Hvordan ble insentivordningen halvert?

Hvordan ble insentivordningen halvert?

Til tross for kontinuerlige politiske føringer om å styrke ordningen, er insentivordningen halvert. Hvordan kan det ha skjedd? Den nasjonale og de regionale filmkommisjonene i Norge ber her Kulturdepartementet om svar.

Foto fra innspillingen av Mission Impossible 7 ved Preikestolen

31. januar annonserte Norsk filminstitutt at 11 av 14 søkere til insentivordningen ikke får mulighet til å benytte ordningen. Det var ikke 100 millioner kroner i potten slik alle trodde: Det viste seg at NFI kun hadde 55.9 millioner tilgjengelig. Til tross for kontinuerlige politiske føringer om å styrke ordningen, har vi nå det laveste refusjonsbeløpet til nye prosjekter siden ordningen ble innført i 2016.

Hvordan kan det ha skjedd? Vi gjør et forsøk på å nøste opp trådene, og ber Kulturdepartementet om svar.

De politiske føringene

Sundvolden, Jeløya, Granavolden, Hurdal. Alle regjeringsplattformer siden 2016 har satt som mål å sikre flere filmproduksjoner i Norge. I 2017, 2018, 2019 og 2021 ble ordningen justert oppover i små, trinnvise økninger, etter en betydelig innsats fra politikere, byråkrati, bransje, arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner, regionalt som nasjonalt.

Insentivordningen har vært gjennom fire utredninger, gjennomganger og evalueringer.

Stortinget har ikke vært noe dårligere: Ved innføringen av insentivordningen i 2016 bemerket de at rammen for ordningen var liten, og oppfordret regjeringen til å ta modell av Island og tilføre friske midler i løpet av året for å styrke forutsigbarheten. Da dette ikke skjedde, ba Stortinget året etter regjeringen om å vurdere en regelstyrt ordning. Da heller ikke dette skjedde, ba Stortinget i 2020 regjeringen nok en gang om å komme med forslag til hvordan ordningen kan styrkes.

Regjeringen svarte i revidert budsjett 2021 med «å øke tilsagnsrammen til nye prosjekter under insentivordningen for film- og serieproduksjoner innenfor en samlet ramme på 100 mill. kroner for 2021».

Statsbudsjettet 2022

I Statsbudsjett for 2022 ble tilsagnsfullmakten på 100 mill. kroner fra 2021 foreslått videreført. På sidelinjen sto påtroppende og avtroppende kulturministre og lovet en regelstyrt, konkurransedyktig ordning.

Sålangt så alt som forventet ut. Men, det hadde sneket seg inn noen nye formuleringer i statsbudsjettet:

Stortinget samtykker i at Kulturdepartementet i 2022 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger 100 mill kroner.

Før høringen av statsbudsjettet i Stortinget, ba derfor filmkommisjonene NFI om en avklaring. Var dette 100 millioner til nye prosjekter? Den 12. oktober 2021 kunne NFI bekrefte:

Det er satt av 100 mill. i tilsagnsfullmakt til nye prosjekter i 2022.

Følgelig ble internasjonal bransje, potensielle søkere og innspillsparter til budsjetthøringen orientert om at det for 2022 ville være 100 mill. kroner tilgjengelig i refusjonsgarantier til nye prosjekter.

Men, den 31. januar 2022 fikk vi fasiten. Dette stemte ikke. Alle de trinnvise økningene Storting og bransje har kjempet frem siden 2016 er blitt visket bort, tilsynelatende på grunn av formuleringer og forbehold i statsbudsjettet som verken NFI, bransje, presse eller politikere åpenbart har sett rekkevidden av.

Ordningen forvitrer og investeringer og prosjekter stopper opp, mens landene rundt oss forsterker sine ordninger, utvikler industri, studioer, kompetanse og teknologi.

Vi vil derfor be Kulturdepartementet om å komme på banen og klargjøre hva som har skjedd. Hvorfor ble ikke offentligheten orientert om at forslaget til tilsagnsfullmakt ville tilnærmet halvere refusjonsrammen for nye prosjekter? Og hvordan kan dette være i tråd med politiske føringer om å styrke ordningen?

Vi forventer at 44.1 millioner nå fristilles til nye prosjekter og refusjonsrammer. Og vi ser frem til at den nye varslede gjennomgangen av insentivordningen sikrer en mer langsiktig, forutsigbar, konkurransedyktig – og forståelig – innretning.

Signert av:

Vestnorsk filmkommisjon v/ Sigmund Elias Holm. Nordnorsk filmkommisjon v/ Hilde Korsæth. Midgard filmkommisjon – Trondheim v/ Solveig Sigmond Ræstad. Midgard filmkommisjon – Lillehammer v/ Linda Steinhoff. Oslo filmkommisjon v/ Adrian Mitchell. Den nasjonale filmkommisjonen v/ Meghan Beaton



FAKTABOKS:

Friske midler til insentivordningen, inflasjonsjustert2016: 50 millioner. 2017: 62 millioner. 2018: 61 millioner mm 2019: 72 millioner. 2020: 71 millioner. 2021: 100 millioner. 2022: 56 millioner

Snittet for tilsagn til nye prosjekter i perioden 2016-2021 er på 94,2 millioner kroner. Dette er noe høyere enn midlene tilført ordningen, da NFI tidligere kunne reinvestere ubenyttede tilsagn. I forbindelse med 2021-budsjettet gikk insentivordningen fra å være en budsjettlinje på Statsbudsjettet, til å bli en årlig tilsagnsfullmakt. Da forsvant denne muligheten. Tilsagnene i 2022 pålydende 55.9 millioner kroner er på 59% av gjennomsnittet for årlige tilsagn gitt til nye prosjekter fra 2016 til 2021.



 

Hvordan ble insentivordningen halvert?

Hvordan ble insentivordningen halvert?

Til tross for kontinuerlige politiske føringer om å styrke ordningen, er insentivordningen halvert. Hvordan kan det ha skjedd? Den nasjonale og de regionale filmkommisjonene i Norge ber her Kulturdepartementet om svar.

Foto fra innspillingen av Mission Impossible 7 ved Preikestolen

31. januar annonserte Norsk filminstitutt at 11 av 14 søkere til insentivordningen ikke får mulighet til å benytte ordningen. Det var ikke 100 millioner kroner i potten slik alle trodde: Det viste seg at NFI kun hadde 55.9 millioner tilgjengelig. Til tross for kontinuerlige politiske føringer om å styrke ordningen, har vi nå det laveste refusjonsbeløpet til nye prosjekter siden ordningen ble innført i 2016.

Hvordan kan det ha skjedd? Vi gjør et forsøk på å nøste opp trådene, og ber Kulturdepartementet om svar.

De politiske føringene

Sundvolden, Jeløya, Granavolden, Hurdal. Alle regjeringsplattformer siden 2016 har satt som mål å sikre flere filmproduksjoner i Norge. I 2017, 2018, 2019 og 2021 ble ordningen justert oppover i små, trinnvise økninger, etter en betydelig innsats fra politikere, byråkrati, bransje, arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner, regionalt som nasjonalt.

Insentivordningen har vært gjennom fire utredninger, gjennomganger og evalueringer.

Stortinget har ikke vært noe dårligere: Ved innføringen av insentivordningen i 2016 bemerket de at rammen for ordningen var liten, og oppfordret regjeringen til å ta modell av Island og tilføre friske midler i løpet av året for å styrke forutsigbarheten. Da dette ikke skjedde, ba Stortinget året etter regjeringen om å vurdere en regelstyrt ordning. Da heller ikke dette skjedde, ba Stortinget i 2020 regjeringen nok en gang om å komme med forslag til hvordan ordningen kan styrkes.

Regjeringen svarte i revidert budsjett 2021 med «å øke tilsagnsrammen til nye prosjekter under insentivordningen for film- og serieproduksjoner innenfor en samlet ramme på 100 mill. kroner for 2021».

Statsbudsjettet 2022

I Statsbudsjett for 2022 ble tilsagnsfullmakten på 100 mill. kroner fra 2021 foreslått videreført. På sidelinjen sto påtroppende og avtroppende kulturministre og lovet en regelstyrt, konkurransedyktig ordning.

Sålangt så alt som forventet ut. Men, det hadde sneket seg inn noen nye formuleringer i statsbudsjettet:

Stortinget samtykker i at Kulturdepartementet i 2022 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger 100 mill kroner.

Før høringen av statsbudsjettet i Stortinget, ba derfor filmkommisjonene NFI om en avklaring. Var dette 100 millioner til nye prosjekter? Den 12. oktober 2021 kunne NFI bekrefte:

Det er satt av 100 mill. i tilsagnsfullmakt til nye prosjekter i 2022.

Følgelig ble internasjonal bransje, potensielle søkere og innspillsparter til budsjetthøringen orientert om at det for 2022 ville være 100 mill. kroner tilgjengelig i refusjonsgarantier til nye prosjekter.

Men, den 31. januar 2022 fikk vi fasiten. Dette stemte ikke. Alle de trinnvise økningene Storting og bransje har kjempet frem siden 2016 er blitt visket bort, tilsynelatende på grunn av formuleringer og forbehold i statsbudsjettet som verken NFI, bransje, presse eller politikere åpenbart har sett rekkevidden av.

Ordningen forvitrer og investeringer og prosjekter stopper opp, mens landene rundt oss forsterker sine ordninger, utvikler industri, studioer, kompetanse og teknologi.

Vi vil derfor be Kulturdepartementet om å komme på banen og klargjøre hva som har skjedd. Hvorfor ble ikke offentligheten orientert om at forslaget til tilsagnsfullmakt ville tilnærmet halvere refusjonsrammen for nye prosjekter? Og hvordan kan dette være i tråd med politiske føringer om å styrke ordningen?

Vi forventer at 44.1 millioner nå fristilles til nye prosjekter og refusjonsrammer. Og vi ser frem til at den nye varslede gjennomgangen av insentivordningen sikrer en mer langsiktig, forutsigbar, konkurransedyktig – og forståelig – innretning.

Signert av:

Vestnorsk filmkommisjon v/ Sigmund Elias Holm. Nordnorsk filmkommisjon v/ Hilde Korsæth. Midgard filmkommisjon – Trondheim v/ Solveig Sigmond Ræstad. Midgard filmkommisjon – Lillehammer v/ Linda Steinhoff. Oslo filmkommisjon v/ Adrian Mitchell. Den nasjonale filmkommisjonen v/ Meghan Beaton



FAKTABOKS:

Friske midler til insentivordningen, inflasjonsjustert2016: 50 millioner. 2017: 62 millioner. 2018: 61 millioner mm 2019: 72 millioner. 2020: 71 millioner. 2021: 100 millioner. 2022: 56 millioner

Snittet for tilsagn til nye prosjekter i perioden 2016-2021 er på 94,2 millioner kroner. Dette er noe høyere enn midlene tilført ordningen, da NFI tidligere kunne reinvestere ubenyttede tilsagn. I forbindelse med 2021-budsjettet gikk insentivordningen fra å være en budsjettlinje på Statsbudsjettet, til å bli en årlig tilsagnsfullmakt. Da forsvant denne muligheten. Tilsagnene i 2022 pålydende 55.9 millioner kroner er på 59% av gjennomsnittet for årlige tilsagn gitt til nye prosjekter fra 2016 til 2021.



 

MENY