Det europeiske filmakademiet har økt trykket på opphavsrett, menneskerettigheter og mangfold. Det norske engasjementet gjennom EFA burde derfor vært sterkere, mener Jan Erik Holst, som her rapporterer fra årets generalforsamling.
Etterspør sterkere norsk engasjement i EFA
Et forsvar for de upopulære historiene
Voksende krav om private investeringer for å utløse offentlige midler, særlig i talentutviklingen, er en utfordring, mener produsent KriStine Ann Skaret. Om distribusjonsplattformene ikke vil være med på å bygge en bransje som kan debattere vår tids viktige temaer, har vi et demokratisk problem.
Er 25 prosent markedsandel realistisk?
Kinobesøket på norske filmer for 2019 ser ut til å havne langt lavere enn for 2018. Kinobransjen kaller det for en nedtur. Men er besøkstallene virkelig lave, eller er forventningene for høye?
Regissører vil at NFI inviterer flere til bords
Det er på tide å gjøre justeringer i tilskuddsordningene slik at de kan romme flere konstellasjoner og produksjonsmåter, mener regissørene Gunhild Enger, Ellen Ugelstad, Lilja Ingolfsdottir, Itonje Søimer Guttormsen, Magnus Mork, Katja Eyde Jacobsen og Vibeke Heide. Vi må også våge å snakke om maktbalansen mellom regissøren og produsenten, mener de.
Det er en krig om øyet ditt!
Norge kan nå stille krav til strømmeaktørene og sikre at eventuelle kvoter ikke bare fylles opp med gamle verk og billig mengdefyll. Men min frykt er at algoritmene vil bli brukt som argument for å omgå disse kravene, skriver Frederick Howard.
En ordning som hemmer mangfoldet
Ordningen for etterhåndstilskudd er som skapt for konsolidering av markedsmakt, mener produsent Khalid Maimouni. De kommersielle kravene fra NFI hemmer ikke bare de kunstnerisk ambisiøse filmene, men går spesielt utover prosjekter som kan fremme en bredere representasjon i norsk film.
– Vi har verdens beste tilskuddsordning
Etterhåndsstøtten står sentralt for verdens beste tilskuddsordning, mener Finn Gjerdrum. ”Men om vi skal øke mangfoldet av filmer, må vi forenkle støttesystemet radikalt. I dag utvikles prosjektene for å tilpasses en ordning, snarere enn å finne sitt naturlige format.”
Det krever mot å tenke nytt
Norsk filminstitutt har en konservativ forståelse av talentutvikling, der kunstneren oppfattes som et individuelt geni som er mer interessant enn verket. For å komme oss videre må vi tenke nytt, skriver produsent-studentene ved Den norske filmskolen i sitt svar til Lars Løge og Elin Erichsen.
Hele filmstøtten må kontinuerlig debatteres!
Ja, vi må våge å ta debatten om tilskuddsordningene, skriver Frederick Howard i sitt svar til Norske filmregissører. Men signalene fra Norsk filminstitutt om at etterhåndsstøtten er blitt et problem, mener jeg er direkte feil.
Vi må ta etterhåndsstøtten opp til debatt
Frederick Howard er redd for å ta etterhåndsstøtten opp til ny vurdering, og mener den fungerer perfekt. Men vi i Norske filmregissører mener det er på tide å debattere ordningen, og stiller spørsmålet: Bør ikke etterhåndsstøtten også stimulere filmskapere og produsenter til å ta andre valg og lage andre type filmer?
Hva er Talent Norges mål med å engasjere seg i filmbransjen?
Hvis Talent Norges engasjement i norsk film er konkurransevridende, må det i så fall være innenfor talentprogrammer, i den grad det er mulig, skriver Maria Mediaas Jørstad i en kommentar til den siste tidens innlegg om talentutvikling i bransjen.
En oppvisning i avmakt
Norsk filminstitutts venner inviterte til en debatt om NFIs tilstand. Men uten representanter fra verken NFI eller Kulturdepartementet til stede, ble det kanskje først og fremst enda en konstatering av bransjens avmakt.
Ja, vi trenger en strategi for talentutvikling!
Lars Løge og Elin Erichsen i Norsk filminstitutt svarer på kritikken fra Den norske filmskolens produsent-studenter, og gir en pekepinn på hvordan NFI vil drive talentutvikling framover.
Hvorfor i all verden kan ikke vi tilby noe liknende?
NFI-ledelsen søker nå å fase ut en rekke filmkulturelle tilskuddsordninger, samt andre grunnleggende aktiviteter. Montro om de lærte noe av mønstringen av norsk film i Frankfurt, spør Jan Erik Holst.
– Jeg savner pissoaret til Marcel Duchamp i norsk film (+)
Sett fra utlandet har vi en fantastisk støtteordning, og burde egentlig ha stor frihet og vide rammer til å utvikle filmkunst. Så hvorfor er vi ikke flinke nok til å ta vare på og utvikle talenter som har valgt andre veier? Jan Toreg ser tilbake på en filmkultur som har forbausende få avvikere.
Denne saken krever abonnement. Du kan tegne års- eller månedsabonnement som gir deg tilgang på nyheter og fordypende artikler på rushprint.no hver eneste dag gjennom hele året. Les mer om våre ulike tilbud her: abonnement.
ABONNEMENT LOGG INN
Ja, hva er det egentlig vi snakker om når vi snakker om talentutvikling?
Å slippe nye stemmer til er en forutsetning for at filmbransjen skal forbli interessant og konkurransedyktig. Men uten klarhet i hva vi mener med talentutvikling, vil styringsdokumentene bli vage, skriver Anders Fristad Rudolph, leder av Mediefabrikken.
