Etterspør sterkere norsk engasjement i EFA

Etterspør sterkere norsk engasjement i EFA

Det europeiske filmakademiet har økt trykket på opphavsrett, menneskerettigheter og mangfold. Det norske engasjementet gjennom EFA burde derfor vært sterkere, mener Jan Erik Holst, som her rapporterer fra årets generalforsamling.

Foto fra årets prisutdeling, der bl.a Werner Herzog (i midten) ble tildelt ærespris

Det europeiske filmakademiet ble startet i 1988, under det europeiske filmåret, parallelt med EUs ulike filmutviklingsprogram og kort tid før det europeiske co-produksjonsfondet Eurimages ble etablert. Akademiet hadde sin 32. generalforsamling i Berlin nå sist helg, der fire sentrale saker i EFAs stadig mer radikaliserte dagsorden ble kunngjort: Et program for menneskerettigheter i samarbeid med IDFA i Amsterdam og Rotterdam-festivalen; et program for å få et høyere antall kvinnelige filmkunstnere og filmarbeidere med i akademiet; et program for et grønnere EFA i det daglige praktiske liv (i år konkretisert med mindre papir/printer av sakspapirer på generalforsamlingen og kun vegetarisk mat på mottagelsen) og et nytt sterkt fokus på filmbransjens «værstingsrolle» med hensyn til CO2-utslipp fra flyreiser o.a.

Den avgående styrelederen Agnieszka Holland holdt et gripende innlegg under årsmøtet om den populistiske og nasjonalistiske fremmarsjen i Europa, ikke minst i hennes eget hjemland Polen. Her berørte hun hvordan det påvirker kunstnerisk virksomhet og filmproduksjon, og konkluderte med viktigheten av å ha konstant aktivitet for å fremme menneskerettigheter, ikke minst sett i lys av akademiets mangeårige innsats for å frigi fengslede regissører i Russland og Ukraina. Hennes etterfølger, den irske produsenten Mike Downey, var opptatt av utslipps-spørsmålet og sa at dette kom til å bli kanskje det viktigste spørsmålet i europeiske film fremover.

Ikke mange av de over 50 norske medlemmene hadde funnet veien til Berlin denne gangen. Det føltes litt ensomt å sitte der på vegne av Norge, med et filminstitutt som ikke en gang gidder å støtte opp under akademiet, slik de fleste andre europeiske institutter gjør.

Etter hvert kom det imidlertid flere medlemmer til, for å delta i debatten om EFA og Eurimages og den senere prisutdelingen hvor Blindsone var nominert. Vi får håpe et den nye ledelsen i Norsk filminstitutt setter seg inn i aktiviteten og melder seg på som sponsor. Signaler fra utlandsseksjonen i NFI er i alle fall at de ønsker å ta del i akademiets virksomhet på en annen og bedre måte enn tidligere. Norge har kun arrangert to styremøter for EFA i akademiets over 30-årige historie og vi har aldri vært vertskap for prisutdelingen, som forøvrig finner sted i Reykjavik neste år. Islendingene presenterte forøvrig et glimrende oppspill til denne på fredagens mottagelse.

Men økt tilstedeværelse i Europa krever også innsats fra de norske medlemmene. Europeisk film er viktig i den rivende medieutviklingen vi nå er inne i og norske serier som Skam og Okkupert har satt landet på kartet langt utover i Europa. Det krever oppfølging, deltakelse og innsats i akademiets ulike program, samt finansiering fra NFI på kulturelle og kunstneriske områder, ikke bare på spillefilmsiden til ledende festivaler.

Jan Erik Holst er forfatter og redaktør Hans nyeste bok, «To liv – Zwei Leben», er en antologi som beskriver norsk-tysk gjensidig kulturell påvirkning på filmområdet.

Relaterte saker:

The Favourite dominerte European Film Awards

Polanski-affæren overskygger Den europeiske filmprisen

Etterspør sterkere norsk engasjement i EFA

Etterspør sterkere norsk engasjement i EFA

Det europeiske filmakademiet har økt trykket på opphavsrett, menneskerettigheter og mangfold. Det norske engasjementet gjennom EFA burde derfor vært sterkere, mener Jan Erik Holst, som her rapporterer fra årets generalforsamling.

Foto fra årets prisutdeling, der bl.a Werner Herzog (i midten) ble tildelt ærespris

Det europeiske filmakademiet ble startet i 1988, under det europeiske filmåret, parallelt med EUs ulike filmutviklingsprogram og kort tid før det europeiske co-produksjonsfondet Eurimages ble etablert. Akademiet hadde sin 32. generalforsamling i Berlin nå sist helg, der fire sentrale saker i EFAs stadig mer radikaliserte dagsorden ble kunngjort: Et program for menneskerettigheter i samarbeid med IDFA i Amsterdam og Rotterdam-festivalen; et program for å få et høyere antall kvinnelige filmkunstnere og filmarbeidere med i akademiet; et program for et grønnere EFA i det daglige praktiske liv (i år konkretisert med mindre papir/printer av sakspapirer på generalforsamlingen og kun vegetarisk mat på mottagelsen) og et nytt sterkt fokus på filmbransjens «værstingsrolle» med hensyn til CO2-utslipp fra flyreiser o.a.

Den avgående styrelederen Agnieszka Holland holdt et gripende innlegg under årsmøtet om den populistiske og nasjonalistiske fremmarsjen i Europa, ikke minst i hennes eget hjemland Polen. Her berørte hun hvordan det påvirker kunstnerisk virksomhet og filmproduksjon, og konkluderte med viktigheten av å ha konstant aktivitet for å fremme menneskerettigheter, ikke minst sett i lys av akademiets mangeårige innsats for å frigi fengslede regissører i Russland og Ukraina. Hennes etterfølger, den irske produsenten Mike Downey, var opptatt av utslipps-spørsmålet og sa at dette kom til å bli kanskje det viktigste spørsmålet i europeiske film fremover.

Ikke mange av de over 50 norske medlemmene hadde funnet veien til Berlin denne gangen. Det føltes litt ensomt å sitte der på vegne av Norge, med et filminstitutt som ikke en gang gidder å støtte opp under akademiet, slik de fleste andre europeiske institutter gjør.

Etter hvert kom det imidlertid flere medlemmer til, for å delta i debatten om EFA og Eurimages og den senere prisutdelingen hvor Blindsone var nominert. Vi får håpe et den nye ledelsen i Norsk filminstitutt setter seg inn i aktiviteten og melder seg på som sponsor. Signaler fra utlandsseksjonen i NFI er i alle fall at de ønsker å ta del i akademiets virksomhet på en annen og bedre måte enn tidligere. Norge har kun arrangert to styremøter for EFA i akademiets over 30-årige historie og vi har aldri vært vertskap for prisutdelingen, som forøvrig finner sted i Reykjavik neste år. Islendingene presenterte forøvrig et glimrende oppspill til denne på fredagens mottagelse.

Men økt tilstedeværelse i Europa krever også innsats fra de norske medlemmene. Europeisk film er viktig i den rivende medieutviklingen vi nå er inne i og norske serier som Skam og Okkupert har satt landet på kartet langt utover i Europa. Det krever oppfølging, deltakelse og innsats i akademiets ulike program, samt finansiering fra NFI på kulturelle og kunstneriske områder, ikke bare på spillefilmsiden til ledende festivaler.

Jan Erik Holst er forfatter og redaktør Hans nyeste bok, «To liv – Zwei Leben», er en antologi som beskriver norsk-tysk gjensidig kulturell påvirkning på filmområdet.

Relaterte saker:

The Favourite dominerte European Film Awards

Polanski-affæren overskygger Den europeiske filmprisen

MENY