– Kuttene hos NFI er et svik mot bransjen

– Kuttene hos NFI er et svik mot bransjen

Med NFIs kutt vil fagkompetanse og nettverk som er bygget opp gjennom flere tiår rives bort, skriver styret i Norske Filmregissører. ”Hvis direktør Sindre Guldvog og styret i NFI ikke vil gå i dialog med bransjen, ber vi Kulturdepartementet nå lytte til bransjerådet og revurdere kuttene”.

Foto: Kuttene kan bety flere tomme registoler i tiden framover

Styret i Norske Filmregissører hadde håpet at ABE-reformen ville effektivisere NFIs byråkrati og utgifter over driftsbudsjettet. I stedet kuttes det i svært viktige tiltak rettet mot bransjen. Tiltakene rammer bransjen hardt og vil spesielt ramme de mellomstore og mindre aktørene, og den yngre generasjonen; fremtiden til norsk film.

Vi opplever det som kritikkverdig at NFI-styret med styreleder Marit Reutz stiller seg bak slike omfattende kutt, uten å lytte til eller ta innover seg at et samlet Bransjeråd for film er imot de nye tiltakene. Nylig har også de regionale filmsentrene advart mot kuttene. NFI er til for norsk filmbransje, da må de også lytte til bransjens behov.

I kronikken til direktør Sindre Guldvog og styreleder Marit Reutz i Rushprint 17. juni, der de forsøker å gi en tydeligere årsakssammenheng for NFI´s omstillinger, kommer de ikke med noen begrunnelse for de konkrete kuttene som er foreslått. I stedet imøtekommer de bransjens ønsker om utdypende svar med en svært generell beskrivelse av at norsk spill-, film- og tv-bransje er i endring. Det er det ingen som er uenig i. Svaret vitner heller om et styre og en ledelse som ikke ønsker dialog med bransjen den er ment å ivareta.

Det foreslås blant annet kutt i stipender til festivaldeltagelse. Europeisk filmproduksjon er i større og større grad avhengig av å skaffe finansiering til produksjoner også utenfor sitt eget lands grenser. Deltagelse på festivaler med film, det å ha muligheten til å reise til ulike pitcheforum og markeder for å presentere kommende filmprosjekter, er svært viktig for finansieringen av norsk film.

Det er også foreslått at arbeidet med lansering av kortfilmer i utlandet legges ned. Kortfilmen er den delen av filmbransjen hvor den yngre generasjon filmskapere bygger opp sin kompetanse, og hvor det forskes i nye og innovative fortellerformer. Å komme med på festivaler som Cannes, eller å få til et godt løp for en fremtidig norsk Oscar-kandidat, krever et støtteapparat som vet hva de gjør. Det er kortfilmer som har gitt oss Norges eneste Gullpalme og Oscar.

Kuttene vil svekke det faglige nivået, kompetanseutvekslingen, nettverksbyggingen og rekrutteringen og støtten til fremtidens filmskapere. Bransjen trenger forutsigbarhet, støtte og ikke minst erfarne fagansatte som fungerer som støtteapparat, veivisere og konsulenter for bransjen. Her er det snakk om fagkompetanse og nettverk som er bygget opp gjennom flere tiår som nå rives bort.

Hvis direktør Sindre Guldvog og styret i NFI ikke vil gå i dialog med bransjen, ber vi Kulturdepartementet nå lytte til bransjerådet og revurdere kuttene som er vedtatt, slik at dette kan få en ny styrebehandling. Vi kan ikke se at reformene foreslått av NFI kan være i tråd med ABE-reformens hensikt. Vi reagerer på at det kuttes i driftskostnader som direkte berører støtte og tiltak for bransjen og ikke driften av instituttet. Vi mener det bør være mulig å gjøre andre prioriteringer enn det som er foreslått.

Å lage en publikumssuksess eller en film som vinner internasjonale priser er resultatet av flere faktorer bygget opp over tid, slik som f.eks faglig kompetanseheving og nettverksbygging. Kuttene vil ikke bare ramme norsk filmbransje, men vil på sikt også bidra til å gi et dårligere tilbud til det norske film- og serie- publikum og begrense norske filmers suksess internasjonalt.

Styret i Norske Filmregissører: Marianne Kleven, Ole Giæver, Ellen Ugelstad, Yngvild Sve Flikke, Eirik Svensson, Leiv Igor Devold, Line Hatland og Emilie Blichfeldt

– Kuttene hos NFI er et svik mot bransjen

– Kuttene hos NFI er et svik mot bransjen

Med NFIs kutt vil fagkompetanse og nettverk som er bygget opp gjennom flere tiår rives bort, skriver styret i Norske Filmregissører. ”Hvis direktør Sindre Guldvog og styret i NFI ikke vil gå i dialog med bransjen, ber vi Kulturdepartementet nå lytte til bransjerådet og revurdere kuttene”.

Foto: Kuttene kan bety flere tomme registoler i tiden framover

Styret i Norske Filmregissører hadde håpet at ABE-reformen ville effektivisere NFIs byråkrati og utgifter over driftsbudsjettet. I stedet kuttes det i svært viktige tiltak rettet mot bransjen. Tiltakene rammer bransjen hardt og vil spesielt ramme de mellomstore og mindre aktørene, og den yngre generasjonen; fremtiden til norsk film.

Vi opplever det som kritikkverdig at NFI-styret med styreleder Marit Reutz stiller seg bak slike omfattende kutt, uten å lytte til eller ta innover seg at et samlet Bransjeråd for film er imot de nye tiltakene. Nylig har også de regionale filmsentrene advart mot kuttene. NFI er til for norsk filmbransje, da må de også lytte til bransjens behov.

I kronikken til direktør Sindre Guldvog og styreleder Marit Reutz i Rushprint 17. juni, der de forsøker å gi en tydeligere årsakssammenheng for NFI´s omstillinger, kommer de ikke med noen begrunnelse for de konkrete kuttene som er foreslått. I stedet imøtekommer de bransjens ønsker om utdypende svar med en svært generell beskrivelse av at norsk spill-, film- og tv-bransje er i endring. Det er det ingen som er uenig i. Svaret vitner heller om et styre og en ledelse som ikke ønsker dialog med bransjen den er ment å ivareta.

Det foreslås blant annet kutt i stipender til festivaldeltagelse. Europeisk filmproduksjon er i større og større grad avhengig av å skaffe finansiering til produksjoner også utenfor sitt eget lands grenser. Deltagelse på festivaler med film, det å ha muligheten til å reise til ulike pitcheforum og markeder for å presentere kommende filmprosjekter, er svært viktig for finansieringen av norsk film.

Det er også foreslått at arbeidet med lansering av kortfilmer i utlandet legges ned. Kortfilmen er den delen av filmbransjen hvor den yngre generasjon filmskapere bygger opp sin kompetanse, og hvor det forskes i nye og innovative fortellerformer. Å komme med på festivaler som Cannes, eller å få til et godt løp for en fremtidig norsk Oscar-kandidat, krever et støtteapparat som vet hva de gjør. Det er kortfilmer som har gitt oss Norges eneste Gullpalme og Oscar.

Kuttene vil svekke det faglige nivået, kompetanseutvekslingen, nettverksbyggingen og rekrutteringen og støtten til fremtidens filmskapere. Bransjen trenger forutsigbarhet, støtte og ikke minst erfarne fagansatte som fungerer som støtteapparat, veivisere og konsulenter for bransjen. Her er det snakk om fagkompetanse og nettverk som er bygget opp gjennom flere tiår som nå rives bort.

Hvis direktør Sindre Guldvog og styret i NFI ikke vil gå i dialog med bransjen, ber vi Kulturdepartementet nå lytte til bransjerådet og revurdere kuttene som er vedtatt, slik at dette kan få en ny styrebehandling. Vi kan ikke se at reformene foreslått av NFI kan være i tråd med ABE-reformens hensikt. Vi reagerer på at det kuttes i driftskostnader som direkte berører støtte og tiltak for bransjen og ikke driften av instituttet. Vi mener det bør være mulig å gjøre andre prioriteringer enn det som er foreslått.

Å lage en publikumssuksess eller en film som vinner internasjonale priser er resultatet av flere faktorer bygget opp over tid, slik som f.eks faglig kompetanseheving og nettverksbygging. Kuttene vil ikke bare ramme norsk filmbransje, men vil på sikt også bidra til å gi et dårligere tilbud til det norske film- og serie- publikum og begrense norske filmers suksess internasjonalt.

Styret i Norske Filmregissører: Marianne Kleven, Ole Giæver, Ellen Ugelstad, Yngvild Sve Flikke, Eirik Svensson, Leiv Igor Devold, Line Hatland og Emilie Blichfeldt

MENY