– Kravet fra Norsk filmforbund vil føre til færre prosjekter og flere som velger å produsere utenfor Norge, skriver Aage Aaberge, Sveinung Golimo og Sigurd Mikal Karoliussen i dette svaret på de streikende filmarbeidernes innlegg.
– Streiken kan føre til reduserte muligheter for norske filmarbeidere
Foto fra innspillingen av serien Twin, som nå er stanset av streik
Nordisk Film Production får skryt av de streikende for å være ryddige og betale den lønnen filmarbeiderne selv ber om! Hvorfor er vi da tatt ut i streik? Fordi det til enhver tid er begrenset med produksjoner å ta av, sier Norsk filmforbunds (NFF) forbundsleder Sverre Pedersen til Kampanje.
Dette oppleves rimelig absurd og ikke minst blir dette vanskelig å akseptere så lenge de også påfører en mengde andre filmarbeidere, skuespillere og leverandører store tap som et resultat av streiken. Vi må etter all sannsynlighet utsette levering av vår serie til NRK og blir påført store økonomiske tap som i neste omgang vil gå ut over vår evne til å sette nye prosjekter i utvikling neste år, og dermed også mulig tap av arbeid for nettopp norske filmarbeidere.
Hovedproblemet i hele saken er at NFF har ført sine medlemmer bak lyset når de på sin web-side opererer med minstelønnssatser som er like for spillefilm og TV-drama uten at dette på noe tidspunkt er forhandlet og godkjent av Virke Produsentforeningen. De bruker i tillegg begrepet «langtidsengasjement» på de samme satsene enda de vet at spillefilmsatsene i sin tid ble kompensert fordi de var basert på kun 150 arbeidsdager i året mot et normalår på 230 dager.
Det er store forskjeller på en spillefilm og en dramaserie for tv. For det første er opptaksperioden for en spillefilm mye kortere enn for en tv-serie. For det andre er budsjettene normalt forholdsmessig høyere på en spillefilm enn for en tv-serie, og for det tredje er finansieringen helt ulik. På spillefilm finnes det ordninger som kan gi bonus ved suksess. For tv-serier er det lite offentlige penger og få inntektsmuligheter for produksjonsselskapene i bakkant. Det er da helt naturlig at dette også påvirker en series rammebetingelser og dermed også lønn og arbeidsforhold.
Da spillefilmtariffen i sin tid ble forhandlet var det en totalt annen virkelighet i Norge på området for filmproduksjon. Det ble produsert 8-9 filmer i året, nesten ingen reklamefilmer og kun tv-drama i regi av NRK. Nå er det 25 norske filmer på kino hvert år, stor reklamefilmproduksjon og en mengde dramaserier som blir produsert for en rekke ulike tv-kanaler. Arbeidsmarkedet er fullstendig endret og i perioder klarer vi ikke å finne kvalifisert arbeidskraft og må invitere filmarbeidere fra utlandet. Det utenlandske film- og tv-markedet ligger også åpent for norske filmarbeidere, men honorarsatsene ute i Europa er mye lavere enn i Norge. Alt dette burde resultere i at vi i dag burde redusere lønnssatsene for spillefilm fremfor å kreve tilsvarende sats for tv-drama produksjon.
Når NFF regner ut hva en norsk filmarbeider i dag tjener på årsbasis opererer de med 180 arbeidsdager (50 dager mindre enn for en normal norsk arbeidstaker) og glemmer å ta med at vi betaler tillegg for forsikringer, dietter/mat, rettighetspenger og selvsagt feriepenger. Mange filmarbeidere har også skyhøye overtidstillegg og kan i enkelte tilfeller ha 200% tillegg i lønn. De fleste norske filmarbeidere er frilansere og kan selv velge når og hvor de vil arbeide. De kan forhandle sin lønn avhengig av arbeidsmarkedet og ikke minst kompetansen som hver enkelt innehar. De står med andre ord helt fritt til å takke nei til et tilbud hvis de synes at lønnen er for dårlig eller arbeidsforholdene for vanskelige. Det er ingen som påtvinger norske filmarbeidere ulevelige arbeids og lønnsvilkår.
Virke Produsentforeningen har aldri vært imot et minstelønnssystem og har vært åpen for dette siden overenskomsten for tv-drama ble forhandlet frem for mange år siden. Men det er viktig at en minstelønn ikke tar knekken på bransjens mulighet til å produsere på en bærekraftig måte. Vi oppfatter at kravet fra NFF vil føre til en økning av lønnsnivået i bransjen, utover normal lønnsvekst. Da vil vi mest sannsynlig oppleve en kombinasjon av færre prosjekter og at flere velger å produsere utenfor Norge, noe som igjen vil føre til reduserte muligheter for norske filmarbeidere. Vi ønsker et avtaleverk som sikrer gode rammevilkår for en samlet bransje, slik at vi fremover kan skape flere arbeidsplasser for filmarbeidere og mer godt norsk drama for publikum.
Aage Aaberge, produsent. Sveinung Golimo, adm.dir. Sigurd Mikal Karoliussen, produsent på Twin – alle på vegne av Nordic Film Production
– Streiken kan føre til reduserte muligheter for norske filmarbeidere
– Kravet fra Norsk filmforbund vil føre til færre prosjekter og flere som velger å produsere utenfor Norge, skriver Aage Aaberge, Sveinung Golimo og Sigurd Mikal Karoliussen i dette svaret på de streikende filmarbeidernes innlegg.
Foto fra innspillingen av serien Twin, som nå er stanset av streik
Nordisk Film Production får skryt av de streikende for å være ryddige og betale den lønnen filmarbeiderne selv ber om! Hvorfor er vi da tatt ut i streik? Fordi det til enhver tid er begrenset med produksjoner å ta av, sier Norsk filmforbunds (NFF) forbundsleder Sverre Pedersen til Kampanje.
Dette oppleves rimelig absurd og ikke minst blir dette vanskelig å akseptere så lenge de også påfører en mengde andre filmarbeidere, skuespillere og leverandører store tap som et resultat av streiken. Vi må etter all sannsynlighet utsette levering av vår serie til NRK og blir påført store økonomiske tap som i neste omgang vil gå ut over vår evne til å sette nye prosjekter i utvikling neste år, og dermed også mulig tap av arbeid for nettopp norske filmarbeidere.
Hovedproblemet i hele saken er at NFF har ført sine medlemmer bak lyset når de på sin web-side opererer med minstelønnssatser som er like for spillefilm og TV-drama uten at dette på noe tidspunkt er forhandlet og godkjent av Virke Produsentforeningen. De bruker i tillegg begrepet «langtidsengasjement» på de samme satsene enda de vet at spillefilmsatsene i sin tid ble kompensert fordi de var basert på kun 150 arbeidsdager i året mot et normalår på 230 dager.
Det er store forskjeller på en spillefilm og en dramaserie for tv. For det første er opptaksperioden for en spillefilm mye kortere enn for en tv-serie. For det andre er budsjettene normalt forholdsmessig høyere på en spillefilm enn for en tv-serie, og for det tredje er finansieringen helt ulik. På spillefilm finnes det ordninger som kan gi bonus ved suksess. For tv-serier er det lite offentlige penger og få inntektsmuligheter for produksjonsselskapene i bakkant. Det er da helt naturlig at dette også påvirker en series rammebetingelser og dermed også lønn og arbeidsforhold.
Da spillefilmtariffen i sin tid ble forhandlet var det en totalt annen virkelighet i Norge på området for filmproduksjon. Det ble produsert 8-9 filmer i året, nesten ingen reklamefilmer og kun tv-drama i regi av NRK. Nå er det 25 norske filmer på kino hvert år, stor reklamefilmproduksjon og en mengde dramaserier som blir produsert for en rekke ulike tv-kanaler. Arbeidsmarkedet er fullstendig endret og i perioder klarer vi ikke å finne kvalifisert arbeidskraft og må invitere filmarbeidere fra utlandet. Det utenlandske film- og tv-markedet ligger også åpent for norske filmarbeidere, men honorarsatsene ute i Europa er mye lavere enn i Norge. Alt dette burde resultere i at vi i dag burde redusere lønnssatsene for spillefilm fremfor å kreve tilsvarende sats for tv-drama produksjon.
Når NFF regner ut hva en norsk filmarbeider i dag tjener på årsbasis opererer de med 180 arbeidsdager (50 dager mindre enn for en normal norsk arbeidstaker) og glemmer å ta med at vi betaler tillegg for forsikringer, dietter/mat, rettighetspenger og selvsagt feriepenger. Mange filmarbeidere har også skyhøye overtidstillegg og kan i enkelte tilfeller ha 200% tillegg i lønn. De fleste norske filmarbeidere er frilansere og kan selv velge når og hvor de vil arbeide. De kan forhandle sin lønn avhengig av arbeidsmarkedet og ikke minst kompetansen som hver enkelt innehar. De står med andre ord helt fritt til å takke nei til et tilbud hvis de synes at lønnen er for dårlig eller arbeidsforholdene for vanskelige. Det er ingen som påtvinger norske filmarbeidere ulevelige arbeids og lønnsvilkår.
Virke Produsentforeningen har aldri vært imot et minstelønnssystem og har vært åpen for dette siden overenskomsten for tv-drama ble forhandlet frem for mange år siden. Men det er viktig at en minstelønn ikke tar knekken på bransjens mulighet til å produsere på en bærekraftig måte. Vi oppfatter at kravet fra NFF vil føre til en økning av lønnsnivået i bransjen, utover normal lønnsvekst. Da vil vi mest sannsynlig oppleve en kombinasjon av færre prosjekter og at flere velger å produsere utenfor Norge, noe som igjen vil føre til reduserte muligheter for norske filmarbeidere. Vi ønsker et avtaleverk som sikrer gode rammevilkår for en samlet bransje, slik at vi fremover kan skape flere arbeidsplasser for filmarbeidere og mer godt norsk drama for publikum.
Aage Aaberge, produsent. Sveinung Golimo, adm.dir. Sigurd Mikal Karoliussen, produsent på Twin – alle på vegne av Nordic Film Production
Les også
- Fra arkivet: David Lynch redux
- Prisvinnere på TIFF.
- Filmklubbprisen til Mona Hoel.
- Filmsamtalen: Det filmpolitiske året 2024.
- David Lynch (1946-2025).
- Det norske dramaåret 2024.
- Året da konkurransereality slo tilbake.
- Nye norske spillefilmprosjekter luftes i Gøteborg.
- TIFF deler ut Arctic Film Young Directors Award.
- Kortfilmkonvent, Minimalen og pitching i Trondheim.