Det kan virke som det hersker en gammeldags og jålete elitistisk holdning blant enkelte filmanmeldere og NFI-ansatte som skaper et motsetningsforhold mellom små og store filmer, skriver Lars Gudmestad. Det er poengløst og skadelig.
Er dårlig kvalitet ensbetydende med store filmer?
Hvem er redd for ytringsfriheten?
HUMAN dokumentarfilmfestival må berømmes for å sette spørsmålet om kunstnerisk ytringsfrihet på dagsorden etter de økonomiske og rettslige truslene mot teaterstykket ”Ways of seeing”. Dette er en kamp for ytringsfriheten som i høyeste grad også angår norske filmskapere, mener Jostein Brå Oksavik.
Hvem bør få den viktigste jobben i norsk film?
Til høsten går åremålet til direktøren for Norsk filminstitutt ut. En ny ansettelse er noe bransjen bør engasjere seg sterkere i, mener Finn Gjerdrum. Mer enn noen gang trenger vi en dynamisk leder av instituttet.
Den magiske brøken
Bak Norsk filminstitutts nye tall om kjønnsbalansen skjuler det seg en utvikling over tid som går for sakte, mener Monica Boracco, forbundsleder i Dramatikerforbundet. Tallene for premierefilmene på kino har ikke bedret seg for kvinner i nøkkelposisjoner dersom vi ser på NFI´s tall for årene 2011-2018.
– Det handler om prinsipper, ikke penger
NRK som produsent kan ikke godta prinsippet om at en fagforening skal bestemme forvaltningen av eierskapet. Dette er et prinsipp som dreier seg om noe helt annet enn penger, mener dramasjef Ivar Køhn om den pågående konflikten med Norsk filmforbund.
Med norsk film som premissleverandør
«Tusen ganger god natt» og «Cold pursuit» har vært norsk-initierte prosjekter som utvikler og utfordrer norske talenter, både på manus, regi og vesentlige fagfunksjoner, skriver Finn Gjerdrum som svar til Sigmund Elias Holm. Det gjorde ikke Mission Impossible 6.
– Norsk film trenger mer, ikke mindre, internasjonalt samarbeid
Istedenfor å bekymre seg over hvorvidt det er stas med Tom Cruise på Preikestolen, bør produsent Finn Gjerdrum heller bekymre seg over hvordan norsk filmpolitikk nå for alvor sakker akterut, mener Sigmund Elias Holm i Vestnorsk filmkommisjon.
– Insentivordningen bør prioritere det norskproduserte
Insentivordningen bør prioritere internasjonale filmer og serier som er utviklet i Norge, mener produsent Finn Gjerdrum. På den måten oppfyller støtteordningen formålene for både den overordnede filmpolitikken og for insentivordningen spesielt.
Når kommer dramakrakket?
2018 har vært et formidabelt år for norsk tv-drama. Nå er vi best i verden, sier vi. Dramaavdelingene skyter opp som paddehatter, og alle vil ha tv-drama. Så hva kan gå galt? Kommer det et dramakrakk, og hvordan vil det oppleves for bransjen?
Ja, la oss snakke mer om filmkunst!
I sin kommentar til Kulturmeldingen stiller Kjetil Lismoen spørsmålet «Snakker vi noen gang om kvalitet og filmkunst?» I Norsk filminstitutt er svaret klart ja. Vi har de siste månedene jobbet med å lage kriterier som verktøy for å definere kvaliteten på prosjekter som søker om støtte, forteller talentrådgiver Kari Moen Kristiansen og direktør Sindre Guldvog i NFI.
Stories we (choose NOT to) tell
Strukturell diskriminering i filmbransjen er et reellt problem, skriver produsent Khalid Maimouni. ”Jeg har ofte blitt oppfordret av NFI til å gi fra meg mine spillefilmprosjekter til mer erfarne produsenter – noe som de facto betyr at det skal gis til en produsent med norskklingende navn”.
Om form, samtid og #metoo
Hva forteller 60 søknader om norsk kortfilm? Og hvilke utfordringer møter filmskapere i dagens Norge? Nytilsatt kortfilmkonsulent Lars Daniel Krutzkoff Jacobsen skriver her om sine inntrykk etter sin første runde i høst med utviklings- og produksjonssøknader.
Vil filmbransjen henge med?
Norske minoriteter foran og bak kamera kan ikke bare bli fikenblader for en byråkrati-styrt politikk. Endringene i filmbransjen må favne dypere, skriver Igor Devold med et skråblikk på NFIs mangfoldsseminar.
Hva vil NRK med filmen?
Det er lenge siden NRK har tatt sin rolle som kringkaster for lang-, kort- og dokumentarfilm på alvor, mener Kjetil Lismoen. Vi trenger et NRK som har is i magen og noen kulturpolitiske prinsipper i bånn.
– Norsk filminstitutt mangler retning og evne til prioriteringer
Vi har lenge etterlyst relle styringssignaler fra både Kulturdepartementet og Norsk filminstitutt. Med Riksrevisjonens rapport er det håp om endringer. Men jeg frykter alt blir som før, skriver produsent Stein B. Kvae – mer byråkrati i stedet for bedre byråkrati.
Skyldes mangelen på profesjonalitet uvitenhet eller uvilje?
Skuespiller Markus Scarth Tønseth er ikke alene om det han opplever i film- og tv-bransjen, skriver Knut Alfsen i Norsk Skuespillerforbund, som her varsler en større undersøkelse for å kartlegge forholdene.
