Skuespiller Markus Scarth Tønseth er ikke alene om det han opplever i film- og tv-bransjen, skriver Knut Alfsen i Norsk Skuespillerforbund, som her varsler en større undersøkelse for å kartlegge forholdene.
I et innlegg her på Rushprint 18. oktober skriver skuespiller Markus Scarth Tønseth om sine opplevelser av manglende profesjonalitet innen norsk film- og TV-bransje. Norsk Skuespillerforbund kan konstatere at han slett ikke er alene om det han opplever. Vi kjenner igjen de opplevelsene Tønseth beskriver, og planlegger nå en større undersøkelse for å kartlegge forholdene i bransjen.
Det er ikke ukjent for oss at komplikasjonene starter allerede i rekrutteringsprosessen. Skuespillere får beskjed om å holde av datoer, men får ikke informasjon om utfallet av en audition eller prøvefilming. Det er naturligvis svært frustrerende for en arbeidsgruppe som i stor grad skal få økonomien til å gå rundt basert på en rekke midlertidige ansettelser. Når skuespilleren er heldig (og dyktig) og får tilbud om en jobb, kommer neste problem med kontrakten. Det er slett ingen selvfølge at tariffavtalen følges.
I Norsk Skuespillerforbund mottar vi jevnt og trutt kontrakter til gjennomsyn. Svært ofte ser vi kontrakter som enten strider med tariffavtalen eller arbeidsmiljøloven, eller – som oftest – begge deler. En ansettelseskontrakt for arbeid som er regulert av en tariffavtale kan være kort og grei, men kontraktene vi ser blir bare lengre og lengre. I stedet for å henvise til bestemmelsene i tariffavtalen, skriver mange produsenter stadig oftere sine egne formuleringer, som strider mot det vi har avtalt. Det kan virke som noen produsenter forholder seg til tariffavtalene som «veiledende», og ikke som det de faktisk er: De vilkårene for ansettelse som bransjens aktører har avtalt at skal gjelde.
Vårt inntrykk er dessuten også at norske produsenter av dramainnhold ikke bare konkurrerer på kvalitet, innhold og den gode historien, men i økende grad også på hvem som kan presse den enkelte skuespiller mest mulig, både når det gjelder betaling for arbeidet og på hva betalingen for rettigheter omfatter.
Vi ser sjelden at skuespillere tilbys betaling over tariffavtalens minimum. Produsenten forklarer gjerne den lave betalingen med stramme budsjetter, men fremhever at innsatsen i nettopp denne filmen vil være god reklame for skuespilleren og stimulere til en videre karriere. Samtidig slurves det med krediteringen, som Tønseth også påpeker.
Når tariffavtaler ikke følges, spør vi oss om dette skyldes uvitenhet eller uvilje. Uvitenheten kan vi bekjempe med god og tilgjengelig informasjon. Alle tariffavtalene som Norsk Skuespillerforbund har inngått med Virke Produsentforeningen om ansettelsesvilkår for skuespillere i film og TV-produksjoner, ligger offentlig tilgjengelig på både våre og deres nettsider. Arbeidet med å opplyse alle aktører i bransjen om hva vi er enige om oppleves likevel ofte som sisyfosarbeid.
Vi har ingen grunn til å tro at uvilje oftere er årsak enn uvitenhet, men ikke sjelden er vi i tvil om hva som ligger bak. Hvor uviljen til å følge tariffavtalen kommer fra vet vi ikke, men noen produsenter velger nok bevisst å bryte avtalen eller tøye reglene i den hensikt å spare penger. Tariffstridige ansettelseskontrakter kan vi, med loven i hånd, kreve endret. Bestemmelser i en ansettelseskontrakt som strider mot gjeldende tariffavtale er ugyldig. Norsk Skuespillerforbund bruker mye tid og ressurser på å rette opp i tariffstridige kontrakter.
Uavhengig av om årsaken til at tariffavtalene ikke følges er uvitenhet eller uvilje, ønsker Norsk Skuespillerforbund å undersøke omfanget. Vi planlegger derfor en grundig, uavhengig undersøkelse av lønns- og ansettelsesvilkår for skuespillere i norsk film og TV-bransje, basert på en kartlegging av alle norske film- og dramaproduksjoner de siste årene, fra både organiserte så vel som uorganiserte produsenter. Slik kan vi få klarhet i om vårt og Tønseth sitt inntrykk av bransjen er korrekt.
Knut Alfsen er forbundsleder Norsk Skuespillerforbund
I et innlegg her på Rushprint 18. oktober skriver skuespiller Markus Scarth Tønseth om sine opplevelser av manglende profesjonalitet innen norsk film- og TV-bransje. Norsk Skuespillerforbund kan konstatere at han slett ikke er alene om det han opplever. Vi kjenner igjen de opplevelsene Tønseth beskriver, og planlegger nå en større undersøkelse for å kartlegge forholdene i bransjen.
Det er ikke ukjent for oss at komplikasjonene starter allerede i rekrutteringsprosessen. Skuespillere får beskjed om å holde av datoer, men får ikke informasjon om utfallet av en audition eller prøvefilming. Det er naturligvis svært frustrerende for en arbeidsgruppe som i stor grad skal få økonomien til å gå rundt basert på en rekke midlertidige ansettelser. Når skuespilleren er heldig (og dyktig) og får tilbud om en jobb, kommer neste problem med kontrakten. Det er slett ingen selvfølge at tariffavtalen følges.
I Norsk Skuespillerforbund mottar vi jevnt og trutt kontrakter til gjennomsyn. Svært ofte ser vi kontrakter som enten strider med tariffavtalen eller arbeidsmiljøloven, eller – som oftest – begge deler. En ansettelseskontrakt for arbeid som er regulert av en tariffavtale kan være kort og grei, men kontraktene vi ser blir bare lengre og lengre. I stedet for å henvise til bestemmelsene i tariffavtalen, skriver mange produsenter stadig oftere sine egne formuleringer, som strider mot det vi har avtalt. Det kan virke som noen produsenter forholder seg til tariffavtalene som «veiledende», og ikke som det de faktisk er: De vilkårene for ansettelse som bransjens aktører har avtalt at skal gjelde.
Vårt inntrykk er dessuten også at norske produsenter av dramainnhold ikke bare konkurrerer på kvalitet, innhold og den gode historien, men i økende grad også på hvem som kan presse den enkelte skuespiller mest mulig, både når det gjelder betaling for arbeidet og på hva betalingen for rettigheter omfatter.
Vi ser sjelden at skuespillere tilbys betaling over tariffavtalens minimum. Produsenten forklarer gjerne den lave betalingen med stramme budsjetter, men fremhever at innsatsen i nettopp denne filmen vil være god reklame for skuespilleren og stimulere til en videre karriere. Samtidig slurves det med krediteringen, som Tønseth også påpeker.
Når tariffavtaler ikke følges, spør vi oss om dette skyldes uvitenhet eller uvilje. Uvitenheten kan vi bekjempe med god og tilgjengelig informasjon. Alle tariffavtalene som Norsk Skuespillerforbund har inngått med Virke Produsentforeningen om ansettelsesvilkår for skuespillere i film og TV-produksjoner, ligger offentlig tilgjengelig på både våre og deres nettsider. Arbeidet med å opplyse alle aktører i bransjen om hva vi er enige om oppleves likevel ofte som sisyfosarbeid.
Vi har ingen grunn til å tro at uvilje oftere er årsak enn uvitenhet, men ikke sjelden er vi i tvil om hva som ligger bak. Hvor uviljen til å følge tariffavtalen kommer fra vet vi ikke, men noen produsenter velger nok bevisst å bryte avtalen eller tøye reglene i den hensikt å spare penger. Tariffstridige ansettelseskontrakter kan vi, med loven i hånd, kreve endret. Bestemmelser i en ansettelseskontrakt som strider mot gjeldende tariffavtale er ugyldig. Norsk Skuespillerforbund bruker mye tid og ressurser på å rette opp i tariffstridige kontrakter.
Uavhengig av om årsaken til at tariffavtalene ikke følges er uvitenhet eller uvilje, ønsker Norsk Skuespillerforbund å undersøke omfanget. Vi planlegger derfor en grundig, uavhengig undersøkelse av lønns- og ansettelsesvilkår for skuespillere i norsk film og TV-bransje, basert på en kartlegging av alle norske film- og dramaproduksjoner de siste årene, fra både organiserte så vel som uorganiserte produsenter. Slik kan vi få klarhet i om vårt og Tønseth sitt inntrykk av bransjen er korrekt.
Knut Alfsen er forbundsleder Norsk Skuespillerforbund