Det pågår en politisk kamp om NRKs framtid. De som ser ut til å ha best tak på NRK akkurat nå er de som fremmer konflikt, polarisering og snuttifisering.
Det er ikke enkelt å være NRK. Som en av få gjenværende nasjonale kringkastere i Europa, er kanalen dømt til å stå i et krevende krysspress mellom et marked i dramatisk endring og et delvis politisk styrt mandat. NRKs og vårt store dilemma er hvordan kringkasteren kan bli så stor og sterk at den kan møte konkurransen fra strømmegigantene, samtidig som den ikke blir for dominerende i hjemmemarkedet. De to hensynene blir stadig vanskeligere å forene. Og det er mye kjeft å få.
De siste månedene har NRK vært utsatt for mye kritikk, blant annet her på Rushprint. Flere dokumentarprodusenter har pekt på NRK-plakaten for å mane kringkasteren til å ta større ansvar for sjangeren. Og de fikk drahjelp av statsbudsjettet som i klare ord ber NRK ta nettopp dette ansvaret: Regjeringa foreslår også at NRK-plakaten blir oppdatert med eit krav om at NRK skal bidra til utvikling og produksjon av norsk spelefilm, drama og dokumentar.
Samtidig har det rast en debatt om utviklingen innen et av NRKs flaggskip, nyhets- og aktualitetsmagasinet Debatten. Under et møte i Kringkastingsrådet mente Ap-politikeren Even Alexander Hagen å se et mønster der «oppmerksomhetsskapende personer» får for stor plass. Andre rådsmedlemmer forsvarte programmets valg.
Det er jo et paradoks at den politiske debatten i NRK er helt avhengig av nettopp politikerne som garantister for et levende ordskifte. De skal egentlig ikke blande seg inn, men gjør det indirekte likevel. Derfor er det ikke så rart at NRK-ledelsen fort blir skvetten. Det er ingen hemmelighet at det har pågått et press over lengre tid fra særlig Frp som mener at NRK lener seg for mye til venstre. Blant annet derfor ønsker de å avvikle NRK og selge ut selskapet, bit for bit.
Dette er utvilsomt den største trusselen NRK har stått overfor i moderne tid. Som om ikke den pågående prosessen med å nedbemanne er utfordrende nok.
Dette presset sammenfaller med en ny medievirkelighet som premierer konflikt, polarisering og snuttifisering. Og der har de radikale kreftene en stor fordel, har det vist seg, gang på gang.
Venstresidens mest populære podkast Mímir & Marsdal har gjennomgått gjestelisten for de tolv første episodene av Debatten etter at ny programleder tok over. Ingen har vært oftere med enn Hans Rustads ytterliggående nettsted Document, kan de melde. Verken Klassekampen eller Dagsavisen har fått være med. Til gjengjeld har redaksjonen hanket inn både Vebjørn Selbekk, redaktør i kristenkonservative Dagen, og «den kristne storimportøren av anti-wokeisme», Danby Choi i Subjekt.
Marsdal tror slagsiden skyldes jakten på høy temperatur og klipp som går viralt – særlig på TikTok. Document, Dagen og Subjekt har én ting til felles: «De polariserer langs kulturkrigens akse, den verdibaserte og kulturelle høyre-venstre-aksen, ikke langs den som handler om økonomiske interesser og makt».
Formatene innen dokumentar, drama og underholdning er i høyeste grad også preget av jaget etter unge seere og snutt-vennlig innhold. Den manglende satsingen på norsk dokumentar kan ses i sammenheng med at den ikke lett lar seg omsette til korte snutter eller spissede konflikter. Den krever en tålmodighet og lengre oppmerksomhetsradius NRK synes å ha mindre og mindre tålmodighet med.
For ikke lenge siden skrev jeg at det kunne virke som dramaserien Makta var laget i en annen tid. Nå virker det som en evighet siden. Produsenter som er i møte med NRK forteller om en kringkaster som ikke lenger føler seg trygg på sitt mandat. Viljen til risiko er lav, det ryktes at man jakter etter en måte å nå ut til de unge mennene som holder på å stemme Frp til makten. Onde tunger vil ha det til at den testesteron-drevne, beksvarte finanssatiren Exit aldri ville blitt noe av om det ikke var for Frps kritikk og anklagen om at NRK mangler underholdning for unge menn.
Men unge menn vil selvsagt også ha det de ikke vet de vil ha. Og Makta og Exit sto ut i NRKs repertoar som gode alternativer mellom det genuint nyskapende og det skamløst underholdende.
Kravet fra politikerne om en utvidet NRK-plakat for filmer og serier kommer sikkert ubeleilig for en NRK-ledelse som er hardt presset fra før. Men den burde isteden ta det som en unik mulighet til å inngå en new deal med filmbransjen. Den norske bransjen befinner seg på tampen av en mye omtalt gullalder. Og den trenger NRK som aldri før, etter at volumet har skrumpet inn. Dette kan være begynnelsen på et mer forpliktende forhold som alle vil kunne nyte godt av. Om regjeringens planer for en reell medfinansieringsordning for strømmeaktørene også faller på plass, vil vi få en ny og etterlengtet dynamikk. Her har NRK og bransjen alt å vinne.
Kjetil Lismoen er redaktør av Rushprint
Det er ikke enkelt å være NRK. Som en av få gjenværende nasjonale kringkastere i Europa, er kanalen dømt til å stå i et krevende krysspress mellom et marked i dramatisk endring og et delvis politisk styrt mandat. NRKs og vårt store dilemma er hvordan kringkasteren kan bli så stor og sterk at den kan møte konkurransen fra strømmegigantene, samtidig som den ikke blir for dominerende i hjemmemarkedet. De to hensynene blir stadig vanskeligere å forene. Og det er mye kjeft å få.
De siste månedene har NRK vært utsatt for mye kritikk, blant annet her på Rushprint. Flere dokumentarprodusenter har pekt på NRK-plakaten for å mane kringkasteren til å ta større ansvar for sjangeren. Og de fikk drahjelp av statsbudsjettet som i klare ord ber NRK ta nettopp dette ansvaret: Regjeringa foreslår også at NRK-plakaten blir oppdatert med eit krav om at NRK skal bidra til utvikling og produksjon av norsk spelefilm, drama og dokumentar.
Samtidig har det rast en debatt om utviklingen innen et av NRKs flaggskip, nyhets- og aktualitetsmagasinet Debatten. Under et møte i Kringkastingsrådet mente Ap-politikeren Even Alexander Hagen å se et mønster der «oppmerksomhetsskapende personer» får for stor plass. Andre rådsmedlemmer forsvarte programmets valg.
Det er jo et paradoks at den politiske debatten i NRK er helt avhengig av nettopp politikerne som garantister for et levende ordskifte. De skal egentlig ikke blande seg inn, men gjør det indirekte likevel. Derfor er det ikke så rart at NRK-ledelsen fort blir skvetten. Det er ingen hemmelighet at det har pågått et press over lengre tid fra særlig Frp som mener at NRK lener seg for mye til venstre. Blant annet derfor ønsker de å avvikle NRK og selge ut selskapet, bit for bit.
Dette er utvilsomt den største trusselen NRK har stått overfor i moderne tid. Som om ikke den pågående prosessen med å nedbemanne er utfordrende nok.
Dette presset sammenfaller med en ny medievirkelighet som premierer konflikt, polarisering og snuttifisering. Og der har de radikale kreftene en stor fordel, har det vist seg, gang på gang.
Venstresidens mest populære podkast Mímir & Marsdal har gjennomgått gjestelisten for de tolv første episodene av Debatten etter at ny programleder tok over. Ingen har vært oftere med enn Hans Rustads ytterliggående nettsted Document, kan de melde. Verken Klassekampen eller Dagsavisen har fått være med. Til gjengjeld har redaksjonen hanket inn både Vebjørn Selbekk, redaktør i kristenkonservative Dagen, og «den kristne storimportøren av anti-wokeisme», Danby Choi i Subjekt.
Marsdal tror slagsiden skyldes jakten på høy temperatur og klipp som går viralt – særlig på TikTok. Document, Dagen og Subjekt har én ting til felles: «De polariserer langs kulturkrigens akse, den verdibaserte og kulturelle høyre-venstre-aksen, ikke langs den som handler om økonomiske interesser og makt».
Formatene innen dokumentar, drama og underholdning er i høyeste grad også preget av jaget etter unge seere og snutt-vennlig innhold. Den manglende satsingen på norsk dokumentar kan ses i sammenheng med at den ikke lett lar seg omsette til korte snutter eller spissede konflikter. Den krever en tålmodighet og lengre oppmerksomhetsradius NRK synes å ha mindre og mindre tålmodighet med.
For ikke lenge siden skrev jeg at det kunne virke som dramaserien Makta var laget i en annen tid. Nå virker det som en evighet siden. Produsenter som er i møte med NRK forteller om en kringkaster som ikke lenger føler seg trygg på sitt mandat. Viljen til risiko er lav, det ryktes at man jakter etter en måte å nå ut til de unge mennene som holder på å stemme Frp til makten. Onde tunger vil ha det til at den testesteron-drevne, beksvarte finanssatiren Exit aldri ville blitt noe av om det ikke var for Frps kritikk og anklagen om at NRK mangler underholdning for unge menn.
Men unge menn vil selvsagt også ha det de ikke vet de vil ha. Og Makta og Exit sto ut i NRKs repertoar som gode alternativer mellom det genuint nyskapende og det skamløst underholdende.
Kravet fra politikerne om en utvidet NRK-plakat for filmer og serier kommer sikkert ubeleilig for en NRK-ledelse som er hardt presset fra før. Men den burde isteden ta det som en unik mulighet til å inngå en new deal med filmbransjen. Den norske bransjen befinner seg på tampen av en mye omtalt gullalder. Og den trenger NRK som aldri før, etter at volumet har skrumpet inn. Dette kan være begynnelsen på et mer forpliktende forhold som alle vil kunne nyte godt av. Om regjeringens planer for en reell medfinansieringsordning for strømmeaktørene også faller på plass, vil vi få en ny og etterlengtet dynamikk. Her har NRK og bransjen alt å vinne.
Kjetil Lismoen er redaktør av Rushprint