Å slippe nye stemmer til er en forutsetning for at filmbransjen skal forbli interessant og konkurransedyktig. Men uten klarhet i hva vi mener med talentutvikling, vil styringsdokumentene bli vage, skriver Anders Fristad Rudolph, leder av Mediefabrikken.
Foto: Thea Hvistendahls «Virgins4Lyfe» ble produsert gjennom FilmLab Norges første kull, med manus av Sofia Lersol Lund og Andrea Berentsen Ottmar som produsent.
Produsentstudentene på Filmskolen spør hvor strategien for talentutvikling i norsk filmbransje er, og hvilke broer som finnes for nyutdannede som ønsker seg inn i bransjen.
De inviterer bransjen til debatt, men adresserer i første rekke Norsk filminstitutt. I påvente av instituttets svar, har jeg lyst til å dele noen perspektiver basert på mange års arbeid med utvikling av unge filmskapere.
Produsentene etterlyser både en strategi og nye tilskuddsordninger for langfilm. Sistnevnte kan være et effektivt virkemiddel for å styrke talentutviklingen, men jeg er enig med Kjetil Lismoen i at vi først av alt må se nærmere på begrepene. Ja, hva er det egentlig vi snakker om når vi snakker om talentutvikling? Mange bruker ordet og mange har et eierskap til det, enten du er en produsent som jobber med etablerte talenter, eller du er et filminstitutt som forvalter tilskuddsordninger som Nye veier. Vi kan også snakke om «emerging talent», de som er på vei inn i bransjen. Slik Mediefabrikken ser det, er det de nyutdannede som i første rekke faller utenfor i mangelen på en helhetlig strategi om talentutvikling.
Uten klarhet i hva vi snakker om, vil styringsdokumentene bli vage, og det kan føre til at ressursene ikke forvaltes på en hensiktsmessig måte. Måten talentutvikling er omtalt på i siste filmmelding En fremtidsrettet filmpolitikk (2014-2015) er et eksempel på det. Der står det at de regionale filmsentrene skal få et tydeligere ansvar for «barn og unge, inkludert talentutvikling og kompetanseheving frem mot høyere utdanning». I samme melding knyttes Norsk filminstitutts arbeid med talentutvikling i første rekke til tilskuddsordningen Nye Veier. Som både produsentstudentene og Lismoen påpeker, er Nye veier i første rekke for etablerte regissører og produsenter. Dersom det er slik at de regionale filmsentrene skal jobbe med talentutvikling fram mot høyere utdanning og/eller profesjonelt virke, og NFI skal jobbe med filmskapere som allerede er godt etablert, hvem skal da jobbe med de nyutdannede som ennå ikke har opparbeidet seg «track record»? Studentenes debattinnlegg er med andre ord betimelig. Hvorfor bruke ressurser på å utdanne så mange som vi gjør, hvis muligheten for å få fotfeste i bransjen i etterkant er minimal.
Det er på mange måter rasjonelt at Norsk filminstitutt sikrer bærekraft i bransjen gjennom krav om «track record» og dermed prioritering av veletablerte filmselskaper og produsenter. Dette er en trygg tenkemåte som gir meg assosiasjoner til oljepolitikken her i landet i møte med det grønne skiftet. Samtidig kan denne tryggheten få store konsekvenser i et lengre perspektiv. Bærekraft må handle om balanse. Det må også gis boltreplass til neste generasjon. Filmbransjen er i et skifte og mer uforutsigbar enn noen gang. Endringsvilje, fleksibilitet og nyskaping vil være avgjørende. Å slippe nye stemmer til er, så vidt jeg kan se, en absolutt nødvendighet for at norsk filmbransje skal fortsette å være interessant og konkurransedyktig.
Mediefabrikken i Akershus fylkeskommune, med tilhold i Filmparken på Jar, har over 30 års erfaring med å utvikle unge filmskapere, både før, under og etter utdanning. Siden 2015 i nært samarbeid med Viken filmsenter. Talentutvikling for oss er kort sagt å legge til rette for utvikling, skape retning og bevegelse i prosjektene filmskaperne jobber med, men også for filmskapernes egen utvikling. Dette gjør vi gjennom alt fra en enkeltstående veiledning, til langvarige prosesser og forløp.
Siden 2015 har Mediefabrikken, i samarbeid med Filmveksthuset Tvibit og flere av de regionale sentrene, og med støtte fra blant andre Talent Norge og Nordisk Film Fonden, gjennomført det nasjonale talentutviklingsprogrammet Filmlab Norge. Filmlab ble etablert for å bidra til å tette gapet mellom endt utdanning og profesjonelt virke. I tillegg til utvikling av spillefilmprosjekter og produksjon av kortfilm har målet for prosjektet vært å gi filmskaperne rammer til å stå sterkere i eget uttrykk, samt å styrke samarbeidsrelasjoner og koblinger til bransjen.
I FilmLab har deltakerne søkt seg inn som et team bestående av regissør, manusforfatter og produsent, og med et spillefilmprosjekt eller en dramaserie som de videreutvikler i løpet av programmet. Teamene har også produsert en kortfilm som tar utgangspunkt i prosjektet de søkte seg inn med. I desember avslutter vi tredje og foreløpig siste runde. Drømmen for deltakerne i FilmLab har også vært å debutere innenfor lengre formater. I hvor stor grad FilmLab vil ha bidratt til å realisere disse drømmene vil vi se tydeligere etterhvert, men allerede nå ser vi at flere av deltakerne har styrket sin posisjon i bransjen. Helt konkret har FilmLab, i samarbeid med tilsvarende programmer i Sverige, bidratt til å etablere Scandinavian Debut Pitch under New Nordic Films i Haugesund, hvor nyutdannede regissører og produsenter pitcher sine spillefilmprosjekter. Pitchen har blitt arrangert tre ganger, alle tre med FilmLab-prosjekter som vinnere. Gjennom dette arrangementet har flere også nådd ut på internasjonale arenaer med sine prosjekter.
Vi gjennomfører nå en grundig evaluering av prosjektet, og forhåpentligvis vil det videreføres i en eller annen form. Med støtte fra Talent Norge og Nordisk Film Fonden, har Arbeidsforskningsinstituttet gjennomført et følgeforskningsprosjekt på FilmLab, der de har sett nærmere på hvordan det jobbes med talentutvikling i programmet. Dette deler vi gjerne videre når prosjektet er avsluttet.
Én grunn til at unge produsenter fort ender opp i etablerte selskaper, er at det finnes få ordninger og insentiver som bidrar til at de i større grad kan stå på egne ben. Dette er noe bransjen og alle som jobber med talentutvikling må se nærmere på, og gjøre noe med.
På nyåret vil Mediefabrikken sette i gang en ny satsing for unge produsenter med øremerkede midler fra Akershus fylkeskommune. Vi kommer til å gå i dialog med produsenter om barrierene de møter på vei inn i bransjen. Videre vil vi teste ut ulike insentiver og tiltak som kan bidra til å styrke produsentenes prosjekter, samarbeidsrelasjoner, nettverk og kompetanse. Satsingen har en ramme på 2 millioner kroner, og vil vare frem til 2022. Resultatene vil samles i en utredning som vi håper vil bidra til å sikre varige insentiver for unge produsenter og nyetablerte selskaper.
I Norsk filminstitutts Handlingsplan for inkludering og representativitet i norsk film og filmkultur 2019 – 2023 øyner vi håp om strategiske avklaringer. Ett av tiltakene som foreslås der er at Norsk filminstitutt «i samarbeid med de regionale filmverksemdene, Samisk filminstitutt og Talent Norge skal lage ein felles strategi for talentutvikling og rekruttering av underrepresenterte grupper». Målsettingene NFI har satt for dette tiltaket lover godt for at vi klarer å utvikle en helhetlig strategi for talentutvikling på filmfeltet. Å se representasjon, rekruttering og talentutvikling i sammenheng er et godt grep. Vi venter i spenning på dette arbeidet, og bidrar mer enn gjerne!
Anders Fristad Rudolph er leder av Mediefabrikken
Å slippe nye stemmer til er en forutsetning for at filmbransjen skal forbli interessant og konkurransedyktig. Men uten klarhet i hva vi mener med talentutvikling, vil styringsdokumentene bli vage, skriver Anders Fristad Rudolph, leder av Mediefabrikken.
Foto: Thea Hvistendahls «Virgins4Lyfe» ble produsert gjennom FilmLab Norges første kull, med manus av Sofia Lersol Lund og Andrea Berentsen Ottmar som produsent.
Produsentstudentene på Filmskolen spør hvor strategien for talentutvikling i norsk filmbransje er, og hvilke broer som finnes for nyutdannede som ønsker seg inn i bransjen.
De inviterer bransjen til debatt, men adresserer i første rekke Norsk filminstitutt. I påvente av instituttets svar, har jeg lyst til å dele noen perspektiver basert på mange års arbeid med utvikling av unge filmskapere.
Produsentene etterlyser både en strategi og nye tilskuddsordninger for langfilm. Sistnevnte kan være et effektivt virkemiddel for å styrke talentutviklingen, men jeg er enig med Kjetil Lismoen i at vi først av alt må se nærmere på begrepene. Ja, hva er det egentlig vi snakker om når vi snakker om talentutvikling? Mange bruker ordet og mange har et eierskap til det, enten du er en produsent som jobber med etablerte talenter, eller du er et filminstitutt som forvalter tilskuddsordninger som Nye veier. Vi kan også snakke om «emerging talent», de som er på vei inn i bransjen. Slik Mediefabrikken ser det, er det de nyutdannede som i første rekke faller utenfor i mangelen på en helhetlig strategi om talentutvikling.
Uten klarhet i hva vi snakker om, vil styringsdokumentene bli vage, og det kan føre til at ressursene ikke forvaltes på en hensiktsmessig måte. Måten talentutvikling er omtalt på i siste filmmelding En fremtidsrettet filmpolitikk (2014-2015) er et eksempel på det. Der står det at de regionale filmsentrene skal få et tydeligere ansvar for «barn og unge, inkludert talentutvikling og kompetanseheving frem mot høyere utdanning». I samme melding knyttes Norsk filminstitutts arbeid med talentutvikling i første rekke til tilskuddsordningen Nye Veier. Som både produsentstudentene og Lismoen påpeker, er Nye veier i første rekke for etablerte regissører og produsenter. Dersom det er slik at de regionale filmsentrene skal jobbe med talentutvikling fram mot høyere utdanning og/eller profesjonelt virke, og NFI skal jobbe med filmskapere som allerede er godt etablert, hvem skal da jobbe med de nyutdannede som ennå ikke har opparbeidet seg «track record»? Studentenes debattinnlegg er med andre ord betimelig. Hvorfor bruke ressurser på å utdanne så mange som vi gjør, hvis muligheten for å få fotfeste i bransjen i etterkant er minimal.
Det er på mange måter rasjonelt at Norsk filminstitutt sikrer bærekraft i bransjen gjennom krav om «track record» og dermed prioritering av veletablerte filmselskaper og produsenter. Dette er en trygg tenkemåte som gir meg assosiasjoner til oljepolitikken her i landet i møte med det grønne skiftet. Samtidig kan denne tryggheten få store konsekvenser i et lengre perspektiv. Bærekraft må handle om balanse. Det må også gis boltreplass til neste generasjon. Filmbransjen er i et skifte og mer uforutsigbar enn noen gang. Endringsvilje, fleksibilitet og nyskaping vil være avgjørende. Å slippe nye stemmer til er, så vidt jeg kan se, en absolutt nødvendighet for at norsk filmbransje skal fortsette å være interessant og konkurransedyktig.
Mediefabrikken i Akershus fylkeskommune, med tilhold i Filmparken på Jar, har over 30 års erfaring med å utvikle unge filmskapere, både før, under og etter utdanning. Siden 2015 i nært samarbeid med Viken filmsenter. Talentutvikling for oss er kort sagt å legge til rette for utvikling, skape retning og bevegelse i prosjektene filmskaperne jobber med, men også for filmskapernes egen utvikling. Dette gjør vi gjennom alt fra en enkeltstående veiledning, til langvarige prosesser og forløp.
Siden 2015 har Mediefabrikken, i samarbeid med Filmveksthuset Tvibit og flere av de regionale sentrene, og med støtte fra blant andre Talent Norge og Nordisk Film Fonden, gjennomført det nasjonale talentutviklingsprogrammet Filmlab Norge. Filmlab ble etablert for å bidra til å tette gapet mellom endt utdanning og profesjonelt virke. I tillegg til utvikling av spillefilmprosjekter og produksjon av kortfilm har målet for prosjektet vært å gi filmskaperne rammer til å stå sterkere i eget uttrykk, samt å styrke samarbeidsrelasjoner og koblinger til bransjen.
I FilmLab har deltakerne søkt seg inn som et team bestående av regissør, manusforfatter og produsent, og med et spillefilmprosjekt eller en dramaserie som de videreutvikler i løpet av programmet. Teamene har også produsert en kortfilm som tar utgangspunkt i prosjektet de søkte seg inn med. I desember avslutter vi tredje og foreløpig siste runde. Drømmen for deltakerne i FilmLab har også vært å debutere innenfor lengre formater. I hvor stor grad FilmLab vil ha bidratt til å realisere disse drømmene vil vi se tydeligere etterhvert, men allerede nå ser vi at flere av deltakerne har styrket sin posisjon i bransjen. Helt konkret har FilmLab, i samarbeid med tilsvarende programmer i Sverige, bidratt til å etablere Scandinavian Debut Pitch under New Nordic Films i Haugesund, hvor nyutdannede regissører og produsenter pitcher sine spillefilmprosjekter. Pitchen har blitt arrangert tre ganger, alle tre med FilmLab-prosjekter som vinnere. Gjennom dette arrangementet har flere også nådd ut på internasjonale arenaer med sine prosjekter.
Vi gjennomfører nå en grundig evaluering av prosjektet, og forhåpentligvis vil det videreføres i en eller annen form. Med støtte fra Talent Norge og Nordisk Film Fonden, har Arbeidsforskningsinstituttet gjennomført et følgeforskningsprosjekt på FilmLab, der de har sett nærmere på hvordan det jobbes med talentutvikling i programmet. Dette deler vi gjerne videre når prosjektet er avsluttet.
Én grunn til at unge produsenter fort ender opp i etablerte selskaper, er at det finnes få ordninger og insentiver som bidrar til at de i større grad kan stå på egne ben. Dette er noe bransjen og alle som jobber med talentutvikling må se nærmere på, og gjøre noe med.
På nyåret vil Mediefabrikken sette i gang en ny satsing for unge produsenter med øremerkede midler fra Akershus fylkeskommune. Vi kommer til å gå i dialog med produsenter om barrierene de møter på vei inn i bransjen. Videre vil vi teste ut ulike insentiver og tiltak som kan bidra til å styrke produsentenes prosjekter, samarbeidsrelasjoner, nettverk og kompetanse. Satsingen har en ramme på 2 millioner kroner, og vil vare frem til 2022. Resultatene vil samles i en utredning som vi håper vil bidra til å sikre varige insentiver for unge produsenter og nyetablerte selskaper.
I Norsk filminstitutts Handlingsplan for inkludering og representativitet i norsk film og filmkultur 2019 – 2023 øyner vi håp om strategiske avklaringer. Ett av tiltakene som foreslås der er at Norsk filminstitutt «i samarbeid med de regionale filmverksemdene, Samisk filminstitutt og Talent Norge skal lage ein felles strategi for talentutvikling og rekruttering av underrepresenterte grupper». Målsettingene NFI har satt for dette tiltaket lover godt for at vi klarer å utvikle en helhetlig strategi for talentutvikling på filmfeltet. Å se representasjon, rekruttering og talentutvikling i sammenheng er et godt grep. Vi venter i spenning på dette arbeidet, og bidrar mer enn gjerne!
Anders Fristad Rudolph er leder av Mediefabrikken
