2018 har vært et formidabelt år for norsk tv-drama. Nå er vi best i verden, sier vi. Dramaavdelingene skyter opp som paddehatter, og alle vil ha tv-drama. Så hva kan gå galt? Kommer det et dramakrakk, og hvordan vil det oppleves for bransjen?
Når kommer dramakrakket?
Ja, la oss snakke mer om filmkunst!
I sin kommentar til Kulturmeldingen stiller Kjetil Lismoen spørsmålet «Snakker vi noen gang om kvalitet og filmkunst?» I Norsk filminstitutt er svaret klart ja. Vi har de siste månedene jobbet med å lage kriterier som verktøy for å definere kvaliteten på prosjekter som søker om støtte, forteller talentrådgiver Kari Moen Kristiansen og direktør Sindre Guldvog i NFI.
Stories we (choose NOT to) tell
Strukturell diskriminering i filmbransjen er et reellt problem, skriver produsent Khalid Maimouni. ”Jeg har ofte blitt oppfordret av NFI til å gi fra meg mine spillefilmprosjekter til mer erfarne produsenter – noe som de facto betyr at det skal gis til en produsent med norskklingende navn”.
Om form, samtid og #metoo
Hva forteller 60 søknader om norsk kortfilm? Og hvilke utfordringer møter filmskapere i dagens Norge? Nytilsatt kortfilmkonsulent Lars Daniel Krutzkoff Jacobsen skriver her om sine inntrykk etter sin første runde i høst med utviklings- og produksjonssøknader.
Vil filmbransjen henge med?
Norske minoriteter foran og bak kamera kan ikke bare bli fikenblader for en byråkrati-styrt politikk. Endringene i filmbransjen må favne dypere, skriver Igor Devold med et skråblikk på NFIs mangfoldsseminar.
Hva vil NRK med filmen?
Det er lenge siden NRK har tatt sin rolle som kringkaster for lang-, kort- og dokumentarfilm på alvor, mener Kjetil Lismoen. Vi trenger et NRK som har is i magen og noen kulturpolitiske prinsipper i bånn.
– Norsk filminstitutt mangler retning og evne til prioriteringer
Vi har lenge etterlyst relle styringssignaler fra både Kulturdepartementet og Norsk filminstitutt. Med Riksrevisjonens rapport er det håp om endringer. Men jeg frykter alt blir som før, skriver produsent Stein B. Kvae – mer byråkrati i stedet for bedre byråkrati.
Skyldes mangelen på profesjonalitet uvitenhet eller uvilje?
Skuespiller Markus Scarth Tønseth er ikke alene om det han opplever i film- og tv-bransjen, skriver Knut Alfsen i Norsk Skuespillerforbund, som her varsler en større undersøkelse for å kartlegge forholdene.
Om film- og tv-bransjens manglende profesjonalitet
Filmbransjen mangler altfor ofte respekt for andre menneskers tid, innsats og profesjonelle integritet, mener skuespiller Markus Scarth Tønseth. Her gir han noen eksempler – fra rotete castingprosesser til ufullstendige kontrakter og idiotiske feil på rulleteksten.
Norsk film som kulturelt synkehull
All film som finansieres gjennom statlig tilskudd må gjøres tilgjengelig via én strømmetjeneste, forslagsvis organisert av Nasjonalbiblioteket og/eller Norsk Filminstitutt, mener Jan Toreg. I dag er vesentlige deler av den norske filmarven i praksis utilgjengelig, og statlige kulturmilliarder renner ut i sanden uten annet formål enn øyeblikket.
Regjeringens bevilgning lavere enn i 2013
Budsjettforslaget fra regjeringen vil gi en samlet bevilgning til filmproduksjon for 2019 som ligger lavere enn for 2013, konstaterer produsent Axel Helgeland. Her gir han deg regnestykket.
Tre steg for en bedre filmformidling
Filmformidling trenger slitte skinnlapper på albuen, mer plass i klasserommet, og et bedre rykte, skriver Marte Stapnes og Helene Aalborg som svar på Kjetil Lismoens alarmerende innlegg om filmformidlingens tilstand.
Filmformidling på knærne
Alle vil jobbe med film- og tv-produksjon, men stadig færre formidler det. Det er en grunnleggende ubalanse som hemmer norsk filmkultur, mener Kjetil Lismoen. Den kritiske filmjournalistikken er nå nesten helt fraværende i norsk presse.
Nei! Ikke la det bli lys!
Hvorfor bryr ingen seg om kinobransjens mest verdifulle sekunder? Martin Øsmundset, kinoansvarlig ved Ås kinoteater, er lei av at kinoene jager publikum på dør.
– Streiken kan føre til reduserte muligheter for norske filmarbeidere
– Kravet fra Norsk filmforbund vil føre til færre prosjekter og flere som velger å produsere utenfor Norge, skriver Aage Aaberge, Sveinung Golimo og Sigurd Mikal Karoliussen i dette svaret på de streikende filmarbeidernes innlegg.
Skal kutt i våre lønninger subsidiere norsk tv-drama?
«Vi kan ikke la lønnsnivået løpe løpsk», sier produsent Aage Aaberge, og påstår at noen oss som streiker ”får 700.000 kroner for mindre enn ett års arbeid». Men sannheten er at de fleste av oss filmarbeidere ligger godt under en norsk gjennomsnittslønn, skriver de streikende i dette innlegget.
