Foto: fra opptakene til «Snømannen» i Bergen

Fra 1. januar i år ble endelig Den nasjonale filmkommisjonen en selvstendig enhet igjen, med et mye større handlingsrom enn hva den hadde under Norsk filminstitutt. Dette er hele bransjen glad for, siden vi trenger en faglig tung og handlekraftig nasjonal filmkommisjon.

Imidlertid fant noen ut at kommisjonen skulle flytte til Bergen, til tross for at hele bransjen, inkludert Filmreg hadde pekt på Oslo som det eneste fornuftige sted å etablere den. Det nye styret i kommisjonen satte som en forutsetning at daglig leder i kommisjonen skulle operere fysisk fra et kontor i Bergen, noe som så vidt meg bekjent ikke var mulig for den nåværende leder å oppfylle, siden han av familiære grunner ikke kan flytte til Bergen.

En prosess med et hodejegerselskap har pågått over en tid for å finne kvalifiserte kandidater. Bransjen er liten og de fleste vet hvem disse kandidatene til syvende og sist er. Det er også kjent at den ene etter den andre har trukket seg, vesentlig på grunn av kravet om at daglig leder må operere fra Bergen med kontinuerlig tilstedeværelse. 

Bergen er kanskje Norges mest sceniske by (ålesundere har lov til å være uenig). Vi har filmet i Bergen, og gleder oss alltid til å komme tilbake. Byen må gjerne frontes som filmkommisjonens hovedkvarter. Men, når man ser etter leder og eneste ansatte i den nasjonale filmkommisjonen, må kvalifikasjoner, og ikke adresse, prioriteres.

Dette vil være i byen Bergens ånd: Bergensere er kanskje selvforherligende, men byen har ikke tradisjon for å være navlebeskuende. Tvert imot: Den har jo alltid vært en internasjonal havneby, en Hansaby. Den Nationale Scene er ledet fra Stockholm, Festspillene fra København. Kompetanse, erfaring og relevante nettverk skal være førende for valg av leder. Hvorfor skal det være annerledes for filmkommisjonen?

Som en av de nærmeste samarbeidspartnerne til Den nasjonale filmkommisjonen er vi nå bekymret over fremtiden til kommisjonen og om man, basert på vedtaket om at daglig leder skal operere fra Bergen, vil sitte igjen med godt nok kvalifiserte kandidater.

Er det noe koronatiden har lært oss, så er det at de fleste jobber kan utføres fra hjemmekontor. Ellers i samfunnet tar man konsekvensene av dette ved at medarbeidere får større frihet til å utføre sine arbeidsoppgaver fra de steder som passer best for dem og den situasjon de er i. I disse dager utlyser Næringsdepartementet nye stillinger som kan utføres hvor som helst i landet.

Filmkommisjonsarbeidet er mye basert på reiser, telefon og nett. At ikke dette arbeidet skulle kunne utføres fra hvor som helst i i landet, stiller jeg meg undrende til. Det bør derfor fokuseres på å få den best mulige kandidaten til posten.

Over årene har staten, gjennom tilskudd til kommisjonen, investert et betydelig beløp i denne virksomheten. Dette har man fått uttelling for gjennom en oppegående og handlekraftig kommisjon som bidrar til å få omsetning til landet i milliardstørrelse. Ikke minst fremover, med en forhåpentligvis enda bedre tilpasset insentivordning, trenger vi denne kommisjonen med kompetente medarbeidere.

Vår bekymring går nå på om man er i ferd med å bytte ut en erfaren, internasjonalt anerkjent filmkommisjonær med et menneske som verken kan, kjenner eller har tilstrekkelig erfaring til å være den samarbeidspartneren vi og våre kollegaer trenger fremover. Bare fordi man setter et unødvendig krav om at kontoret skal operere fra Bergen.

Per Henry Borch er produsent i TrueNorth og var blant annet linjeprodusent på Mission Impossible 7

Les om den nytilsatte filmkommisjoneren som ble ansatt etter at dette innlegget var publisert