Det er med sjokk og vantro at vi ser konsekvensene av den såkalte ABE-reformen i budsjettet til Norsk filminstitutt, og dermed også konsekvensene for norsk filmutvikling, produksjon og filmformidling, skriver ansatte i film og bildemedier ved Institutt for kunst og medievitenskap, NTNU.
For bare noen måneder siden la Regjeringen fram Stortingsmeldingen «Kulturens kraft» for godkjenning i Stortinget. Det står mye fint om kulturens samfunnsbyggende kraft i denne meldingen, men om filmfeltet står det også mye om hvilke utfordringer samfunnsendringer, digitalisering og internasjonalisering gir for en liten nasjonal filmindustri.
Filmmediet er av det offentlige Norge forstått som et viktig kunstuttrykk og en verdifull kommunikasjonsform, og den norske politikken er, i følge Kulturdepartementet, derfor å legge til rette for at «det produseres audiovisuelt innhold på norsk og samisk av høy kvalitet som er tilgjengelig for et bredt publikum». Målene med filmpolitikken er et bredt og variert filmtilbud av høy kvalitet, god formidling og tilgjengeliggjøring for publikum, solid publikumsoppslutning og en profesjonell filmbransje med sunn økonomi.
Det er derfor med sjokk og vantro at vi ser konsekvensene av den såkalte ABE-reformen i budsjettet til Norsk filminstitutt, og dermed også konsekvensene for norsk filmutvikling, produksjon og filmformidling.
Reform er her bare et annet ord for kutt; kutt i manusutvikling, kutt i stipendordninger, kutt i utviklingsarbeid, kutt i kompetansehevende tiltak, kutt i lanseringer og kutt i filmformidling (les mer om alle kuttene her).
Vi ser, i likhet med store deler av filmbransjen, med stor bekymring på hva dette vil bety for norsk filmkultur i en på samme tid sterk og sårbar fase.
Mange av de ansatte ved Institutt for kunst og medievitenskap forsker på norsk film, og vi bidrar til filmformidling på filmfestivaler og i tidsskrifter som Rushprint og Z. Slike møteplasser og publikasjoner er en helt nødvendig del av en fungerende filmoffentlighet. Flere av underskriverne til dette oppropet bidrar også i den etablerte og viktige spalten «Analysen» i nettidskriftet Montages. Vi gjør dette fordi vi mener at formidling er viktig, både for bransjen og for publikum. Konsekvensene av kuttene slik de nå foreligger vil blant annet bety nedleggelse for Montages og Rushprint. Norsk filmoffentlighet trenger filmtidsskrifter.
Som forskere og fagformidlere med særlig interesse og ansvar for norsk film ber vi Kulturdepartementet om å følge opp sin nedfelte politikk, og stoppe disse nedskjæringene som vil ha store, uoversiktlige og irreversible konsekvenser for kompetanse og kvalitet i norsk film og filmkultur.
Trondheim 26. 6 2019,
Ansatte i film og bildemedier ved Institutt for kunst og medievitenskap, NTNU: Anne Gjelsvik, Jon Raundalen, Ingrid S. Holtar, Asbjørn Tiller, Igor Devold, Julia Leyda, Anne Marit Myrstad, Christer Bakke Andresen, Mats Outzen, Bjørn Sørenssen, Guri Hanem, Marit K. Corneil, Aud Sissel Hoel og Stig Kulset.
Det er med sjokk og vantro at vi ser konsekvensene av den såkalte ABE-reformen i budsjettet til Norsk filminstitutt, og dermed også konsekvensene for norsk filmutvikling, produksjon og filmformidling, skriver ansatte i film og bildemedier ved Institutt for kunst og medievitenskap, NTNU.
For bare noen måneder siden la Regjeringen fram Stortingsmeldingen «Kulturens kraft» for godkjenning i Stortinget. Det står mye fint om kulturens samfunnsbyggende kraft i denne meldingen, men om filmfeltet står det også mye om hvilke utfordringer samfunnsendringer, digitalisering og internasjonalisering gir for en liten nasjonal filmindustri.
Filmmediet er av det offentlige Norge forstått som et viktig kunstuttrykk og en verdifull kommunikasjonsform, og den norske politikken er, i følge Kulturdepartementet, derfor å legge til rette for at «det produseres audiovisuelt innhold på norsk og samisk av høy kvalitet som er tilgjengelig for et bredt publikum». Målene med filmpolitikken er et bredt og variert filmtilbud av høy kvalitet, god formidling og tilgjengeliggjøring for publikum, solid publikumsoppslutning og en profesjonell filmbransje med sunn økonomi.
Det er derfor med sjokk og vantro at vi ser konsekvensene av den såkalte ABE-reformen i budsjettet til Norsk filminstitutt, og dermed også konsekvensene for norsk filmutvikling, produksjon og filmformidling.
Reform er her bare et annet ord for kutt; kutt i manusutvikling, kutt i stipendordninger, kutt i utviklingsarbeid, kutt i kompetansehevende tiltak, kutt i lanseringer og kutt i filmformidling (les mer om alle kuttene her).
Vi ser, i likhet med store deler av filmbransjen, med stor bekymring på hva dette vil bety for norsk filmkultur i en på samme tid sterk og sårbar fase.
Mange av de ansatte ved Institutt for kunst og medievitenskap forsker på norsk film, og vi bidrar til filmformidling på filmfestivaler og i tidsskrifter som Rushprint og Z. Slike møteplasser og publikasjoner er en helt nødvendig del av en fungerende filmoffentlighet. Flere av underskriverne til dette oppropet bidrar også i den etablerte og viktige spalten «Analysen» i nettidskriftet Montages. Vi gjør dette fordi vi mener at formidling er viktig, både for bransjen og for publikum. Konsekvensene av kuttene slik de nå foreligger vil blant annet bety nedleggelse for Montages og Rushprint. Norsk filmoffentlighet trenger filmtidsskrifter.
Som forskere og fagformidlere med særlig interesse og ansvar for norsk film ber vi Kulturdepartementet om å følge opp sin nedfelte politikk, og stoppe disse nedskjæringene som vil ha store, uoversiktlige og irreversible konsekvenser for kompetanse og kvalitet i norsk film og filmkultur.
Trondheim 26. 6 2019,
Ansatte i film og bildemedier ved Institutt for kunst og medievitenskap, NTNU: Anne Gjelsvik, Jon Raundalen, Ingrid S. Holtar, Asbjørn Tiller, Igor Devold, Julia Leyda, Anne Marit Myrstad, Christer Bakke Andresen, Mats Outzen, Bjørn Sørenssen, Guri Hanem, Marit K. Corneil, Aud Sissel Hoel og Stig Kulset.
