Foto: Tom Cruise og den neste Mission Impossible-filmen fikk eneste tilskuddet.

Det er meget positivt at Norge og norsk filmindustri trekker til seg stadig større investeringer og budsjettandeler fra de mest prestisjefulle film- og serieproduksjonene. Dette åpner for økt involvering fra norsk bransje, og er i tråd med ambisjonene for ordningen.

Det norske rekordbudsjettet til den internasjonale storproduksjonen Scorpio (Mission Impossible 8) viser hvilket potensial Norge har, i et marked med sterk global konkurranse. Det viser også en klar tillit til hva den norske filmindustrien kan levere.

En milliard kan gå tapt

Samtidig er det svært uheldig at hele ti andre kvalifiserte filmprosjekter ikke når opp i søknadsrunden for 2021 – på grunn av begrenset budsjettramme i den norske insentivordningen. Med det mister Norge internasjonale investeringer på over en milliard kroner. Dette er film- og serieproduksjoner som ville skapt økt aktivitet i regioner og næringer som nå er særlig rammet av koronakrisen. Ikke minst gjelder dette reiselivet, som har et stort behov for aktivitet i denne krevende tiden.

Vi ser altså en stor (og økende) interesse for å investere og legge store produksjoner til Norge. Dermed er vi helt avhengige av at internasjonale aktører har tillit til den norske insentivordningen.

Norge taper investeringer gjennom hele året

Det er ikke bare nå i søknadsrunden Norge går glipp av internasjonale film- og dramaproduksjoner. En lang rekke prosjekter har ikke en gang søkt seg til ordningen. I høst kunne vi høre om en prestisjefilm som vraket Nord-Norge, på grunn av uforutsigbarheten ved den norske insentivordningen.

Insentivordningen er ikke konkurransedyktig

Norge er nemlig det landet i Europa som kommer aller dårligst ut om man ser på hvordan filmpolitikken sikrer innspillinger i landet. Den norske insentivordningen har den mest begrensede totalrammen og er den eneste med kun én årlig søknadsfrist og rangering av prosjektene.

En rekke europeiske land har det siste året styrket sine filminsentivordninger som del av koronakrisetiltak. Dette er ordninger som fra før var vesentlig bedre enn den norske.

 Flere land vi konkurrerer med har helt automatiske insentivordninger, der alle prosjekter som kvalifiserer, får refundert midler. I 2019 refunderte eksempelvis New Zealand om lag 600 millioner kroner til internasjonale filmprosjekter. Irland refunderte over én milliard. Til gjengjeld har de gjennom investeringene ringvirkningene) fra de internasjonale film- og TV-produksjonene bygget opp en gigantisk lokal filmindustri.

Anmodning sendt til Abid Raja

Det er åpenbart at den norske insentivordningen ikke er dimensjonert for det internasjonale markedet.

Nå må regjeringen ta grep og øke rammen, slik at flere internasjonale/store filmprosjekter kan bli gjennomført i Norge. En bred allianse har nylig anmodet kulturminister Abid Raja om å vise handlekraft – jmf.Brev til Abid Raja_Insentivordning.

Ved etableringen av insentivordningen i 2016, anbefalte Stortinget regjeringen om å justere rammen for ordningen ved behov. Den anbefalingen er det nå på tide at regjeringen følger opp. Målet må være å gjøre også den norske insentivordningen automatisk – og med det forutsigbar og konkurransedyktig.

Stiftelsen den nasjonale filmkommisjonen ved Truls Kontny, Vestnorsk filmkommisjon ved Sigmund Elias Holm, Nordnorsk filmkommisjon ved Hilde Korsæth, Midgard filmkommisjon – Trondheim ved Solveig Sigmond Ræstad, Midgard filmkommisjon – Lillehammer ved Linda Steinhoff, Oslo filmkommisjon ved Adrian Mitchell.

For mer informasjon

Insentivordninger internasjonalt

New Zealand – oversikt over refusjoner fra insentivordningen

Irland – oversikt over refusjoner fra insentivordningen