Det er ikke overraskende at Den norske filmskolens produsent-studenter etterspør mål og mening med talentutviklingen i norsk film, mener Kjetil Lismoen. NFI og bransjens talentordninger framstår som altfor tilfeldige.
Det er ikke overraskende at Den norske filmskolens produsent-studenter etterspør mål og mening med talentutviklingen i norsk film, mener Kjetil Lismoen. NFI og bransjens talentordninger framstår som altfor tilfeldige.
Vi ser frem til å starte en karriere i norsk film, skriver produsentstudentene fra Den norske filmskolens kull 11. Men hvilke broer finnes det egentlig for oss nyutdannede inn i bransjen? Mens Danmark og Sverige satser tungt på talentordninger og lavbudsjettsfilm, virker Norge å prioritere sikkerhet foran alt annet. Finnes det egentlig en strategi for talentutvikling i norsk film?
Etterhåndsstøtten er en ordning som krever lite byråkrati, lar folket være smaksdommer og harmonerer med den regjerende kulturpolitikken. Så hvorfor vil Norsk filminstitutt ta den opp til ny vurdering, spør Frederick P. N. Howard i Storm Films.
De små konkurrentene innen serieproduksjon i Norge har vunnet publikum sammen. Noe av årsaken finner vi i samarbeidsmodellen «Co-opetition», mener Leif Holst Jensen: Istedenfor å krangle om et stykke av en liten kake, går man sammen for å lage store kaker man deler etterpå.
Det er voldsomt mye oppløftende i norsk tv-dramabransje akkurat nå. Det ene spennende prosjektet etter det andre – gullalder, endelig. Men utfordringene er ikke blitt noe mindre, dessverre. Alle medaljer har jo en bakside. Vi er på vei inn i en ny og krevende tid for bransjen, konstaterer Arne Berggren.
I dag vet knapt noen i filmbransjen hvem som er leder eller medlemmer i Norsk filminstitutt styre, skriver tidligere direktør Jan Erik Holst, som mener Kulturdepartementet effektivt har fratatt bransjen medbestemmelse over hvem som sitter der.
Kulturdepartementet må løsne grepet om Norsk filminstitutt. Både filmmiljøet og publikum trenger en ledende kulturinstitusjon som kan snu seg raskt og være synlig i offentligheten.
En presset kinobransje inviterer til seminar om kinoens framtid under filmfestivalen i Haugesund. Men vil den våge å berøre de vanskelige spørsmålene som er knyttet til norsk filmproduksjon, spør Rushprints redaktør.
Like før ferien sendte 28 ansatte i Norsk filminstitutt en bekymringsmelding til Kulturdepartementet om organisasjonens planlagte omstilling og nedskjæringer. Her kan du lese meldingen i sin helhet – og svaret fra departementet.
I et opprop ber bransjeorganisasjonene styret i Norsk Filminstitutt og Kulturdepartementet om å revurdere forslagene til nedskjæringer. Du kan signere oppropet via linken som følger med innlegget her.
I går var det slutt for filmmuseet på Filmens Hus. Det skal ikke kremeres, men kanskje bare legges i en kjølig sarkofag, undrer Jan Erik Holst. ”Museet trakk sitt siste sukk samtidig med at filminstituttets varslede «modernisering» synes å avslutte også andre bærende søyer i landets filmkultur”.
Det er med sjokk og vantro at vi ser konsekvensene av den såkalte ABE-reformen i budsjettet til Norsk filminstitutt, og dermed også konsekvensene for norsk filmutvikling, produksjon og filmformidling, skriver ansatte i film og bildemedier ved Institutt for kunst og medievitenskap, NTNU.
Med NFIs kutt vil fagkompetanse og nettverk som er bygget opp gjennom flere tiår rives bort, skriver styret i Norske Filmregissører. ”Hvis direktør Sindre Guldvog og styret i NFI ikke vil gå i dialog med bransjen, ber vi Kulturdepartementet nå lytte til bransjerådet og revurdere kuttene”.
De regionale filmsenterne og Samisk filminstitutt frykter hvordan NFIs budsjettkutt vil ramme filmmiljøene rundt om i landet. «Mange av kuttene går direkte på ordninger som i dag kommer film- og spillbransjen i hele landet til gode», skriver de i dette innlegget.
Budsjettkutt er ikke den direkte årsak til endringsprosessene i NFI, skriver direktør Sindre Guldvog og styreleder Marit Reutz i sitt svar på den siste tids kritikk mot institusjonens ledelse. Skal vi møte dagens og morgendagens forventninger er endringer nødvendig.
Det lukter allerede svidd av Sindre Guldvogs såkalte «omstillingsprosjekt” for Norsk filminstitutt, mener Ånund Austenå, leder av Viken filmsenter. Tilbud på et nasjonalt og høyt faglig nivå skal kuttes eller fjernes, men ingen andre kan ivareta dette ansvaret, og det er heller ikke framlagt noen plan for det.