Hvor lenge skal vi fortsette å spenne beina på hverandre?

Hvor lenge skal vi fortsette å spenne beina på hverandre?

I en sak her på rushprint.no spørres det i overskriften «Hvor er politikerne?» Svaret er at de klokelig styrer unna områder preget av intern splittelse og strid, advarer Ånund Austenå i Viken filmsenter.

Foto: Noen av prosjektene innen kort- og dokumentar Viken ga tilskudd til i fjor.

Det er noe søvngjengeraktig over poenget om at 80 % av Norsk filminstitutts midler havner hos etablerte selskaper i Oslo, slik det gjentas i denne saken på rushprint.no.

Ja, av NFIs midler til spillefilm gikk 80% til produsenter med adresse Oslo. Ja, av NFIs midler til dramaserier gikk 90% til produsenter med adresse Oslo. Dette er nasjonale midler gitt i 2020 til de mest kostnadskrevende formatene. Ingen er uenige i at det ville være bra om det var flere selskaper også i andre deler av landet som kunne løfte disse formatene.

Men regionale filmsentre har en annen rolle enn dette. Vi i Viken filmsenter gir i forsvinnende liten grad tilskudd til selskapene i vår region som mottar nasjonale tilskudd til spillefilm og dramaserier. Vår primære oppgave er knyttet til dokumentarfilm og kortfilm, og slik er det for de andre regionale filmsentrene også.

Den evige gjentakelsen om 80% av midlene til Oslo tilslører arbeidsdelingen mellom regionale filmsentre, regionale fond og NFI. På filmsentrenes primære område, kort- og dokumentarfilm, ligger Oslos andel av samlede tilskuddsmidler et sted mellom 25 og 30 prosent. Dette er basert på NFIs tildelinger til disse formatene og tilskuddsmidlene de regionale filmsentrene forvalter. Det kan da stilles spørsmålstegn ved argumentet om at Oslo er en region som får mest.

Regionene har blitt styrket de senere årene. Regionale filmsentre mottar 40% mer i statlige tildelinger i 2022 enn i 2017. Men dette gjelder ikke for Oslo og Viken. Fordelingsmodellen som benyttes utelukker Oslo, noe som medfører at Viken filmsenter i samme periode har stått stille. Samtidig skal vi på samme måte som andre regioner bidra til å oppnå de nasjonale filmpolitiske målene. Det gjør vi minst like godt som andre regioner, basert på de kriteriene NFI benytter for å måle dette. Igjen kan det stilles spørsmålstegn ved argumentet om at Oslo er en region som får mest.

Hvor lenge skal vi fortsette å spenne beina på hverandre? Inntil vi står sammen vil politikere velge å la oppgjøret på kammerset bli ferdig før de tar oss seriøst. Det vi trenger er en samling av bransjen, regionale filmsentre og regionale filmfond. Vi trenger å stå samlet om:

– en økt satsing på en bransje i framgang og vekst

– et felles og konstruktivt ståsted i dialogen med Norsk filminstitutt

– en felles holdning til en mangelfull evalueringsrapport om regionale virksomheter

Det er overfor de globale utfordringene vi skal i skyttergravene, ikke i drakamper regionene mellom.


Ånund Austenå er daglig leder i Viken filmsenter.


 

Hvor lenge skal vi fortsette å spenne beina på hverandre?

Hvor lenge skal vi fortsette å spenne beina på hverandre?

I en sak her på rushprint.no spørres det i overskriften «Hvor er politikerne?» Svaret er at de klokelig styrer unna områder preget av intern splittelse og strid, advarer Ånund Austenå i Viken filmsenter.

Foto: Noen av prosjektene innen kort- og dokumentar Viken ga tilskudd til i fjor.

Det er noe søvngjengeraktig over poenget om at 80 % av Norsk filminstitutts midler havner hos etablerte selskaper i Oslo, slik det gjentas i denne saken på rushprint.no.

Ja, av NFIs midler til spillefilm gikk 80% til produsenter med adresse Oslo. Ja, av NFIs midler til dramaserier gikk 90% til produsenter med adresse Oslo. Dette er nasjonale midler gitt i 2020 til de mest kostnadskrevende formatene. Ingen er uenige i at det ville være bra om det var flere selskaper også i andre deler av landet som kunne løfte disse formatene.

Men regionale filmsentre har en annen rolle enn dette. Vi i Viken filmsenter gir i forsvinnende liten grad tilskudd til selskapene i vår region som mottar nasjonale tilskudd til spillefilm og dramaserier. Vår primære oppgave er knyttet til dokumentarfilm og kortfilm, og slik er det for de andre regionale filmsentrene også.

Den evige gjentakelsen om 80% av midlene til Oslo tilslører arbeidsdelingen mellom regionale filmsentre, regionale fond og NFI. På filmsentrenes primære område, kort- og dokumentarfilm, ligger Oslos andel av samlede tilskuddsmidler et sted mellom 25 og 30 prosent. Dette er basert på NFIs tildelinger til disse formatene og tilskuddsmidlene de regionale filmsentrene forvalter. Det kan da stilles spørsmålstegn ved argumentet om at Oslo er en region som får mest.

Regionene har blitt styrket de senere årene. Regionale filmsentre mottar 40% mer i statlige tildelinger i 2022 enn i 2017. Men dette gjelder ikke for Oslo og Viken. Fordelingsmodellen som benyttes utelukker Oslo, noe som medfører at Viken filmsenter i samme periode har stått stille. Samtidig skal vi på samme måte som andre regioner bidra til å oppnå de nasjonale filmpolitiske målene. Det gjør vi minst like godt som andre regioner, basert på de kriteriene NFI benytter for å måle dette. Igjen kan det stilles spørsmålstegn ved argumentet om at Oslo er en region som får mest.

Hvor lenge skal vi fortsette å spenne beina på hverandre? Inntil vi står sammen vil politikere velge å la oppgjøret på kammerset bli ferdig før de tar oss seriøst. Det vi trenger er en samling av bransjen, regionale filmsentre og regionale filmfond. Vi trenger å stå samlet om:

– en økt satsing på en bransje i framgang og vekst

– et felles og konstruktivt ståsted i dialogen med Norsk filminstitutt

– en felles holdning til en mangelfull evalueringsrapport om regionale virksomheter

Det er overfor de globale utfordringene vi skal i skyttergravene, ikke i drakamper regionene mellom.


Ånund Austenå er daglig leder i Viken filmsenter.


 

MENY