen og NENT Group saumfarer Norden for folkekjære klassikere. Står vi overfor et kappløp om lokale merkevarer som norske produsenter er dømt til å tape?
Begrepet “dokumentarfilmens gullalder” er mye brukt de siste årene, ikke minst om den norske dokumentaren. Hvordan skal vi best forvalte dette gullet, spør produsent KriStine Ann Skaret.
På fredag publiserte Rushprint en artikkel som adresserte bekymring og spørsmål omkring interne forhold og strategiske veivalg i Norsk filminstitutt under overskriften «Hvor er NFI på vei?». Svaret på spørsmålet er enkelt, mener Kjersti Mo, direktør i NFI.
Bransjeorganisasjonene bør kreve at Norsk filminstitutt får tilbake et styre, mener Jan Erik Holst. Det kan fungere som det nødvendige demokratiske bindeleddet mellom NFIs ledelse, departementet, bransjen og publikum.
En gang var dramaserien dominert av voldelige og vanskelige menn. Nå gråter de, baker kaker og er trygge på sin maskulinitet. Hva har skjedd, undrer Gry Rustad.
Under pandemien har det norske dokumentarmiljøet levert sine kvalitativt beste år noensinne. Men har publikum fått det med seg?
Oslo Economics foretar oppsiktsvekkende feilvurderinger i sin rapport om insentivordningen, mener De regionale filmkommisjonene, Den nasjonale filmkommisjonen og Norsk Filmforbund. «Referansegrunnlaget til evalueringen er spinkelt og ikke representativt for landet eller bransjen som helhet.»
Selv om «Atlantic Crossing» og «Frontkjempere» tar seg kritikkverdige friheter, må ikke norske filmskapere slutte å utfordre historikerne, mener Kjetil Lismoen. Mer enn noen gang trenger vi filmer og serier som går inn i de tomrommene historien og historikerne har etterlatt seg.
Kunstnerisk ytringsfrihet er en verdi som også henger høyt blant samiske filmkunstnere. Men ikke for enhver pris. Grensen går ved kulturell appropriasjon, mener Patricia Fjellgren og Oskar Östergren i Samisk filmarbeiderforbund.
Det dårligste argumentet for å fjerne konsulentordningen er at filmene i ordningen har et publikumspotensial, mener NFI-konsulent Asle Vatn som svar på Gary Cranners bekymringsmelding. Den største utfordringen nå er talentflukten fra spillefilmen, mener han. «Mange av dem som de siste par tiårene har vært våre sterkeste registemmer er rett og slett borte fra søkermassen.»
Selvfølgelig skal Elle Márjá Eira definere hvem hun selv er som filmskaper, skriver Lars Daniel Krutzkoff Jacobsen i sitt svar på hennes innlegg. Ingen andre bør ha den definisjonsmakten. Men det finnes vel heller ingen norm for hva som er riktig samisk kunst?
Kunstnerisk frihet er for alle. Men hvorfor skal nordmenn uten samisk tilhørighet absolutt fortelle den samiske historien? Urfolksfilmskapere mistet definisjonsmakten til å fortelle egne historier, og nå vil vi ha den tilbake, skriver filmskaper og musiker Elle Márjá Eira som svar på innlegget fra Lars Daniel Krutzkoff Jacobsen.
Skal helst bare samer få lage film fra Sameland? Og skal noen godkjenne hva som er «riktig» samisk kultur, spør Lars Daniel Krutzkoff Jacobsen, filmskaper og filmkonsulent i Norsk Filminstitutt
Når samtlige nordiske land kjemper med følgene av pandemien, er det hodeløst å nulle ut finansieringen av Nordisk Panorama. Kanskje er tiden inne til å la Nordisk Film & TV Fond få hovedansvaret?
