Hvorfor i all verden kan ikke vi tilby noe liknende?

Hvorfor i all verden kan ikke vi tilby noe liknende?

NFI-ledelsen søker nå å fase ut en rekke filmkulturelle tilskuddsordninger, samt andre grunnleggende aktiviteter. Montro om de lærte noe av mønstringen av norsk film i Frankfurt, spør Jan Erik Holst.

Foto: Det som en gang het Norsk filmmuseum

I ettermiddag åpner Venneforeningens seminar om ABE-reformen og NFI i kinoen Tancred i Filmens Hus. Tiltaket har vært nødvendig for å få Bransjerådet og Stortingets kulturkomité i tale, for å kunne legge en ny strategi for filminstituttet. Det bør bli en filmfaglig forankret strategi, med vekt på samspillet mellom utvikling, produksjon, distribusjon, formidling og kulturell aktivitet. Den nåværende ledelsen i instituttet, med Kulturdepartementet på armlengdes avstand – en delegering helt uten oppfølging – søker nå å fase ut en rekke filmkulturelle og for produksjonen grunnleggende aktiviteter, som manusutvikling, rekrutteringsstipend, utstillinger, kortfilm-presentasjoner og filmuker i utlandet.

Jeg har nylig vært i Frankfurt, på bokmessen, hvor Deutsches Filminstitut und Museum – merk dere navnet – har gjennomført et stort norsk filmhistorisk program, antagelig de siste filmukene som NFI’s mangeårige fagansvarlig Astri Dehli Blindheim har lagt opp til, før «moderniseringen» i Dronningens gate tar over.

I september var det en serie med Bent Hamers filmer, han har jo samprodusert de fleste med Tyskland. Dernest, nå i oktober, en hel måned med norske filmhistoriske klassikere, fra Laila og Gjest Baardsen, via Ni liv, Ung flukt, Jakten, Arven, Løperjenten, Telegrafisten og Budbringeren  til Jan Knutzens fine filmessays og Erik Poppes Utøya 22 juli. Til sist premiere på Elsa Kvammes nye film om Jan Erik Vold, Sorry brødre, det ble meg.

I DFI&M ser man en unik utstilling over to plan, om filmens grunnleggende optiske og mekaniske verden, sammen med en moderne presentasjon av den digitale revolusjon. Apparater og innretninger fra forrige århundre-skifte og fra i dag har mye til felles. Nickelodeons og flipperspill, thaumatroper og dataspill leker side om side. DFI&M har dessuten en imponerende bok- og dvd-handel, som inspirerer.

Hvorfor i all verden kan ikke Oslo tilby noe liknende? Forstår man ikke at det nødvendige samspillet mellom et Cinematek, som vi heldigvis fremdeles har, samt utstillinger og bokhandel, inspirerer den kommende generasjon til nye og spennende ideer og filmutviklinger?

Deltagerne på seminaret kan også nyte kurator Ida Meyns to siste utstillinger i Filmens Hus, om de norske filmdivaene – i Kafeens Blekenrom – og i 2. etg. hvor hennes nyeste og siste (?) utstilling om FILMELSKERNE, portrettbilder av et særegen folkeslag som speiler mangfoldet av Cinematekets publikum. Få med dere utstillingene, snart kan det hele være over. Verken Blindheim eller Meyn finner sine stillinger eller sine arbeidsområder igjen i den nye organisasjons-planen. En merkelig politikk er nå i ferd med å utvikle seg i Dronningens gate.

Jan Erik Holst er forfatter og redaktør.

Hvorfor i all verden kan ikke vi tilby noe liknende?

Hvorfor i all verden kan ikke vi tilby noe liknende?

NFI-ledelsen søker nå å fase ut en rekke filmkulturelle tilskuddsordninger, samt andre grunnleggende aktiviteter. Montro om de lærte noe av mønstringen av norsk film i Frankfurt, spør Jan Erik Holst.

Foto: Det som en gang het Norsk filmmuseum

I ettermiddag åpner Venneforeningens seminar om ABE-reformen og NFI i kinoen Tancred i Filmens Hus. Tiltaket har vært nødvendig for å få Bransjerådet og Stortingets kulturkomité i tale, for å kunne legge en ny strategi for filminstituttet. Det bør bli en filmfaglig forankret strategi, med vekt på samspillet mellom utvikling, produksjon, distribusjon, formidling og kulturell aktivitet. Den nåværende ledelsen i instituttet, med Kulturdepartementet på armlengdes avstand – en delegering helt uten oppfølging – søker nå å fase ut en rekke filmkulturelle og for produksjonen grunnleggende aktiviteter, som manusutvikling, rekrutteringsstipend, utstillinger, kortfilm-presentasjoner og filmuker i utlandet.

Jeg har nylig vært i Frankfurt, på bokmessen, hvor Deutsches Filminstitut und Museum – merk dere navnet – har gjennomført et stort norsk filmhistorisk program, antagelig de siste filmukene som NFI’s mangeårige fagansvarlig Astri Dehli Blindheim har lagt opp til, før «moderniseringen» i Dronningens gate tar over.

I september var det en serie med Bent Hamers filmer, han har jo samprodusert de fleste med Tyskland. Dernest, nå i oktober, en hel måned med norske filmhistoriske klassikere, fra Laila og Gjest Baardsen, via Ni liv, Ung flukt, Jakten, Arven, Løperjenten, Telegrafisten og Budbringeren  til Jan Knutzens fine filmessays og Erik Poppes Utøya 22 juli. Til sist premiere på Elsa Kvammes nye film om Jan Erik Vold, Sorry brødre, det ble meg.

I DFI&M ser man en unik utstilling over to plan, om filmens grunnleggende optiske og mekaniske verden, sammen med en moderne presentasjon av den digitale revolusjon. Apparater og innretninger fra forrige århundre-skifte og fra i dag har mye til felles. Nickelodeons og flipperspill, thaumatroper og dataspill leker side om side. DFI&M har dessuten en imponerende bok- og dvd-handel, som inspirerer.

Hvorfor i all verden kan ikke Oslo tilby noe liknende? Forstår man ikke at det nødvendige samspillet mellom et Cinematek, som vi heldigvis fremdeles har, samt utstillinger og bokhandel, inspirerer den kommende generasjon til nye og spennende ideer og filmutviklinger?

Deltagerne på seminaret kan også nyte kurator Ida Meyns to siste utstillinger i Filmens Hus, om de norske filmdivaene – i Kafeens Blekenrom – og i 2. etg. hvor hennes nyeste og siste (?) utstilling om FILMELSKERNE, portrettbilder av et særegen folkeslag som speiler mangfoldet av Cinematekets publikum. Få med dere utstillingene, snart kan det hele være over. Verken Blindheim eller Meyn finner sine stillinger eller sine arbeidsområder igjen i den nye organisasjons-planen. En merkelig politikk er nå i ferd med å utvikle seg i Dronningens gate.

Jan Erik Holst er forfatter og redaktør.

MENY