Foto: Berlinale-satsingen til Skei Grande og NFI-direktør Guldvog (til venstre) og avtroppende Berlinalesjef Kosslick er blant andre nye formål enn produksjon som har spist av den ordinære potten.

Trine Skei Grande slapp en budsjettlekkasje i form av en filmpakke forleden. Hun har klart å løfte bevilgningene til film med 50 millioner i Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2019. Det er godt jobba, i en regjering som – i beste fall – har bidratt med nullvekst til filmen siden den tiltrådte i 2013.

Bevilgingene over statsbudsjettet sto stille i perioden 2013-18, hvis vi korrigerer for prisutviklingen. Det innebærer f.eks. at hele satsingen på insentivordningen fram til 2018 har gått på bekostning av tilskudd til norsk produksjon av film, serier og spill.

Bransjen er derfor ikke godt vant, og de ekstra kronene blir mottatt med begeistring. 50 millioner utgjør 6 % økning i løpende kroneverdi. Hvis vi justerer for prisveksten utgjør det under 3,9 %. Dette er en realøkning på 4,3 % i forhold til nivået fra 2013, og den første realøkning i Solberg-regjeringens funksjonsperiode.

Det er likevel et velkomment løft etter mange magre år. Filmfondet, som blant annet finansierer produksjonstilskuddene, utgjør ca. 60 % av de totale bevilgningene til film- og medieformål. Filmfondet øker med 30,9 millioner i 2019-budsjettet, altså omtrent det samme prosentvis som totalbevilgningen. I fjor ble Filmfondet kuttet med 16 millioner i budsjettsalderingen, noe den nye kulturministeren prisverdig nok fikk reversert i revidert budsjett i vår. Men samlet i disse to økningene er det lagt inn øremerkinger til andre formål enn produksjon (Berlin-satsingen og internasjonal satsing på dataspill) med over 10 millioner kroner.

Vi kan derfor forvente at bevilgningene fra NFI til produksjon, utvikling og lansering, som sank med 54 millioner kroner, eller 12 % i faste kroner 2013 – 17, fortsatt vil ligge lavere i 2019 enn i 2013. Forklaringen er at stadig større deler av Filmfondet går til finansiering av andre formål enn produksjon. Dette medfører at Filmfondets midler til utvikling, produksjon og lansering av norske filmer, serier og spill har blitt redusert mer enn den totale bevilgningen til Filmfondet.

Mangelen på vekst i bevilgningene til produksjon har kommet i en periode hvor norsk film og TV-drama høster store triumfer, samtidig som inntektsgrunnlaget er kraftig redusert på grunn av sammenbruddet i DVD-markedet, som ikke er erstattet av VOD. Digital distribusjon gir langt mindre inntekter tilbake til produsent enn fysisk distribusjon. Bransjens og Stortingets krav om at distributører og tilbydere på den digitale siden skal bidra til finansieringen av norsk innhold er derfor mer aktuelt enn noensinne.

Axel Helgeland, filmprodusent