Norsk filminstitutt har i dag flere tiltak og virkemidler som retter seg mot talenter. Vi jobber nå med å gjennomgå alle våre ordninger og tydeliggjøre hva som er NFIs ansvar. Sammen må vi sørge for at nye talenter fanges opp og utvikles, og at norsk film er en levende og nyskapende bransje der også nye stemmer får plass.

Tidligere i oktober etterlyste produsent-studentene ved Den norske filmskolen en strategi for talentutvikling i norsk filmbransje.

Først av alt; gratulerer til filmutdanningenes studenter og alumner med Amandapriser, Oscar-nominasjoner, festivalvinnere, dokumentarsuksesser, kortfilmtriumfer, kino- og dramaserie-suksesser!

Dere preger norsk filmbransje på mange felt, og det er vi i NFI glade for! Vi er også glade for at dere er utålmodige og ambisiøse, og at dere retter søkelyset mot hva som venter når dere går ut av skolen med spørsmålet “hvor er strategien for talentutvikling i norsk filmbransje?” Utfordringen følges opp av Kjetil Lismoen (les innlegg) og Anders Fristad Rudolph (les innlegg), med forskjellige innfallsvinkler. Det viser at spørsmålet som stilles er relevant – og at svarene er mange.

Det pekes spesielt på NFIs talentordning Nye Veier. Vi vil svare på den utfordringen lengre ned i teksten, men først komme med noen betraktninger.

Ansvaret

Vel vitende om at NFIs midler er avgjørende for norsk produksjon, og i særlig grad innen spillefilm (andre formater vokser raskere med betydelig mindre finansiering fra NFI), er det selvsagt viktig å ta stilling til hva NFIs rolle er overfor talenter.

NFI er ikke en utdanningsinstitusjon. Vi har ikke en særskilt forpliktelse til å skape eller videreutvikle talenter alene. Kompetanse- og talentnivået er langt høyere i norsk filmbransje i dag enn for bare få år siden, ikke minst takket være utdanningsinstitusjoner som Den norske filmskolen, Høyskolen i Kristiania, Høgskolen i Volda og de andre film- og medieutdanningene over hele landet. De har ansvaret for opplæring. Etter at utdannelsen er ferdig, er det primært bransjen og studentene selv sitt ansvar å komme i posisjon til å realisere sine prosjekter – enten gjennom å starte egne produksjonsselskap eller søke seg mot de etablerte selskapene. Begge deler er krevende. Målet må være å lage film – bra film. Og å kunne leve av det. Får man til dette for egen maskin eller i mer etablerte strukturer, fører det uansett til vitalisering og fornying. Men man trenger hjelp.

For å sørge for at tilsiget av talent til norsk film er kvalitativt og kvantitativt solid og bærekraftig, må bransjen selv ta initiativ og ansvar for de nye filmskaperne. Det gjør den også. Det er interesse for de nye talentene, og vi har en etablert bransje med interesse for filmens uttrykk og utvikling, som utfordres og ny-tenkes gjennom nye talenter. Det er bransjen som bygger norsk film, med de verktøy som er tilgjengelige.

NFI er ett slikt verktøy. Bransjen kommer til oss, og viser oss verdien av prosjektene og hvordan de vil være med å styrke norsk film kvalitativt og økonomisk – med vår hjelp. NFI stimulerer denne prosessen. Vi er ikke markedet. Vi er ett av flere verktøy i markedet, med avgrenset ansvar, blant annet overfor nye talenter.

Men vi har absolutt felles interesse med bransjen i å se talentene vokse for å sikre norsk films fremtid, og bidrar til dette gjennom flere av våre ordninger.

Tilgang i NFI

Det er fullt mulig for nye talenter å få tilskudd fra NFI. Et lite hjertesukk: Når det oppstår et behov i bransjen etterlyses det ofte en ordning. Her inne, i NFIs gule ganger, opplever vi at det finnes tilgang. Det er bare å søke. Og vi vil gjerne bli utfordret. Vi er både interesserte og nysgjerrige, og har ordninger som er åpne for nye talenter. Vi vil gjerne at talentene og bransjen selv tar initiativ, og tar dette på stort alvor. Men det er ikke nødvendigvis en ordning som trengs, men de gode prosjektene.

Vi opplever det av og til som litt misforstått at for eksempel kravet om track record blokkerer for adgang til statlige midler. Vi ser ofte nye talenter i kortfilmordningen, i dokumentarordningen og i manusordningen, i tillegg til i Nye Veier. Det finnes heller ingen prinsipiell eller faglig motstand mot nye talenter i konsulentordningen for spillefilm. Er prosjektet svært godt, vil det kunne vinne frem i konkurranse med alle andre prosjekter for kino i Norge.

Men konkurransen er beinhard, og kompetanse er viktig. Husk at et godt prosjekt ikke bare er et godt manus, men et helhetlig gjennomtenkt og realistisk prosjekt med profesjonelle rammer. Det er kanskje her nye talenter må arbeide ekstra hardt.

NFI har også en rekke bransjehevende tiltak for alle, inkludert nye talenter. UP er et godt eksempel, der nye kvinnelige talenter gjennomgår et omfattende program for å få realisert sine ambisjoner om skape spillefilm, dramaserier eller dokumentarfilm. I 2020 planlegger vi et UP 2.0 med et bredere mangfoldsperspektiv. Ikke minst skal vi nå sette i gang arbeidet med en felles strategi for talentutvikling og rekruttering i samarbeid med de regionale filmvirksomhetene, Samisk filminstitutt og Talent Norge.  Formålet med denne strategien er å samordne våre oppgaver og tiltak – og sørge for at det finnes tiltak som retter seg mot ulike deler av filmskaperens livsløp.

Ressursene

Den virkelige utfordringen for nye talenter ligger altså i profesjonaliteten i bransjen og nivået på prosjektene nye talenter må konkurrere mot. Et nytt talent må levere svært sterkt, slik som alle andre. Hos spillefilmkonsulentene mottar bare rundt ti prosent av søkerne tilskudd. Hver konsulent har per 2019 ca. 30 millioner hver til utvikling og produksjon av spillefilm. Den viktigste årsaken til at dette beløpet er så begrenset, er den største enkeltstående pengepotten i NFI, nemlig etterhåndstilskuddet (EHT).

I fjor var den på 134 millioner kr. I år ser den ut til å bli langt større.

Det som er igjen av tilskudd i forhåndsstøtte til spillefilmer, inkludert til nye talenter, begrenses i takt med etterhåndsstøttens vekst. Dette gjør konkurransen om å igangsette og realisere prosjekter med kunstnerisk ambisjon, bredde og diversitet, nyskapende prosjekter og prosjekter med høyere kunstnerisk og økonomisk risiko svært tøff. Det er i disse kategoriene nye talenter må konkurrere om de nasjonale midlene. De har tilgang, men konkurrerer altså mot de beste og de mest etablerte. NFIs konsulenter må prioritere de beste prosjektene, og kan ikke bruke konsulentordningen som en talentordning.

Trenger vi en strategi for nye talenter?

Det er vel dette som er spørsmålet. Er det sentralt for NFIs måloppnåelse å ha en strategi for nytt talent? Svaret er, på tross av alle de nevnte utfordringene, og muligens noe harde virkelighetsbeskrivelse, et tydelig ja. Vi er allerede i gang med å utforme den, særlig ved en gjennomgang av våre tilskuddsordninger.

Det blir spurt om vi i vår interne gjennomgang av tilskuddsordningene også tar for oss Nye Veier. Det gjør vi absolutt. Vi går i bunnen av problemstillingene, og ser talentordningene i NFI under ett. Vi har, om det til nå har vært tvil, dyp interesse for nye talenter, og undersøker nå om våre ordninger treffer godt nok. Om de har god effekt for norsk film.

I Nye Veier-ordningen opererer vi med begrepet manifestert talent. Det er noe annet enn nytt talent.

Vi kan tenke at manifesterte talenter allerede har tilgang i konsulentordningen eller markedsordningen. Nye veier har allerede gode resultater med nye talenter, men kanskje ordningen skal være kun for nye talenter? Er det det kunstneriske uttrykket vi vil utvikle hos talentene, eller er det talentene selv? Tar vi for lite risiko med talenter? Hva kan vi bidra med som utdanningsinstitusjonene eller bransjen ikke kan bidra med?

Per i dag vil vi kunne tenke disse tankene, og putte penger bak dem ved å foreslå endringer av våre ordninger – under eksisterende rammer. Vi vil komme med våre forslag på nyåret 2020, og gleder oss  til å diskutere det videre med dere og resten av bransjen.

Så, kjære snart uteksaminerte studenter, vi kan uansett si dette: Dere er sentrale for norsk film. Dere utfordrer bransjen, dere skaper nye uttrykk, dere vil bevege dere annerledes i markedet, og utvikle fremtidens norske audiovisuelle språk og måter å bygge næring på, på alle plattformer. Deres medieforståelse er ny og god, og denne forståelsen ønsker vi å se omformet til korte og lange, serielle og eksperimentelle filmer, i alle formater, på hvilken som helst plattform, slik at norsk film utvikler seg naturlig inn i det nye globale markedet.

Takk for innlegget, takk for utålmodigheten, forventningene og engasjementet. Vi kommer snart tilbake til dere med konkrete forslag.

Lars Løge, avdelingsdirektør utvikling og produksjon i NFI

Elin Erichsen, seksjonsleder for kunstnerisk vurdering i NFI.