Det er en stor utfordring at kunst og kultur ikke speiler det mangfoldet vi har i samfunnet. Norsk filminstitutt og alle oppegående kulturinstitusjoner for øvrig, anerkjenner dette. Utfordringen gjelder også for litteratur, musikk, billedkunst, teater, over hele linja. De overordnede målene i NFIs handlingsplan for inkludering og representativitet i norsk film og filmkultur, angir på en god måte hvordan man bør arbeide for skapermangfold, innholdsmangfold og brukermangfold: rekruttering og målretta talentarbeid, filmuttrykk som avspeiler samtida og alle lag av samfunnet, og inkluderende filmformidling.

Likevel har den nasjonale filmpolitikken et hvitt felt på kartet der Oslo skulle vært. Her ligger 80 prosent av filmbransjen, men det reflekteres ikke i støtteordningene. Oslo er også Norges mest mangfoldige by. Det er en illusjon å tro at man kan oppfylle ambisjonene for økt mangfold i norsk filmbransje, uten Oslo. En tredel av Oslos befolkning har en annen landbakgrunn enn norsk, mot 18,5 prosent i landet sett under ett. Når vi snakker om mangfold er det viktig at vi tenker helhetlig om hvordan ulike deler av landet bidrar til mangfoldet – hver på sin måte.

Det nye fondets funksjon

Etter at det rødgrønne byrådet la fram filmmeldingen «Filmhovedstaden» i 2016, har Oslo hatt en aktiv filmpolitikk. Det har bidratt til økt aktivitet i et felt som er i en rivende utvikling. Oslo har blitt medeier i Viken Filmsenter, vi har etablert og driver Oslo filmkommisjon, og senest våren 2021 etablerte vi og investerte i Oslo Filmfond.

Oslo Filmfond skal, som de andre regionale filmfondene, bidra til regional investering i audiovisuelt innhold. Fondet skal stimulere mangfold i vid forstand, og bidra til å løfte frem nytt talent og skape muligheter for lokale aktører som tidligere ikke har hatt tilgang til et slikt fond. Fondet har nettopp gjennomført første tildeling av investeringsmidler, hvor totalt 6 mill. investeres i seks ulike prosjekter innenfor et bredt spenn av film- og tv-sjangre. Det er altfor mange historier som ikke blir fortalt. Oslo Filmfond skal bidra til at noen flere av disse kan fortelles. Fondet bidrar også i flere tilfeller til at produksjoner «hjemflagges», noe som gir klimaeffekt i form av mindre reising og sikrer arbeidsplasser lokalt.

Osloregionen skal ikke stenges ute

Oslo Economics (OE) har på oppdrag fra Norsk Filminstitutt levert en rapport (Oslo_Economics_Regionale_Filmvirksomheter) om de regionale filmsentrene og filmfondene. Der går OE langt i å argumentere for at formålet med regional filmpolitikk, er å tilrettelegge for regionale kraftsentre som motvekt til filmmiljøet i det sentrale østlandsområdet. Som OE selv påpeker, slår regjeringen fast at den regionale politikken dekker alle deler av landet. Rapporten ble presentert under TIFFs åpningskonferanse i Tromsø mandag. Jeg er glad for at det der var bred enighet om at Østlandet også er en region.

Videre viser rapporten til at Stortingets filmforlik av 2015 slo fast at den da pågående konsolideringen av de regionale fondene til tre fond, ikke måtte stenge døra for Osloregionen i en ny filmfondsstruktur. Stortinget ba regjeringen legge til rette for at et Oslo-fond eventuelt kunne opptas i strukturen i ettertid. Likevel vies mye plass til å drøfte om det er naturlig å inkludere Oslo Filmfond og likebehandle det med de tre eksisterende regionale filmfondene.

Kommer hele landet til gode

Oslo har det sterkeste filmmiljøet i landet. Dette kan ikke brukes som argument for at bransjen i vår region greier seg fint uten støtte eller stimuli på regionalt nivå, og i neste omgang for å svekke bransjen i Oslo. En slik forståelse og logikk kan i ytterste konsekvens få katastrofale følger for hele den norske filmbransjen. Et sterkt filmmiljø i vår region kommer hele landet til gode, i form av kompetanse og ressurser – og ikke minst mangfold.

At Oslo har et sterkt filmmiljø innebærer også at konkurransen er mye tøffere, spesielt for unge og nyutdannede talenter. Jeg pleier å si at veien fra Grorud til NFI i Dronningens gate 16 kan oppleves like lang som fra Tromsø. Derfor trenger vi en regional filmpolitikk som dekker hele landet, og som gir muligheter for unge talenter og både brede og smale prosjekter, uansett hvor man bor.

Oslo skal ikke ta fra de øvrige regionene

NFI-direktør Kjersti Mo presiserte på TIFFs åpningskonferanse at regionene ikke skal svekkes som følge av de pågående prosessene, og at vi må fokusere på samarbeid. Her er jeg helt enig med Mo. Norge er et lite filmland. Vi kan ikke ha en regional filmpolitikk som fremmer polarisering og maktkamp mellom ulike deler av landet. Et ferskt eksempel viser hvordan vi sammen kan løfte filmnasjonen Norge. Som resultat av en aktiv profilering av hele Norge som innspillingssted, er mange scener i den siste James Bond-filmen No Time to Die lagt til Norge. Filmen er bl.a. spilt inn i Nordmarka og Østmarka – og Atlanterhavsvegen. Det ene utelukker ikke det andre.

Vi må unngå at OEs rapport tar debatten om norsk regional filmpolitikk sjumilssteg tilbake. Jeg setter min lit til at både NFI og Kulturdepartementet har dette fokuset når rapporten skal følges opp. Og jeg forutsetter at kulturministeren nå øker den totale potten til regional filmforvaltning, for midler til Oslo Filmfond skal naturligvis ikke gis på bekostning av andre regionale satsninger.

Kjære Anette Trettebergstuen: jeg stoler på at det nå kommer friske midler til Oslo Filmfond i revidert budsjett for 2022, i tråd med føringene i stortingsforliket og regjeringens alternative budsjettforslag i høst.

Omar Samy Gamal, byråd for kultur, idrett og frivillighet