Verdens grønneste insentivordning

Verdens grønneste insentivordning

Norge vinner ikke konkurransen ved å lage dårlige kopier av andre lands suksess. Insentivordningen for filmer og serier må bli regelstyrt og den bør bli verdens grønneste, mener Åse Kringstad i Virke Produsentforeningen.

Foto fra opptakene til «Snømannen»

I dag åpner Tromsø Internasjonale Filmfestival. På åpningskonferansen vil Bransjerådet for film fremme sine forslag til hvordan insentivordningen for film- og serieproduksjoner kan bli bedre. Vi ønsker oss en ordning som bygger norsk industri og styrker alle deler av det norske filmfeltet. Da må ordningen sørge for at ikke bare utenlandske storfilmer blir trukket til Norge, men at flere og større deler av norske internasjonale produksjoner får finansiell mulighet til å «flagge hjem».

Den forrige regjeringen fortjener honnør for å ha etablert insentivordningen. Men hvorfor nøyde de seg med å lage verdens dårligste løsning? Svakhetene ved dagens filminsentivordning er mange:

– Den er rammestyrt, og dermed kommer kun et fåtall produksjoner gjennom nåløyet.

– Rammen er for liten, slik at mange gode produksjoner aldri kommer i betraktning.

– Rammen vedtas for ett år av gangen, noe som er lite forutsigbart.

– Det er bare én årlig søknadsfrist, mens man i de fleste andre land kan søke hele året.

– Andelen refusjon på 25 % er blant de laveste i verden.

– Ordningen er nesten umulig å få tilgang på for norske produksjoner.

De nye regjeringspartiene var tydelige mens de satt i opposisjon på at ordningen må bli regelstyrt, noe som skapte store forventninger i filmbransjen. Likevel har de ennå ikke levert, selv om de har en tydelig formulering i Hurdalsplattformen om å «gjennomgå filminsentivordninga med mål om å sikre fleire filmproduksjonar i Noreg». Vi forventer at de fine ordene blir omsatt til handling!

For mens tiden går, styres internasjonale film- og serieproduksjoner forbi Norge samtidig med at norske produksjoner presses ut av landet for å finne finansieringskilder. Det er ikke bærekraftig verken for bransje eller klima.

Det første som må gjøres er at ordningen blir regelstyrt. Investeringsbeslutningene tas lenge før selve innspillingene skjer, og derfor vil det styrke Norges konkurransekraft dersom man har sikkerhet for at man får refundert 25 % av de kronene man investerer og bruker i Norge. Det blir uansett et positivt regnskap for Norge. Grunnlaget for refusjon er kun dokumenterte utgifter og investeringer i Norge, og jo større «utgiften» til ordningen er, jo bedre er resultatet for staten: 100 mill. kroner til ordningen i 2021 tilsvarer aktivitet i Norge for 400 mill. kroner. Det betyr at fellesskapet går 300 mill. kroner i pluss. Men tar vi utgangspunkt i søknadene for 2021 ville de kunne utløst aktivitet for over 1700 mill. kroner. Søknadssummen var 446,1 mill. kroner. Dette betyr at en regelstyrt ordning ville kunne gitt et plussregnskap for staten på over 1200 mill. kroner. Altså: jo bedre insentivordningen er, jo mer tjener staten.

Ordningen har dessuten flere mekanismer mot uforutsette utgifter:

Det er kun dokumenterte utgifter som danner grunnlag for refusjon. Siden ordningen ble etablert er det gitt forhåndstilsagn om tilskudd på 454,3 mill. kroner, men faktisk utbetalt beløp var per 1. september 2021 på kun 191,6 mill. kroner. Det er med andre ord god kontroll med å sikre at kostnadene ved ordningen er basert på faktisk forbruk og aktivitet i Norge. Ser vi nærmere på hver enkelt tildeling vil vi finne at de fleste produksjonene får lavere utbetaling enn forhåndstilsagnet. Dette skyldes at utgiftene i Norge har vært lavere enn budsjettert. Noen produksjoner har fått nøyaktig samme sum som de fikk tilsagn om. Dette skyldes at ingen får utbetalt mer enn forhåndstilsagnet selv om utgiftene skulle vise seg å bli høyere. Dette viser at kontrollen er god. Men det store gapet mellom forhåndsgodkjent og faktisk utbetalt beløp illustrerer også et annet problem med rammestyrt ordning; noen godkjente produksjoner blir aldri igangsatt, men de tar opp plassen for andre som står i kø bak og som dermed ikke kommer i betraktning. Slik har Norge gått glipp av store inntekter og gode produksjoner. Dette ville vi unngått med en regelstyrt ordning.

Men: selv om filmfeltet skulle få gjennomslag for en regelstyrt ordning er 25 % refusjonssats fortsatt blant de laveste i verden. Vi trenger en internasjonalt konkurransedyktig insentivordning.

Det andre vi bør gjøre er derfor å bygge en ny og helt unik insentivordning. Å kopiere andre lands ordninger er ikke godt nok. Å kun legge til rette for utenlandske produksjoner bygger ikke norsk bransje. Å stimulere til forbruk fremfor investeringer i det norske kretsløpet er kortsiktig. Og mer reising utelukkende motivert for å spare kostnader er vel ikke akkurat det miljøet trenger?

Norge har gode forutsetninger for å bidra til at produksjoner blir gjennomført på en mer miljøvennlig måte, med ren energi og effektivt arbeidsliv som kan gjennomføre produksjoner raskere. Det har også en klar miljøgevinst om flere og større deler av norske produksjoner kan gjennomføres i Norge fremfor andre land. Det bør være en felles ambisjon at Norge over tid utvikler verdens grønneste insentivordning og at det legges inn mekanismer i insentivordningen som bidrar til dette.

Vi jobber nå sammen med resten av film- og tv-feltet for å samle innspill fra alle deler av bransjen, og vi vil gjerne ha innspill på blant annet dette:

– Kan det legges inn bonusordninger dersom man kan dokumentere at produksjon i Norge har et positivt klimaregnskap? Norske produksjoner spilt inn i Norge fremfor andre land har jo en åpenbar miljøgevinst. Hvordan kan dette belønnes i ordningen? Hvordan kan effektiv innspilling som gjennomføres på kortere tid, bruk av ren strøm, bærekraftig mat og andre miljøtiltak måles og belønnes?

– Oppdrag for norske bedrifter innen animasjon og visuelle effekter, bruk av norske studiofasiliteter og norsk arbeidskraft bør belønnes i ordningen. Det bygger den norske bransjen, og animasjon og VFX er dessuten «ureist», og derfor miljøvennlig. Dette er produksjon på områder hvor norske aktører er blant de beste i verden.

En ny moderne og fremtidsrettet filminsentivordning – verdens grønneste filmordning – kan bli en merkevare for Norge, et historisk steg videre for hele filmfeltet samt gi store inntekter til fellesskapet. Vi er på vei inn i en ny tid der både bransje, finansiører og publikum stiller sterkere krav til miljøprofil. Nå kan vi lage en ordning som går foran! Vi håper 2022 blir året hvor myndigheter og bransje går sammen om å bygge et nytt industrieventyr, og vi inviterer alle gode krefter med på laget.


Åse Kringstad er leder i Virke Produsentforeningen


 

Verdens grønneste insentivordning

Verdens grønneste insentivordning

Norge vinner ikke konkurransen ved å lage dårlige kopier av andre lands suksess. Insentivordningen for filmer og serier må bli regelstyrt og den bør bli verdens grønneste, mener Åse Kringstad i Virke Produsentforeningen.

Foto fra opptakene til «Snømannen»

I dag åpner Tromsø Internasjonale Filmfestival. På åpningskonferansen vil Bransjerådet for film fremme sine forslag til hvordan insentivordningen for film- og serieproduksjoner kan bli bedre. Vi ønsker oss en ordning som bygger norsk industri og styrker alle deler av det norske filmfeltet. Da må ordningen sørge for at ikke bare utenlandske storfilmer blir trukket til Norge, men at flere og større deler av norske internasjonale produksjoner får finansiell mulighet til å «flagge hjem».

Den forrige regjeringen fortjener honnør for å ha etablert insentivordningen. Men hvorfor nøyde de seg med å lage verdens dårligste løsning? Svakhetene ved dagens filminsentivordning er mange:

– Den er rammestyrt, og dermed kommer kun et fåtall produksjoner gjennom nåløyet.

– Rammen er for liten, slik at mange gode produksjoner aldri kommer i betraktning.

– Rammen vedtas for ett år av gangen, noe som er lite forutsigbart.

– Det er bare én årlig søknadsfrist, mens man i de fleste andre land kan søke hele året.

– Andelen refusjon på 25 % er blant de laveste i verden.

– Ordningen er nesten umulig å få tilgang på for norske produksjoner.

De nye regjeringspartiene var tydelige mens de satt i opposisjon på at ordningen må bli regelstyrt, noe som skapte store forventninger i filmbransjen. Likevel har de ennå ikke levert, selv om de har en tydelig formulering i Hurdalsplattformen om å «gjennomgå filminsentivordninga med mål om å sikre fleire filmproduksjonar i Noreg». Vi forventer at de fine ordene blir omsatt til handling!

For mens tiden går, styres internasjonale film- og serieproduksjoner forbi Norge samtidig med at norske produksjoner presses ut av landet for å finne finansieringskilder. Det er ikke bærekraftig verken for bransje eller klima.

Det første som må gjøres er at ordningen blir regelstyrt. Investeringsbeslutningene tas lenge før selve innspillingene skjer, og derfor vil det styrke Norges konkurransekraft dersom man har sikkerhet for at man får refundert 25 % av de kronene man investerer og bruker i Norge. Det blir uansett et positivt regnskap for Norge. Grunnlaget for refusjon er kun dokumenterte utgifter og investeringer i Norge, og jo større «utgiften» til ordningen er, jo bedre er resultatet for staten: 100 mill. kroner til ordningen i 2021 tilsvarer aktivitet i Norge for 400 mill. kroner. Det betyr at fellesskapet går 300 mill. kroner i pluss. Men tar vi utgangspunkt i søknadene for 2021 ville de kunne utløst aktivitet for over 1700 mill. kroner. Søknadssummen var 446,1 mill. kroner. Dette betyr at en regelstyrt ordning ville kunne gitt et plussregnskap for staten på over 1200 mill. kroner. Altså: jo bedre insentivordningen er, jo mer tjener staten.

Ordningen har dessuten flere mekanismer mot uforutsette utgifter:

Det er kun dokumenterte utgifter som danner grunnlag for refusjon. Siden ordningen ble etablert er det gitt forhåndstilsagn om tilskudd på 454,3 mill. kroner, men faktisk utbetalt beløp var per 1. september 2021 på kun 191,6 mill. kroner. Det er med andre ord god kontroll med å sikre at kostnadene ved ordningen er basert på faktisk forbruk og aktivitet i Norge. Ser vi nærmere på hver enkelt tildeling vil vi finne at de fleste produksjonene får lavere utbetaling enn forhåndstilsagnet. Dette skyldes at utgiftene i Norge har vært lavere enn budsjettert. Noen produksjoner har fått nøyaktig samme sum som de fikk tilsagn om. Dette skyldes at ingen får utbetalt mer enn forhåndstilsagnet selv om utgiftene skulle vise seg å bli høyere. Dette viser at kontrollen er god. Men det store gapet mellom forhåndsgodkjent og faktisk utbetalt beløp illustrerer også et annet problem med rammestyrt ordning; noen godkjente produksjoner blir aldri igangsatt, men de tar opp plassen for andre som står i kø bak og som dermed ikke kommer i betraktning. Slik har Norge gått glipp av store inntekter og gode produksjoner. Dette ville vi unngått med en regelstyrt ordning.

Men: selv om filmfeltet skulle få gjennomslag for en regelstyrt ordning er 25 % refusjonssats fortsatt blant de laveste i verden. Vi trenger en internasjonalt konkurransedyktig insentivordning.

Det andre vi bør gjøre er derfor å bygge en ny og helt unik insentivordning. Å kopiere andre lands ordninger er ikke godt nok. Å kun legge til rette for utenlandske produksjoner bygger ikke norsk bransje. Å stimulere til forbruk fremfor investeringer i det norske kretsløpet er kortsiktig. Og mer reising utelukkende motivert for å spare kostnader er vel ikke akkurat det miljøet trenger?

Norge har gode forutsetninger for å bidra til at produksjoner blir gjennomført på en mer miljøvennlig måte, med ren energi og effektivt arbeidsliv som kan gjennomføre produksjoner raskere. Det har også en klar miljøgevinst om flere og større deler av norske produksjoner kan gjennomføres i Norge fremfor andre land. Det bør være en felles ambisjon at Norge over tid utvikler verdens grønneste insentivordning og at det legges inn mekanismer i insentivordningen som bidrar til dette.

Vi jobber nå sammen med resten av film- og tv-feltet for å samle innspill fra alle deler av bransjen, og vi vil gjerne ha innspill på blant annet dette:

– Kan det legges inn bonusordninger dersom man kan dokumentere at produksjon i Norge har et positivt klimaregnskap? Norske produksjoner spilt inn i Norge fremfor andre land har jo en åpenbar miljøgevinst. Hvordan kan dette belønnes i ordningen? Hvordan kan effektiv innspilling som gjennomføres på kortere tid, bruk av ren strøm, bærekraftig mat og andre miljøtiltak måles og belønnes?

– Oppdrag for norske bedrifter innen animasjon og visuelle effekter, bruk av norske studiofasiliteter og norsk arbeidskraft bør belønnes i ordningen. Det bygger den norske bransjen, og animasjon og VFX er dessuten «ureist», og derfor miljøvennlig. Dette er produksjon på områder hvor norske aktører er blant de beste i verden.

En ny moderne og fremtidsrettet filminsentivordning – verdens grønneste filmordning – kan bli en merkevare for Norge, et historisk steg videre for hele filmfeltet samt gi store inntekter til fellesskapet. Vi er på vei inn i en ny tid der både bransje, finansiører og publikum stiller sterkere krav til miljøprofil. Nå kan vi lage en ordning som går foran! Vi håper 2022 blir året hvor myndigheter og bransje går sammen om å bygge et nytt industrieventyr, og vi inviterer alle gode krefter med på laget.


Åse Kringstad er leder i Virke Produsentforeningen


 

MENY